Nå gidder jeg ikke mer. Sorry men nå er det så mye grafsing i mitt privatliv her på bygda at jeg har fått nok. Bloggen må få hvile til dette har lagt seg. Visse mennesker må bare grafse i andres privatliv. De går nesten over lik, og bruker alt de kan av midler for å få vite noe de kan grafse i. Jeg blir så eitrande forbanna når noen bruker andre for å finne bloggen min ved å sende meldinger rundt på bygda. Det er å synke så lavt. Tenk å lære sin datter at slikt er greit. At man skal bruke alle midler for å finne noe juicy på andre. Slik at man kan fremheve seg selv på neste veninne sammenkomst. Er jo ikke rart det blir mobbing blant tenåringsjenter når mor går foran som dette eksempelet.
Og nå må vi faktisk fortelle det til svigers, lenge før vi hadde tenkt. Fordi vi har lyst til å fortelle det selv…er det så mye å forlange?? Og hvis det nå skulle gå galt, ja da har de hvertfall noe deilig å grafse i. Jeg kan synes jeg kan høre argumentene dems. “Herregud får unger når man er så gammel”…osv.
Jeg er så oppbrakt over dette at jeg måtte til ekstra ultralyd for bekrefte at det sto bra til selv om jeg er stressa over dette.
Dette skulle være en anonym blogg, en minnebok over vår reise. Men det er noe “noen” ikke skjønt. Hvis jeg hadde hatt lyst til å si det, hadde jeg postet det på FB for lenge siden. Men det har vi ikke gjort. Nettopp fordi DU som bor i bygda mi ikke skal vite noe.
Denne bloggen er jo for de som kjører på samme vei som oss. Det er veldig mange der ute som synes det er trist at bloggen ikke oppdateres, og nå er det gamle venners skyld. Det er trist at vi ikke kan få gjøre dette på vår måte.
Dette er en liten og meget spesiell blogg, for de som lurer på det samme som jeg gjorde for noen år siden. Man finner ikke denne bloggen hvis man ikke bruker de rette søkeordene. Så jeg er lei meg over at en av mine nærmeste har blåst meg med denne bloggen.
Jeg håper du som var så ivrig etter å finne denne bloggen får noe skikkelig juicy og snakke om. Annet enn dine drit kjedelige hytteturer som blir flittig lagt ut på FB. Og jeg må si det, jeg er helt uinteresert.
Fy fader….nå kødder du ikke med ei preggo dame på 47…..
Mutter kom på besøk, hun sier at hun snakka med ei dame som spurte om jeg var gravid. Mutter svarte…ikke som jeg vet!!! Fy fader går det ann å hold ekjeft eller. Har du fått beskjed om å ikke si noe, så hold kjeft da!!!!
Det kom jo fra de værste sladrekjerringene på bygda, så var ikke annet å forvente. Mora til ei jeg har gått i klasse med på barneskolen. De sladrer fortere enn de skifter truser.
Nå kjenner jeg at hormonene bruser… Jeg og mutter har jo ikke et perleforhold når det kommer til akkurat dette. Så det er ikke greit at andre forteller om min graviditet…basta!!! Hun viser jo ikke glede en gang. Ikke gratulerer, ikke så koselig… nei nei jeg hadde ikke forventet det heller, men jeg hadde lyst til å fortelle på min måte!
Men når du får vite om slike ting….og noen sier at de ikke vet sikkert…hold det for deg selv….!!! Det kan være en grunn for at de ikke forteller det selv!
Hva om det går galt igjen??? Da er det ikke greit at alle vet det.
Sorry for at det ikke har kommet noe blogginnlegg i helgen. Grunnen er at jeg har vært i grusomt dårlig form. Sinnsykt kvalm og hodepine av en annen verden. Det er jo bra at det produseres hcg (derav kvalme), for da er det store sjanser for at det er bra. Selv om vi har opplevd mange ganger at det ikke er liv selv om kroppen produserer hcg.
I dag våget jeg meg ut på Strømmen storsenter. Jeg måtte ha nye BH’er. Fordi “hyllene” (les puppa) flyter utover alle breddegrader. Må til og med ligge med de om natta fordi brystvortene er så vonde å komme borti.
Vel inne på senteret, tok ikke 5 minutter før lufta gikk ut av ballongen. Jeg måtte forte meg å handle på HM før jeg inntok en vaffel (klarte ikke gå forbi når jeg kjente lukten). Klarte en liten tur innom Panduro, der fikk jeg kjøpt litt mer maling til noen bilder jeg har tenkt å male når formen blir bedre. Og fant også noen fine hjerte kurver som var ferdig kappet opp, og jeg bare kunne sette de sammen (slik som på bildet). Det var jo veldig lettvint 😉 Dette kan jeg jo pusle med når jeg sitter i sofaen og kjeder meg.
Jeg fikk papirene fra nav tilbake da de ikke var riktig fyllt ut. Så nå har jeg ettersendt rapport fra arbeidsgiver og lege så da får vi se om det går gjennom nå.
På søndag datt alle akupunkturnålene ut. Den gode effekten ble raskt borte dessverre.
Dette er jo ikke et tema som blir tatt mye opp. Jeg vil ikke bry barna for mye med dette. Men jeg lurer jo på hva hun tenker om dette innerst inne. Min sønn vet det ikke ennå. Og jeg tenker at gutter på denne aldren (18) ikke tenker veldig mye på dette hvis han fikk vite det. Men min datter tenker nok mye mer enn min sønn.
Jeg fikk plutselig en melding av min datter for en tid tilbake. Der lurte hun på hvordan det gikk. Og om jeg trodde det kom til å gå bra. Jeg ble helt rørt at hun tenkte på meg uten at jeg hadde snakket med meg på noen dager. Når hun er på besøk snakker vi ikke om dette i det hele tatt. Det er jo helt andre ting som opptar henne. Studier, shopping, gutter, veninner og mye annet. Men det som har skjedd i det siste sjønner jeg meg ikke helt på. Hun har plutselig et stort behov for å snakke med meg, gjøre ting med meg. Her om dagen lurte hun på om vi ikke kunne male litt. Vi skjønte ingenting. Hun har plutselig hatt et stort behov for kontakt, og det er jo hyggelig. Men jeg kjenner jeg må grave dypt for å henge med akkurat nå. Drive å dra frem maleutsstyr nå, dekke til i 3 etasje. Kjøpe inn lerretter og maling. Jeg må hente frem krefter jeg ikke har for å gjennomføre dette.
Men hva tenker hun egentlig om å bli storesøster i en alder av 20 år. Er sikkert ikke lett å takle. Plutselig skal mamma som hun har hatt for seg selv bruke all sin energi på en ny liten krabat. Ja alle andre som har fått barn i andre runde sier at søsken har tatt det kjempefint og at de hjelper til osv. Men de har jo egentlig ikke noe valg. Vi har jo ikke akkurat tatt de med på diskusjonen. Og jeg har nok vært ganske fraverende de siste årene. Jeg har trengt space til å være i min prøve boble. Det er sikkert urettferdig mot barna mine. Og det plager meg litt skal jeg innrømme innerst inne. Det er litt sårt, at jeg har satt mine barn litt til siden for å pleie mitt eget ego. Det ser ikke ut som om de har tatt skade av det. Og jeg håper at de ikke vil bære nag til meg senere. Jeg håper bare at jeg har mulighet til å være der for dem når de trenger meg i tiden fremover.
Når jeg sto opp i dag var formen skikkelig dårlig. Kjempevondt i hodet og veldig kvalm. Jeg skulle til Frøyaklinikken og få akupunktur og fotsone. Jeg karret meg innover til Oslo. I dag fikk jeg nåler i øret som skulle sitte der noen dager, kanskje opptil en uke. Og vet du hva..dette funka som smør…. Kvalmen er borte, det hadde jeg aldri trodd. Håper det varer lenge 😉
Vi var helt ødelagt før vi skulle inn til Huseby. Men endelig fikk vi se vår lille “reke” med hjerteslag <3. Den var 2 cm lang 😉 Og helt etter normalen.
Nå kan vi roe litt ned, ett skritt videre. Huseby mente at nå var tiden inne for å bestille fødeplass. Hjelpes…synes det var tidlig.
Neste ultralyd blir på NIPT test i Gøteborg om ca 14 dager.
Må bare få takke for mange gode tilbakemeldinger fra dere, det betyr mye <3
Nå har det endelig gått 14 dager. Huseby kunne ta meg inn i kveld. Jeg er selvsagt helt ødelagt. Har ikke sovet i hele natt. Er kjemperedd for MA (missed abortion), fordi da har man fortsatt masse symptomer og kroppen vet ikke at det er over. Har jo vært gjennom dette altfor mange ganger nå.
Det har ikke vært oppdatering på en stund, da jeg oppdaget at det har lekket ut på det gamle bostedet mitt at jeg driver denne bloggen. Det var jo ikke hensikten. Dette skulle være en minnebok for huske hva vi har gjort. Vi har jo vært gjennom mye, på mange steder og klinikker. Men nå ble lysten borte for å skrive blogg. En av mine veninner har tydeligvis funnet ut at det er greit å fortelle om det. Og når 1-2 vet, tar det ikke lang tid før “alle” vet. Dette synes jeg var trist. Denne bloggen er jo for spesielt interreserte. Man finner ikke denne bloggen hvis man ikke vet terminologien. Men jeg har vært for naiv som vanlig. Jeg stoler for mye på folk.
Formen er veldig opp og ned. I et par dager har crinonen som kommer ut igjen vært litt svart. Altså gammelt størknet blod. Vet ikke hva det kan bety, Men skjøre slimhinner er kanskje forklaringen. Det får vi vite i kveld. I dag har jeg vært veldig kvalm, men kan komme av at jeg ikke har sovet så mye. Nå håper jeg timene går fort til ultralyd.
I kveld kom det mer magesmerter. De kommer fort, men de har faktisk vart i flere timer. Det starter øverst på magen og går nedover. Det er ganske intensive smerter. Litt som veer. Men etter litt googling, ligner det veldig på kynnere. Det er jo veldig tidlig så er ikke sikkert det er det. Men etter flere timer med dette var jeg helt utslitt. Jeg har sendt mail til klinikken men har ikke fått svar ennå. Jeg har testet for UVI men ble ikke noe utslag.
Håper dette er noe ufarlig, men blir slitsomt hvis det holder på lenge av gangen. Er jammen nok fra før 😉
På fredag fylte min sønn 18 år. Han ville feire hjemme hos meg. Han hadde gledet seg helt siden i sommer da han fikk 2 store lakser å servere den ene til alle sine gjester. Men når pappaen hørte at hans familie ikke ble bedt måtte vi betale for fisken(!!). Vi har jo ikke plass til 30 stk i stua vi… Så da ble det taco night i stedet. Det ble kjempehyggelig. Jeg hadde til og med laget hjemmelaget guacamole og salsa, noe som var overaskende godt. Kaker ble det også, sjokoladekake som er jubilantens favoritt og verdens beste.
Denne feiringen tok helt knekken på meg. Akkurat nå tåler jeg ingenting. Jeg har konstant migrene fra jeg står opp om morgenen. I dag har jeg vært veldig kvalm, samt mye syre i spiserøret. Sambo fikk lufta meg en liten runde i skogen, det var slitsomt (har jo null kondis etter 6 uker på sofaen).
På torsdag skal jeg få ny runde med Botox mot migrenen. Det er nok det som er best fordi å gå med slike smerter i 7 mnd til er rimelig uaktuelt. Jeg har jo hatt en lengere periode som har vært kjempefin, og da glemmer man litt hvordan det er å ha vondt. Jeg blir jo helt utslitt av å ha så mye vondt fra jeg står opp om morgenen.
Litt over en uke igjen til ny ultralyd. Vi bestiller vel snart time til NIPT test i Gøteborg, om ca 14 dager.
Dr.Huseby leita lenge og til slutt fant han hjerte. Jeg synes det så lite ut men han sa det så normalt ut. Plommesekken var tydelig og det var bra sa han. Men jeg er ikke overbevist, selv om Huseby sa: Nå blir det baby!!
Han sa jeg skulle komme om 14 dager for å sjekke om det utviklet seg riktig.
