De ventet lenge men i kveld kom de med storm. Men jeg klarte å vente til sambo var ute av huset. Ja nå sliter jeg plutselig. Det er vel hele sulamitten som biter meg i rumpa akkurat nå. Hele den lange reisen, usikkerheten, redselen, alle vondtene…ja alt. Det har vært MYE besøk her og jeg har ikke fått ro til å finne min plass. Selv om jeg har gjort dette før ble det plutselig veldig tungt i dag, eller det har vel brygget opp i noen dager nå men jeg har ikke villet innrømme det for meg selv.
Sambo og jeg har også gått tett oppå hverandre i 5 uker nå og det er nok litt lenge i denne situasjonen. Vi trenger alle litt space innimellom.
Og inni hodet mitt i slike situasjonen blir det krise…tenker alle mulige situasjoner som kan skje. Plutselig fikk jeg panikk for å bli alene med lillegutt fordi sambo ikke ville mer…det har ikke vært noe som helst tema men inni hodet mitt krisemaksimerer jeg 🙁
Jeg er redd for å få fødselsdepresjon. Men nå handler vel alt bare om at jeg er på felgen. Jeg spør aldri om hjelp (klarer bare ikke). Det å fremstå som den perfekte mor, samboer og kjæreste tar på. Ingen klarer det i lengden. Men jeg prøvde lenge. Og ville gjerne at alt skulle se perfekt ut og det plagde meg virkelig mye at alle så hvor rotete vi hadde det hos oss.
Nå er det bare å håpe på at dette går fort over. Og at vi kommer ut av dette med kjærligheten i behold <3
På mandag var Emil 4 uker. Han har slitt med mye vondt i magen og sovet lite i det siste. Det betyr at mor er ganske sliten. Han vil ha mat hver annen time. Og han bruker laaang tid med flaska. Så jeg sitter mye i sofaen oppbundet med Emil og flaska. Vi har gått noen lange turer. Vi har gått flere 9 kilometers turer. Hjem til oss er det mye oppover så det er slitsomt med tung vogn. Etter mange uker med mye vondt i såret på magen går det nå mye bedre.
I går var vi på første barselgruppe på helsestasjonen. Det var 7 barn der, alle født i juni. Men Emil viste seg fra den mest usjarmerende side….han skrek hele tiden og ingen hørte hva som ble sagt. Så jeg bare valgte å dra hjem. Han gråt og var veldig utilpass i hele går. Helsesøster sa vi burde bytte morsmelkerstatning. Men det gjorde det ennå værre. Så i dag var det tilbake på NAN. Og i dag har han sovet så godt nesten ustoppelig. Lurer litt på hvordan natten blir nå…kanskje han blir våken hele natten….
Jeg må si jeg er full av beundring for de som står i kolikkbarn i flere måneder for det er jammen slitsomt. Håper han ikke fortsetter slik som den siste uken har vært.
Man skal tidlig krøkes for stor pottis spiser skal bli he he….. (Vi elsker pottis he he)
I kveld har han sovet på favorittputa si hele tiden 😉 Han er jo så søt når han sover hi hi 😉
Nå skulle ikke dette bli noe mammablogg, men jeg har ikke helt funnet overskudd til å avslutte bloggen.
Jeg hadde glemt hvor sliten man blir av å ha en nyfødt i hus. Mangel på søvn kan virkelig ødelegge hvem som helst. Lille Emil tar all min energi og tid. Ammingen har gått i vasken. Jeg ammet og pumpet til jeg ble helt utslitt men melken bare forsvant. Så nå får han bare morsmelkserstatning.
Alt gikk ganske greit helt til for et par dager siden. Han var så snill og bare sov og spiste. Men så plutselig snudde det. Den ene natten etter den andre ble søvnløs. Han ville ha mye mat så det ble mye mating mellom 24 og 06. Han sovnet ikke helt mellom hver gang heller. Lå og klynket hele tiden. Og jeg ble holdt våken hele tiden. Etter kl 4:30 måtte jeg bare stå opp og det ble så og si ingen søvn etter det. Og det er overveldende slitsomt med så få timers søvn. Sambo beordret meg i seng midt på dagen og jeg måtte motvillig ta igjen litt søvn.
Så dagene går med til å gi flaske, rape, skifte bleie og vaske og sterilisere flasker.
Jeg har begynt å få til å går tur. I dag måtte jeg bare legge ham i vogna og gå en lang tur for å få ham til å sove. Jeg trengte gåturen og han trengte søvnen. Han sov helt ned til Fetsund og hjem igjen.
Vekten har begynt så smått å bevege seg nedover men det går sakte.
Dette innlegget begynte jeg på i går. Men orket ikke fullføre da Emil skulle legge seg og da må jeg også legge meg for å få litt søvn.
Dagen i dag har vært litt rar…og veldig klønete…;-P Vi gikk tur til Fetsund lenser, og på vegen dit snubla jeg i ingenting og gikk på tryne i asfalten. Slo meg en del men gikk bra. Vel hjemme skulle vi lage hamburgere, sambo skulle snu en stor burger i panna og mistet den ned i det varme fettet som sprutet over hele armen min og over den nye kjolen min. Stakkar han ble jo kjempelei seg. Det var jo et uhell som kunne skjedd hvem som helst. Nå har jeg fått kjølt det ned og smurt med smertestillende krem. Det hjalp masse.
Nå håper jeg at Emil klarer å snu døgnet litt selv. Han sover jo hele kvelden men skal ha veldig ofte mat gjennom natten. Men han er jo bare 3 uker i morgen så får gi ham litt tid 😉 I natt fikk han mat kl 01, 03 og 05…det blir jo litt slitsomt for alle i lengden ;-P
Vet ikke helt når neste innlegg kommer. Må vel avslutte på et tidspunkt, men må bare finne en dag som jeg har overskudd til å finne de rette ordene.
