Jeg er 45 år, driver med prøverørsforsøk i Danmark da min samboer ikke har barn. Denne prosessen er fryktelig slitsom både fysisk og mentalt. Vi holder oss godt i form ved løping, sykling, orientering og ski. Sambo er over snittet godt trent, mens jeg var godt trent for et par år siden. Men denne prossesen gjør at man blir veldig sliten av alle hormonene man stapper i kroppen. Jeg trener nesten hver dag i perioder, men så kommer tiden etter egginnsett og da må jeg ligge på sofaen i 14 dager og ruge. 😉 Da er det sinnsykt hardt å komme opp av sofaen igjen. Og kiloene bare renner på fordi man spiser like mye selv om man ikke trener….:-P Men får se på dette som et prosjekt og at målet er komme skikkelig tilbake i form når alt er ferdig, hvis vi lykkes…;-)
Vi løper mest i skogen, hver søndag formiddag hele året løper vi langtur med en lokal turlangrennsgruppe, ca 14-15 km i rolig tempo.
Jeg vet at kroppen min responderer veldig bra på hard styrketrening og intervall. Jeg har shapet kroppen før på veldig kort tid, med mye tid i styrkestudioet går det cm vekk fra kroppen i rekordfart, så jeg vet oppskriften…bare å få den ut i livet. Enn så lenge må jeg løpe og sykle.
Blir jeg ikke gravid…blir det hvertfall masse sykkelritt neste år og full gass 😉
Jeg lurer på hva alle vil si hvis vi lykkes med prosjektet vårt 😉 Vi sier til oss selv at det kan vi ikke tenke på, hva vi gjør er vår “business”… Men det er klart at mange kommer til å ha mange meninger om vårt valg, og sikkert mange veldig negative, jeg vet jo at veldig mange kommer til å synes dette er veldig koselig også. Jeg er en person som bryr meg veldig om hva andre tenker om det jeg gjør, så jeg prøver å stålsette meg og forberede meg på det negative.
Jeg har jo fått smake litt på det da jeg skulle fortelle det til min mor…hun var IKKE positiv. Hun synes dette var noe ordentlig tull!!! Det ble mye sinne og tårer på veg hjem. Hun verken spør hvordan jeg har det eller hvordan det går i behandlingen. Det er akkurat som om hun tror det vil forsvinne bare vi ikke snakker om det. Tror hun håper vi ikke får det til 🙁
Jeg må si jeg grugleder meg til dagen vi slipper bomben (hvis vi lykkes).
Hvis det blir positivt denne gangen, er vi ca 11 uker på julaften, men vet ikke om jeg orker å ødelgge julaften ved å fortelle det da…men det er langt frem i tid. Kanskje kommer vi aldri dit, men jeg tenker på det hver dag.
Hei alle sammen 😉 Tiden etter siste forsøk har vært travel, men det har vært godt også for da får ikke tankene gnage så mye. Alle som har vært gjennom en litt lengre forsøksperiode vet at dette er fryktelig slitsomt..fysisk og psykisk. Vi må reise langt hver gang og det tar på, selv om vi prøver å kose oss når vi er i Århus.
Jeg sliter veldig med en nedslitt nakke så jobber ikke helt fullt for tiden, det er helt greit (har aldri vært sykemeld før i mitt liv)…har ikke dårlig samvittighet for det når jeg nå om noen dager fyller 45 år. Men det får meg også til å tenke at dette kommer til å bli slitsomt både mer prøving, svangerskap (hvis vi får det til), og småbarns tid. Men vi er i knallform begge to sånn treningsmessig. Vi kan løpe 2 timer i skogen uten problem, vi sykler 4,5,6 og 7 mil. Og vi gjør det ofte….;-) Jeg elsker turene med min kjære. <3
Nå har jeg begynt på nesespray igjen (den forhatte nesesprayen) som gjør at det kommer ukontrollerte svettetokter….men det roer seg ned når sprøytene begynner om noen 1 uke eller noen slikt…jeg begynner på sprøyter (Menopur) den 8.10, det blir spennende for da vet jeg at ikke er lenge til vi drar.
Jeg har regnet ut at uttak blir rundt 20-21 oktober og det er ikke lenge til 😉 Dr:Huseby sa at alt så fint ut, det lå noen fine egg i startgropa og slimhinnen så tykk og fin ut. Vi har bestillt både microinseminasjon (hjelper sædcella inn i egget), og AHA hatching (de etser et lite hull på egget så det skal feste seg lettere) så da blir det spennende.
Jeg har også tatt steget fra å ha langt hår til å klippe meg kort….væææh ;-D ;-D Det var deilig men veldig uvant…sparer sikkert ut igjen 😉
Da har jeg snakket med legen på Maigaard. Han kunne ikke forstå hvorfor det ikke ble noe befruktning denne gangen. Eggene så fine ut og sædprøven var langt over gjennomsnittet bra i forhold til hva som vanligvis blir levert. (Det er jo ikke værst ). Vi har jo vært gravide mange ganger, men det kunne hende at membranen var for tykk til at sædcellene kom gjennom.
Vi skal bare fortsette med det samme menstruasjonen kommer. Men går tilbake til Gonal-F men 300iu dose pr dag istedet for 225iu. Da vi hadde ganske bra resultater med det.
Vi kunne ikke forvente å få ut mer enn 2-4 egg, men vi skal ta både ISCI (microinseminasjon) og AHA Hatching (Etser hull på mebranen slik at egget fester seg lettere).
Kontrakten sier at “Kontrakt på 3 behandlinger giver ret til op til 3 gennemførte behandlinger med ægoplægning eller i alt 5 påbegyndte behandlinger.”.
Så det vil si at denne behandlingen ikke gjelder da det ikke ble satt egg tilbake, dette var positivt. Da slipper man å bli stresset fordi man bare har 1 forsøk igjen.
Da er det jo håp enda da. Vi har jo lyst til å kjøre på med både microinseminasjon (ISCI, de hjelper sædcellen inn i egget) og hatching (De etser hull på membranen for at det lettere skal feste seg), fordi vi føler at tiden løper fra oss. Har sendt mail til Maigaard med masse spørsmål i dag så får vi se hva John Kirk svarer på det 😉
Vi var så positive denne gangen….alt lå til rette….men skuffelsen var enorm. Alt dette for ingenting 🙁
Vi fikk ut 2 egg men det skjedde ingen befruktning, og legen vet bare ikke hvorfor. Alt så fint ut, eggene var fine, sædprøven var fin…men det gikk ikke.
Vi vil bare hjem men Maigaard ville ha et møte med oss i morgen. Så lurer på hva de vil ha møte om.
Vi lurer på hvorfor de ikke bare gjennom fører all disponibel behandling med en gang, ivf, isci, hatching osv…i og med at vi er eldre og alt er vanskeligere.
Det er tungt og igjen gå igjennom dette. All medisinering, svettetokter, humørsvingninger og vondter og ikke minst kostnadene ved å reise ned hit mange ganger.
Men vi reiser oss jo igjen, vi vil jo prøve en siste gang….men nå er alt bare trist 🙁
Jeg var like nervøs denne gangen. Men fikk smertestillende og beroligende når jeg kom. Kjente jeg ble ganske sløv. Så bar det inn til blodprøver for begge to. Hepatittprøver må alle ta som har mistet en gang. Men de prøvene var negative hjemme i Norge så de er jeg ikke så bekymret for.
Mannen måtte også levere inn ny sædprøve. Det gikk veldig fint og prøven var fin.
Så fikk jeg mer smertestillende i armen og legen begynte å se etter egg. Han fant bare tomme poser på høyre side men fant gudskjelov 2 egg på venste. De lå litt dumt til så sykepleierne måtte trykke ganske hardt på magen min mens han tok ut egg….aauu ;-(
Jeg sov et par timer etterpå, sikkert kjedelig for sambo å vente men han hadde med både bok og blader å lese i 😉
Nå sitter jeg på hotellrommet og slapper av (tok akkurat mer smertestillende), men han er å tar en spinningøkt så ikke Birken formen daler for mye, må jo få med oss den også 😉
I morgen skal vi ringe inn og få svar på om 0,1 eller 2 egg har blitt befruketet..det blir lange timer…
Så starter jeg på medisiner som skal gjøre det lettest mulig for egget å klore seg fast. Innsett blir onsdag eller torsdag. Så vi får kose oss så lenge vi kan og derretter hjem for å ruge, ruge , ruge…:-)
Ja nå sitter vi her dagen før egguttak nr 2 på forsøk nr 2. Veldig spent på hvor mange egg som kommer ut. Men vi koser oss med god mat og shopping. Skal ta en liten løpetur snart, fordi det blir min siste på noen uker. Må ta det litt med ro etter innsett.
Denne gangen leverer Århus med strålende vær…det var det ikke forrige gang, da hølja det ned hele tiden…;-)
Magen er litt oppblåst etter siste sprøyte på båten i går og jeg gruer meg litt for uttaket i morgen da det gjør ganske vondt selv med en del smertestillende.
Vi må opp ganske tidlig i morgen, jeg skal faste før behandlingen. Formen var ikke så verst etter uttak sist helt til smertestillende gikk ut av kroppen ;-))
Vi får svar på tirsdag midt på dagen ang hvor mange egg som har blitt befruktet.
Da har jeg vært hos Dr. Huseby og da ble beskjeden at jeg skulle ta Menopur i 2 ekstra dager for å modne eggene ekstra godt. Livmorslimhinnen var veldig tykk og fin, 10 mm og det er visst helt perfekt. Dette var mye bedre vilkår enn forrige gang. Så nå hadde han troen 😉
Båt og hotell er bestilt, så da kan vi glede oss til litt kjærestetid opp i alt sammen. Gleder meg til å trene litt (hverftall på søndag), spise god mat og shoppe litt. Pent vær er det også spådd.
Jeg begynner å bli ganske sliten nå av alt som skal huskes på av medisiner til forskjellige dager og klokkeslett. Jeg sover dårlig og tar lett til tårene. Men nå er det snart over og vi håper dette klaffer nå. Godt det er mye moro i ukene fremover. Birken, gjester i bryllup i Lom osv 😉 Da kan tankene vandre på andre ting og det er bra.
I dag var dagen da jeg skulle bruke Menopur 300 iu. Jeg skal ta dette i 3 dager først, så se hvordan eggene har modnet og kanskje trenger jeg en dose til.
Jeg startet med å blande begge sprøytene oppi pulveret. Derretter trakk jeg opp 300iu i en sprøyte som fulgte med i esken. Denne sprøyten var litt rar. Den kom liksom ikke så lett gjennom huden. Måtte trykke ganske hardt for å penetrere huden. Det svei en del, og det gjorde det en god stund etterpå også. Plutselig var alle svettetokter borte som dugg for solen…..hærlig 😉
Disse sprøytene er viktige å ta til samme tid hver dag. Så i morgen må jeg gjøre det på jobb. Godt det snart er over og håper at vi lykkes. Kjenner allerede murring i sidene i magen…kanskje vokser eggene fort ;-P
Vi skal Dr.Huseby på torsdag for å se på eggene. Så håper vi å dure ned til Danmark i løpet av helgen;-) Gleder meg til gode middager og deilig shopping ;-P
