Ny medisin og sinnsyk hodepine..

Etter 3 runder med Cytotec (abortpille) for å fjerne rester av graviditeten er jeg endelig klar for ny runde. Jeg begynte på ny medisin på onsdag, Lutinus. Dette er vaginale stikkpiller med progesteron som taes en gang pr dag i 10 dager. Men den vanligste bivirkningen er HODEPINE….noe så til de grader HODEPINE!!  Og ingenting hjelper!!

Jeg får bare holde ut i en uke til. For når mensen kommer skal jeg begynne på Progynova og den reagerer jeg nesten ikke på. Vi er satt opp på innsett ca 30. april. Det blir lenge å vente men håper at når kroppen får litt hvile så kan vi kanskje få noe positivt ut av dette 😉 Vi får ny donor så det blir spennende 😉

Til deg som har sendt meg “mail” om å bli med i FB gruppa, sjekk innboks eller venneforspørsel. Det er noen som ikke har fått det med seg 😉

 

Man blir sliten og deprimert av denne lange reisen…

Når man har en blogg burde man skrive ofte, sikkert hver dag. Men denne reisen er så slitsom av opp og nedturer at det er vanskelig å ha noe å skrive om hver dag. For vår del er det jo litt for å ha en minnebok, om hvordan veien til ønskebarnet var. Det er så fort gjort å glemme hvordan det var, hvordan vi gjorde det og hvordan reisen var. Hvis vi klarer det er det jo gøy for barnet og få lese om dette når det blir voksen.

Jeg har blødd nå konstant i 4 uker. 2 kurer med cytotec. I går startet en ny stor blødning. Det er jo bekymringsfullt i og med at vi allerede står på innsett av egg om 1 1/2 uke. Jeg skal på ultralyd i dag og da får jeg vel beskjed om at det ikke kan gjenomføres, er vi heldige kan det forskyves. Kan jo hende at denne blødningen beregnes som en ny menstruasjon. Jeg har jo brukt Progynova i over en uke nå. Kan jo hende denne blødningen ikke har noe å si. Jeg er veldig spent på hva legen sier. Men er forberedt på å avbryte. 

Det er dette som er så slitsomt. I tillegg til det fysiske, hormoner osv. Kroppen blir så fort sliten (i tillegg har jeg mistet mye blod nå). Kroppen eser som en bolle med for  mye gjær. Og det tærer på. Jeg er vant itl å være naturlig slank men nå må jeg ut å kjøpe nye klær igjen da ingenting passer. Jeg er vant til å trene, men orker ikke nå. Psykisk er jeg langt nede. Nedturene har vært mange. Jeg har det vanskeligere enn jeg gir uttrykk for. Prøver å skjule det. Er ikke lett å være sambo heller når humøret mitt varierer noe så til de grader fra time til time. Jeg begynner å bli desperat etter å få gjennomført dette snart. Håper på noe positivt snart.

Nå er det nye muligheter igjen ;-D

Da har det kommet svar…og dette går raskt 😉 Fikk mail med behandlingsplan for nytt forsøk med eggdonasjon. 

Begynner på Progynova i dag. 

Donoruttak ca rundt 28. mars

Insett av blastoer ca rundt 2.april.

Jeg er jo litt nervøs for om hvordan utfallet blir når det er så kort tid siden “tømming” av livmor nå i helgen. Men Huseby (legen på AHUS) sier det er helt greit.

Så nå blir det litt å ordne fordi påsken står for tur. Men nå er det bare å glede seg. <3

Blir nok til at sambo reiser ned alene først også reiser vi sammen tilbake etter 5 dager 😉 Jeg orker ikke 5 dager der igjen 😉

I feel happy 😉 <3

Endelig kan vi prøve igjen snart….


Jeg hadde på følelsen at det var noe galt her….Så jeg fikk ny time for ul på fredag. Der kom det frem at det var en stor fosterhule ennå, selv om jeg hadde blødd i over 2 uker, og formen har vært veldig laber. Og det er jo ikke så rart da kroppen har vært gravid gankse lenge nå.  Legen likte ikke et han så. Så da ble det Cytotec på fredag ettermiddag og abort i løpet av natten. Det tok 12 timer før det virket og det var kjempevondt hele kvelden. Men nå er jeg ferdig…endelig. Legen mente at denne litt harde menstuasjonen var å regne som en vanlig mens så da var det bare å kjøre på og prøve på nytt i Riga. 

Blir veldig spennende å høre fra dem når vi kan regne med å reise ned. Tror jo det blir ca midten av april. Og jeg kjenner at forventningene som vanlig øker ;-P

Lurer også på hvilke medisiner jeg skal gå på nå 😉 Spennende tid nå 😉

Kroppen ordnet opp selv…..


Aborten startet av seg selv for en og en halv uke siden. Jeg har blødd kontniuerlig i over en uke. Jeg er slapp og veldig sliten. Både av det psykiske og av at jeg mister mye blod. Det er tøft å være på jobb om dagen når en er så sliten. Når jeg kommer hjem orker jeg ikke annet enn å sitte/ligge/sove på sofaen. I dag hadde jeg gledet meg til en fridag helt alene. Men det hadde visst min datter og hennes kjæreste tenkt andeledes….begge er hjemme 🙁  De skulle jo på skolen men så viser det seg at begge plutselig ble hjemme. Jeg blir jo helt låst…skulle trene inne med musikk, stryke tøy med musikk og mange andre ting. Men nå vet jeg at det blir bare mas. Og jeg må gå stillt på tå til de har stått opp 🙁

Jeg har med vilje gitt meg litt tid og ikke kontaktet klinikken i Riga med tanke på nytt forsøk. Men tror jeg må sende en mail i dag og spørre litt. Lurer jo på hvor lenge må man vente på neste forsøk osv…

Håper energien snart kommer tilbake og treningsgleden jeg en gang hadde kommer tilbake 😉