Mammalivet tar på…

Ja man er sliten, men ikke mer sliten enn når man var 26. Men vi har liksom ikke rett på å klage vi over 40 siden vi selv har villet det så hardt. Men jeg har meldt meg på og syklet Birken også helt friviliig, men klaget jo over hvor sliten jeg var etterpå da også…

Dagene går i ett…soving, spising, skriking, pludring, bleieskift, grøting om att og om att. Noen dager får vi gått en tur men ikke alltid. Noen ganger passer det inn i humør og vær noen ganger ikke. Jeg har store planer hver eneste dag. Men alle går som regel i vasken. Rekker knapt å henge opp en halv klesvask før det er sutring igjen. 

Vi har vært veldig veldig heldige i lang tid. Han har sovet 10-11 timer om natten. Han har ligget i svøpepose, og det har virkelig hatt god virkning. Men så kjøpte vi en ny pute som skulle fikse det flate bakhodet hans. Og etter det har han våknet alle nettene. Første natta kl 03:15. Da fikk han mat og jeg bare la ham tilbake i senga og sa natta. Men jeg måtte sitte i trappa i 45 min for å sjekke om han hadde dyne på. Han har det ganske kaldt på soverommet så han kan ikke sparke av dyna. Andre natta våkna han da vi skulle legge oss. Da var jeg så sliten at jeg orket ikke ta kampen om å la ham ligge i senga si. Så jeg tok med dyna hans og la ham mellom oss. Det funka dårlig..for meg. Jeg sov ingenting. Så kl 02:30 bar jeg ham over i senga hans og da sov han til 07:30. Så spent på denne natta, da vi prøver uten posen. Da han har vært veldig sint på den på natta. 

Jeg var borte noen timer i dag. Jeg var i Oslo for å fylle på tatovering av leppene mine. Det har jeg gjort i mange år og nå var det påkrevd. Jeg er jo helt avhengig av leppestift, men nå slipper jeg det en stund. Det er jo grisevondt men verdt det. 

Det er alltid litt voldsomt når det er nytt og det blir penere etter noen dager. 

Jeg sutra litt om livet inne på Fb gruppa i dag angående godtesug og trening og overskudd. Trodde jeg var den eneste som ikke hadde verken overkudd eller lyst på mat. Bare godterier. Men det viste seg at veldig mange hadde det som meg. De kallte det unntakstilstand. Og det var bra beskrevet. For det er det virkelig. Det må jo komme bedre tider der man får overskudd til å trene og orker å lage ordentlig lunsj he he Og vi ble enige om en vakker dag….;-)

Denne var jo ganske morsom da he he….

 

Da har jeg blitt 48 år….

På søndag fyllte jeg 48 år. Det var selvsagt fullt hus og kaker og kaffe. Bursdag er jo bare stress. Baking av kaker, rydding og vasking. Og med en liten krabat rundt beina som krever 100 % oppmerksomhet blir det litt hett om øra. Så selv en snill pus kan bli til en frådende drage he he… Nå er jo jeg bortskjemt med mye søvn da Emil sover gjennom hele natten og vel så det. Men nå er han nok inne i en utviklingssprang + at det er nok noen tenner på gang, så dagene er ganske sutrete og det blir mye bæring på meg. Jeg har fryktelig vondt i armene og energien min blir brukt opp. Så det er ikke noe energi igjen til trening eller noe tur. 

Jeg fikk ønskene mine oppfylt. Paygoo gavekort som kan brukes overalt, penger og Magnor Rocks lykt. I morgen skal jeg kjøpe den store for noen av pengene jeg fikk. 

Emil har blitt 4 måneder allerede. En morsom godgutt som ofte har et smil på lur. Men han kan bli veldig grinete også. Nå har vi begynt med grøt både på morgenen og på kvelden. Han får fruktmos til dessert. Det liker han kjempegodt. Men både grøt og mos blir mye klin he he og jeg hater klin. Men sånn er det nødt til å bli. Men han er i strålende humør etter hvert måltid med grøt. 

Han har blitt veldig flat i bakhodet. Og har nok ligget veldig skjevt med hodet. Så nå har vi kjøpt en ny pute som skal fikse dette. Så dette blir spennende og se om det fungerer. 

I går var vi på “sterk mamma trening”, og Emil hadde ikke noen god dag. Så disse treningsdamene gikk og bar på ham hele tiden. Så jeg fikk kjent på hvor dårlig det sto til med mammakroppen. Nå må jeg skjerpe meg og trene mer altså. 

I kveld er jeg alene hjemme (bortsett fra han på 18 da, men han ser jeg sjelden). Sambo er på jobbseminar. Jeg gjorde en avtale med sønnen om å høre etter Emil når jeg hadde lagt ham så jeg kunne reise på butikken. Men når Emil var i seng gikk lufta ut av ballongen og jeg sank sammen på sofaen. Jeg orket rett og slett ikke dra ut. 

I morgen kommer min datter på besøk og det gleder jeg meg til 😉

Emil er 4 måneder i dag

Nå begynner han å bli stor. Han og pappan var på helsestasjonen i går. Det var 4 måneders fellesmøte i barselgruppa. Jeg kunne ikke da det plutselig var blitt flyttet fra kl 10 til 12:30. Og da hadde jeg time hos nevrolog til botox sprøyter i hodet. Den timen kan jeg ikke flytte da de har helt fullt. Så da måtte sambo ta med seg Emil dit. Det var med fysioterapueut etter fellesmøte. Og Emil var kjempesterk. Han har begynt å legge armene bakover når han ligger på magen, og det visste seg at de er sterkere da enn om de har armene å hvile på foran seg. 

Han er nå 7220 gram og 67,5 cm lang. Sambo gruet seg mye til å ha ham med alene. Men det gikk jo kjempefint. Emil ble så slisten at jeg fikk snap om at han sovna på veg hjem. 

Jeg var i Sandvika for botox. Og det var jo aldeles nydelig å reise ut alene. Såpass må jeg innrømme. Bare det å kjøre bil alene er jo himmelsk. Musikk på full mugge og ingen risiko for hyling i baksete. Noe som er et enormt stressmoment for meg. Man trenger litt tid for seg selv innimellom, det gir litt boost for mammahodet. Jeg går jo bare rundt hjemme med ham på armen eller kanskje jeg rekker å stryke ei skjorte mens han sover. 

Han sover stort sett veldig bra. Han sovner stort sett på fanget vårt mellom 20-21 og sover til 06-07. Jeg skjønner jeg er kjempeheldig. Det er ikke alle som har det slik.  Men da sover han jo desto mindre på dagen og jeg får ikke gjort stort. Noen ganger rekker jeg ikke spise engang. Da er det lett å forte seg bort til sjokoladeskuffen og hyle nedpå litt kjappe kalorier. 

Vi har jo gitt ham grøt noen uker allerede. Og det har gått kjempefint. Han får “dessert”, noe fruktpure eller sviskegrøt. I går matet sambo ham middagsglass. Og det var kjempgodt.  Han får ikke så mye ennå, bare moro med nye smaker. 

Her om dagen hadde jeg faktisk overskudd til å bake litt igjen. Det er lenge siden, altså å bake uten at jeg måtte liksom. 

Rundstykker fra Trines matblogg. De blir jo supergode men tar jo hele dagen. 

Når det kommer til min hodepine har det blitt sååå mye bedre. Fra å spise store mengder sterke smertestillende til å “bare” ta paracet en gang om dagen. Jeg har fortsatt hodepine hver dag. men den er til å leve med. Den er ikke så sterk og bankende som før.Jeg tar jo botox i hodet, men har også fått nye forebyggende medisiner som nok har gjort susen.  Men det er nok fordi jeg har roet meg ned. Stresser ikke slik som før. Prosessen med å prøve å få barn gjorde ikke dette noe bedre. Men den er jo over nå så da klarer jeg å slappe av mer. Deilig er det uansett 😉

Da våkna mini igjen. Da rakk jeg bare dette innelgget før jeg må snakke babyspråk igjen he he….

Dette er meg ;-)

Det er på tide å vise hvem jeg er. Dette er fra før reisen startet. Så dette bildet er ca 4 1/2 år gammelt. Et nyere bilde må vente. Jeg har jo ødelagt det fine håret mitt med bleking. Og nå er det kort.  Og tilbake til gamlefargen..Og jeg er så misfornøyd med hvordan jeg ser ut nå så en oppdatering kommer ikke før jeg har fått gjort noe med skroget. 

Jeg har blitt spurt om å fortelle min historie i en lokalavis. Og jeg føler jeg burde gjøre det pga sakens viktighet. Det trengs virkelig en oppklaring der ute. Folk som ikke er inne i prosessen skjønner jo virkelig ingenting. Men sambo vil ikke. Jeg har blitt lovet anonymitet. Og det er greit, det kan jeg leve med. Men hvis folk skal begynne å kommentere våre valg på FB i kommentarfeltet går det ikke. Jeg har blitt lovet stengt kommentarfelt også. Men hva hvis historien blir solgt videre?? Og jeg plutselig ser den på andre steder. Folk er jo helt nådeløse i slike kommentarfelt. Og dette er en sår prosess men noen må gå foran…

Men noe i meg klarer ikke slippe tanken på å fortelle om alle mulighetene som ligger der ute. Ikke alle som finner ut av disse tingene på egenhånd. 

Så nå tror jeg både hjertet og hodet har bestemt seg for å fortelle. Jeg skal tåle å stå i stormen….

Dåp del 2.

Sånn går det når en sliten småbarnsmor skal gå litt overfladisk gjennom dåpsdagen. Men supert at jeg har følgere som gjerne vil vite mer…love you <3

Vi hadde en stor hemmelighet denne dagen så jeg takket nei til alle som ville hjelpe til. Bare mamma fikk lov å komme dagen før. Jeg hadde laget en “Tidslinje” om vår reise. Jeg hadde kjøpt lyslenker som jeg festet bilder i A4 format til. Og røde roser. 40 utvalgte bilder om vår lange reise for å få Emil. Jeg skulle holde tale om dette før middag. Men kjente at det ble for tøft. Men en liten peptalk fra noen gjester turte jeg å prøve. Det ble ganske tårevått. Og mange der visste ingenting, noen visste noe men noe få vissste alt. Jeg er glad jeg turte, jeg klarer jo aldri å holde tale fordi jeg blir så emosjonell så er veldig stolt av at jeg klarte det. Det var helt tyst når jeg fortalte. Ennå kom noe bort til meg å spurte om det var sambos sæd vi hadde brukt???? Noen må virkelig ha det med teskje altså he he… Sambo ønsket velkommen. Han ble ganske overveldet og rørt så da skjønte jeg at jeg måtte holde min tale selv. Ingen andre holdt tale 😉

Vi hadde 34 gjester. Vi valgte å be ganske mange venner. Vi har vært invitert til veldig mange gjennom mange år og vi har nesten aldri invitert igjen da vi har vært for slitne hele tiden…dvs jeg har vært for sliten. Så det var koselig å endelig be dem til oss (ikke hjem da selvsagt). 

Dåpen i kirken startet kl 11. Og når kirken skjønner at det kommer mange så trår de til med høymesse, nattverd, kollekt, 50 års konfirmanter og hele sullamitten. Det blir jo slitsomt da det er en del babyer, og småsøsken der og tiden blir veldig lang. Det tok nesten 1 1/2 time. Jeg bar Emil hele tiden. Og armene mine holdt på å falle av. Han veier jo tross alt nesten 7 kg nå… Men han roer seg best hos meg. Og han sovnet på armen min 5 min før han skulle ha vann i håret. Min datter tok av luen og sa navnet og en god venn tørket håret hans. Det gikk kjempefint 😉

Selskapet varte fra ca 13 til ca 16:30/17. Og da var det rydding igjen. Og vi fikk så mye fin hjelp. Vi hadde en ung jente på kjøkkenet (det var gull verdt). Emil fikk så skryt for at han var så rolig. Han var stort sett bare blid. Bortsett fra når jeg skulle sette frem et ekstra bord og og jeg tok i litt hardt, da gråt han fryktelig av det smellet….:-P godt det var meg da he he.. Han var ganske lsiten på slutten så min eldste sønn kom å hentet oss så ble sambo igjen for å vaske gulvet. 

Emil fikk masse gaver. Masse penger (nesten 13000,-), masse bøker, traktor i sølv, ryggsekk, ulldress, ullvotter, lekekasse, hakkebakkeskogen spisesett og mye annet flott jeg ikke husker i farten. 

Det tok mange dager før jeg var ferdig å rydde da stuen var fylt opp av gaver, matesker, pynt og stæsj ;-P

I neste innlegg kommer en overaskning. Så stay tuned…;-)

Da har det vært dåp ;-)

Søndag 30/9 var det endelig dåp i Fet kirke. Det var mye jobbing og planlegging før dagen. Hele lørdag var vi farten (vi hadde gudskjelov barnepike for Emil). Lokalet ble pyntet, kjolen hadde fått på bokstaver og tall. Kaker ble bakt og kjøpt. Vi kjøpte marsipankake av ei jeg kjenner, den var utrolig god. Suksessterte kjøpte vi av samme dame. Jeg bakte sjokoladekake, pavlova, og verdens beste. Svigermor lagde moltekrem som vi serverte kransekake til. Vi hadde bestilt mat fra Rosenberg (en lokal kjøttbutikk), Gyrosgryte med ris og brokkolisalat, nydelig mat. 

Jeg bare lager et bildedryss fra dagen. Kan dessverre ikke dele så mange bilder da noen vil bli gjenkjent. 

Men det blir mange bilder av bordet som jeg elsket å pynte. Jeg brenner jo for bordpynt. Jeg googler i ukesvis for hvordan jeg vil ha det. 

Jeg klipte og limet 37 blå kroner i papp som ønsket alle velkommen opp trappen. 

Ellers hadde vi en liten gave fra Emil til hver gjest.

Så avslutter jeg innlegget med et fint bilde av Emil. Og ønsker alle en god helg. Håper jeg orker å blogge litt oftere fremover hvis noe vil ha det da ;-P