Hey bloggen….

Jeg har store planer om bloggskriving hver eneste dag og kveld. Men når klokka blir 20 på kvelden er jeg helt skutt og orker rett og slett ikke. Men jeg går rundt med dårlig samvittighet hele tiden for dette. Jeg har vel også hatt planer om å starte en ny blogg, men tiden får vise. Jeg vet ikke helt hva jeg kan tilføre denne bloggen lenger da ønske er oppfylt og denne delen av livet går videre. 

Bildet over av Emil har blitt forstørret som gave til svigers. Ellers driver jeg med valg av julekortbilder akkurat nå. 

Ellers har jeg begynt med dekktrening. Dvs å gå med staver med sæle og gamle bildekk bak. Det er kjempetungt og faktisk ganske gøy. I morgen skal jeg gå Kongeveien (nettopp kårte til norges fineste tursti). Hvis det ikke regner altfor mye når jeg får kommet meg ut. 

Ellers har det vært Black friday…fikk mye på supre tilbud. Nye sko, klær, treningsutstyr osv.

Vi skal i rakfisklag om en uke. Da skal svigers være barnepike igjen. Emil har vært syk de siste dagene. Han har vært ganske forkjølet. Ikke så rart da både jeg og sambo har vært veldig forkjølet. Sambo har hatt det værst. Han har hosta så forferdelig. Emil hoster litt men er vel mest tett i nesa. Han sover ganske godt på natta. Han kan våkne noen ganger kl 04-05 tiden men da gir jeg en flaske melk også sovner han igjen. Men stort sett våkner han mellom 6-7 om morgenen. Da er han våken en time så sovner han igjen. Noen ganger velger jeg å sove litt på sofaen selv, men som oftest tar jeg morgen rutiner da mens han sover. Han sover bare små dupper av ca 20 min siden han sover såpass godt på natta. Så det blir mye sutring mellom duppene. Jeg får ikke gjort stort. Og nå når han har vært syk har jeg ikke kunnet gå ut av synsfeltet hans da blir det bare grining. 

Jeg har bakt litt i det siste. Krydder kake, formkake med sitron, serinakaker og har planer om kransekakestenger med sjokolade. Men spørs om det blir mer hvis Emil holder på med sykdom. 

I dag har jeg kjøpt inn til pakkekalender til største sønnen, min datter har fått med sin til byen 😉

Jeg meldte meg på mammatrening frem til jul, og nå har jeg meldt meg inn på spenst (black friday tilbud det og). Utstyret hjemme begynner å bli stort i utvalg så det brukes flittig når jeg ikke kommer meg ut. 

På onsdag til uken skal vi på Ahus for å sjekke tungebåndet igjen. Torsdag skal vi inn til Oslo for å vise frem gullungen til Dr Olga fra Ava Peter. Det blir stas 😉

Vi snakkes <3

Vi har vært veldig heldige ;-)

Emil blir 5 måneder på søndag. Tiden bare flyyyr… Vi har vært inne i en litt vanskelig periode nå, men vi har vært veldig heldige. Jeg skjønner ikke hvordan disse bloggerne har tid til å lage alle innlegg, poste på instagram og FB. Jeg har ikke tid til noe. Jeg hadde så store planer om permisjonstiden men får ikke gjort noe som helst. 

Men godt jeg har lesere som vil vite om oss 😉 

Når vi skal ut av døra må alt planlegges nøye og det er mye logistikk. Puh…jeg blir sliten bare av det nå. For Emil har vært så snill på natta. Han har sovet i egen seng, på eget rom og det har gått så fint. Vi har kuttet svøpeposen og det har gått kjempefint. Men plutselig har han begynt å våkne flere ganger på natten. Det er jo veldig uvant for meg som er vant til å sove hele natten. I noen netter nå så har det blitt lite søvn og jeg kjenner det på kroppen. Lunta er ikke like lang nå om dagen. Håper det bedrer seg snart igjen. I morgen skal vi på julebord/skifest og svigers kommer for å passe ham. Det blir spennede. De har vært å prøvd hvordan det er å mate med grøt og det gikk veldig fint. 

Vi har nå prøvd en spesial pute noen uker nå. En pute med et stort hull i slik at det flate bakhodet skal bli rundere. Det har hjulpet litt men fortsatt noe flat. Det går veldig fint å sove i den hvertfall. 

I morgen skal jeg begynne med noe nytt. Dekktrening. Sambo har kjøpt ferdig rigga sæle. Så dette blir veldig spennende å se hvor sliten jeg blir av dette. Prøver med ett dekk først så får vi se om det blir 2 dekk etterhvert. Tror det er fin trening, blir nok veldig kroppssterk. Også håper jeg på og brenne noen kalorier ekstra. 

Kroppen er helt katastrofe. Magen er større enn når jeg kom fra sykehuset. Og det kommer ene og alene av at jeg bare spiser godterier. Når jeg blir veldig sliten og kroppen skriker etter kjapp energi, er det  altfor lett og ty til litt potetgull eller litt sjokolade når mini gråter av full hals. For han har begynt å sutre MYE for tiden. Jeg må gå og bære mye, noe som tapper kroppen for energi. Jeg blir også sliten i hodet når jeg ikke rekker å tenke en tanke engang med mini som krever 110% oppmerksomhet hele dagen. 

Men håper jeg klarer å kutte godterier snart. 

Sånn er det når bestene kommer på besøk ;-D De gamle på 83 år slenger seg ned på gulvet for å hilse på. Spreke folk assa 😉

Mammalivet tar på…

Ja man er sliten, men ikke mer sliten enn når man var 26. Men vi har liksom ikke rett på å klage vi over 40 siden vi selv har villet det så hardt. Men jeg har meldt meg på og syklet Birken også helt friviliig, men klaget jo over hvor sliten jeg var etterpå da også…

Dagene går i ett…soving, spising, skriking, pludring, bleieskift, grøting om att og om att. Noen dager får vi gått en tur men ikke alltid. Noen ganger passer det inn i humør og vær noen ganger ikke. Jeg har store planer hver eneste dag. Men alle går som regel i vasken. Rekker knapt å henge opp en halv klesvask før det er sutring igjen. 

Vi har vært veldig veldig heldige i lang tid. Han har sovet 10-11 timer om natten. Han har ligget i svøpepose, og det har virkelig hatt god virkning. Men så kjøpte vi en ny pute som skulle fikse det flate bakhodet hans. Og etter det har han våknet alle nettene. Første natta kl 03:15. Da fikk han mat og jeg bare la ham tilbake i senga og sa natta. Men jeg måtte sitte i trappa i 45 min for å sjekke om han hadde dyne på. Han har det ganske kaldt på soverommet så han kan ikke sparke av dyna. Andre natta våkna han da vi skulle legge oss. Da var jeg så sliten at jeg orket ikke ta kampen om å la ham ligge i senga si. Så jeg tok med dyna hans og la ham mellom oss. Det funka dårlig..for meg. Jeg sov ingenting. Så kl 02:30 bar jeg ham over i senga hans og da sov han til 07:30. Så spent på denne natta, da vi prøver uten posen. Da han har vært veldig sint på den på natta. 

Jeg var borte noen timer i dag. Jeg var i Oslo for å fylle på tatovering av leppene mine. Det har jeg gjort i mange år og nå var det påkrevd. Jeg er jo helt avhengig av leppestift, men nå slipper jeg det en stund. Det er jo grisevondt men verdt det. 

Det er alltid litt voldsomt når det er nytt og det blir penere etter noen dager. 

Jeg sutra litt om livet inne på Fb gruppa i dag angående godtesug og trening og overskudd. Trodde jeg var den eneste som ikke hadde verken overkudd eller lyst på mat. Bare godterier. Men det viste seg at veldig mange hadde det som meg. De kallte det unntakstilstand. Og det var bra beskrevet. For det er det virkelig. Det må jo komme bedre tider der man får overskudd til å trene og orker å lage ordentlig lunsj he he Og vi ble enige om en vakker dag….;-)

Denne var jo ganske morsom da he he….

 

Da har jeg blitt 48 år….

På søndag fyllte jeg 48 år. Det var selvsagt fullt hus og kaker og kaffe. Bursdag er jo bare stress. Baking av kaker, rydding og vasking. Og med en liten krabat rundt beina som krever 100 % oppmerksomhet blir det litt hett om øra. Så selv en snill pus kan bli til en frådende drage he he… Nå er jo jeg bortskjemt med mye søvn da Emil sover gjennom hele natten og vel så det. Men nå er han nok inne i en utviklingssprang + at det er nok noen tenner på gang, så dagene er ganske sutrete og det blir mye bæring på meg. Jeg har fryktelig vondt i armene og energien min blir brukt opp. Så det er ikke noe energi igjen til trening eller noe tur. 

Jeg fikk ønskene mine oppfylt. Paygoo gavekort som kan brukes overalt, penger og Magnor Rocks lykt. I morgen skal jeg kjøpe den store for noen av pengene jeg fikk. 

Emil har blitt 4 måneder allerede. En morsom godgutt som ofte har et smil på lur. Men han kan bli veldig grinete også. Nå har vi begynt med grøt både på morgenen og på kvelden. Han får fruktmos til dessert. Det liker han kjempegodt. Men både grøt og mos blir mye klin he he og jeg hater klin. Men sånn er det nødt til å bli. Men han er i strålende humør etter hvert måltid med grøt. 

Han har blitt veldig flat i bakhodet. Og har nok ligget veldig skjevt med hodet. Så nå har vi kjøpt en ny pute som skal fikse dette. Så dette blir spennende og se om det fungerer. 

I går var vi på “sterk mamma trening”, og Emil hadde ikke noen god dag. Så disse treningsdamene gikk og bar på ham hele tiden. Så jeg fikk kjent på hvor dårlig det sto til med mammakroppen. Nå må jeg skjerpe meg og trene mer altså. 

I kveld er jeg alene hjemme (bortsett fra han på 18 da, men han ser jeg sjelden). Sambo er på jobbseminar. Jeg gjorde en avtale med sønnen om å høre etter Emil når jeg hadde lagt ham så jeg kunne reise på butikken. Men når Emil var i seng gikk lufta ut av ballongen og jeg sank sammen på sofaen. Jeg orket rett og slett ikke dra ut. 

I morgen kommer min datter på besøk og det gleder jeg meg til 😉

Emil er 4 måneder i dag

Nå begynner han å bli stor. Han og pappan var på helsestasjonen i går. Det var 4 måneders fellesmøte i barselgruppa. Jeg kunne ikke da det plutselig var blitt flyttet fra kl 10 til 12:30. Og da hadde jeg time hos nevrolog til botox sprøyter i hodet. Den timen kan jeg ikke flytte da de har helt fullt. Så da måtte sambo ta med seg Emil dit. Det var med fysioterapueut etter fellesmøte. Og Emil var kjempesterk. Han har begynt å legge armene bakover når han ligger på magen, og det visste seg at de er sterkere da enn om de har armene å hvile på foran seg. 

Han er nå 7220 gram og 67,5 cm lang. Sambo gruet seg mye til å ha ham med alene. Men det gikk jo kjempefint. Emil ble så slisten at jeg fikk snap om at han sovna på veg hjem. 

Jeg var i Sandvika for botox. Og det var jo aldeles nydelig å reise ut alene. Såpass må jeg innrømme. Bare det å kjøre bil alene er jo himmelsk. Musikk på full mugge og ingen risiko for hyling i baksete. Noe som er et enormt stressmoment for meg. Man trenger litt tid for seg selv innimellom, det gir litt boost for mammahodet. Jeg går jo bare rundt hjemme med ham på armen eller kanskje jeg rekker å stryke ei skjorte mens han sover. 

Han sover stort sett veldig bra. Han sovner stort sett på fanget vårt mellom 20-21 og sover til 06-07. Jeg skjønner jeg er kjempeheldig. Det er ikke alle som har det slik.  Men da sover han jo desto mindre på dagen og jeg får ikke gjort stort. Noen ganger rekker jeg ikke spise engang. Da er det lett å forte seg bort til sjokoladeskuffen og hyle nedpå litt kjappe kalorier. 

Vi har jo gitt ham grøt noen uker allerede. Og det har gått kjempefint. Han får “dessert”, noe fruktpure eller sviskegrøt. I går matet sambo ham middagsglass. Og det var kjempgodt.  Han får ikke så mye ennå, bare moro med nye smaker. 

Her om dagen hadde jeg faktisk overskudd til å bake litt igjen. Det er lenge siden, altså å bake uten at jeg måtte liksom. 

Rundstykker fra Trines matblogg. De blir jo supergode men tar jo hele dagen. 

Når det kommer til min hodepine har det blitt sååå mye bedre. Fra å spise store mengder sterke smertestillende til å “bare” ta paracet en gang om dagen. Jeg har fortsatt hodepine hver dag. men den er til å leve med. Den er ikke så sterk og bankende som før.Jeg tar jo botox i hodet, men har også fått nye forebyggende medisiner som nok har gjort susen.  Men det er nok fordi jeg har roet meg ned. Stresser ikke slik som før. Prosessen med å prøve å få barn gjorde ikke dette noe bedre. Men den er jo over nå så da klarer jeg å slappe av mer. Deilig er det uansett 😉

Da våkna mini igjen. Da rakk jeg bare dette innelgget før jeg må snakke babyspråk igjen he he….

Dette er meg ;-)

Det er på tide å vise hvem jeg er. Dette er fra før reisen startet. Så dette bildet er ca 4 1/2 år gammelt. Et nyere bilde må vente. Jeg har jo ødelagt det fine håret mitt med bleking. Og nå er det kort.  Og tilbake til gamlefargen..Og jeg er så misfornøyd med hvordan jeg ser ut nå så en oppdatering kommer ikke før jeg har fått gjort noe med skroget. 

Jeg har blitt spurt om å fortelle min historie i en lokalavis. Og jeg føler jeg burde gjøre det pga sakens viktighet. Det trengs virkelig en oppklaring der ute. Folk som ikke er inne i prosessen skjønner jo virkelig ingenting. Men sambo vil ikke. Jeg har blitt lovet anonymitet. Og det er greit, det kan jeg leve med. Men hvis folk skal begynne å kommentere våre valg på FB i kommentarfeltet går det ikke. Jeg har blitt lovet stengt kommentarfelt også. Men hva hvis historien blir solgt videre?? Og jeg plutselig ser den på andre steder. Folk er jo helt nådeløse i slike kommentarfelt. Og dette er en sår prosess men noen må gå foran…

Men noe i meg klarer ikke slippe tanken på å fortelle om alle mulighetene som ligger der ute. Ikke alle som finner ut av disse tingene på egenhånd. 

Så nå tror jeg både hjertet og hodet har bestemt seg for å fortelle. Jeg skal tåle å stå i stormen….

Dåp del 2.

Sånn går det når en sliten småbarnsmor skal gå litt overfladisk gjennom dåpsdagen. Men supert at jeg har følgere som gjerne vil vite mer…love you <3

Vi hadde en stor hemmelighet denne dagen så jeg takket nei til alle som ville hjelpe til. Bare mamma fikk lov å komme dagen før. Jeg hadde laget en “Tidslinje” om vår reise. Jeg hadde kjøpt lyslenker som jeg festet bilder i A4 format til. Og røde roser. 40 utvalgte bilder om vår lange reise for å få Emil. Jeg skulle holde tale om dette før middag. Men kjente at det ble for tøft. Men en liten peptalk fra noen gjester turte jeg å prøve. Det ble ganske tårevått. Og mange der visste ingenting, noen visste noe men noe få vissste alt. Jeg er glad jeg turte, jeg klarer jo aldri å holde tale fordi jeg blir så emosjonell så er veldig stolt av at jeg klarte det. Det var helt tyst når jeg fortalte. Ennå kom noe bort til meg å spurte om det var sambos sæd vi hadde brukt???? Noen må virkelig ha det med teskje altså he he… Sambo ønsket velkommen. Han ble ganske overveldet og rørt så da skjønte jeg at jeg måtte holde min tale selv. Ingen andre holdt tale 😉

Vi hadde 34 gjester. Vi valgte å be ganske mange venner. Vi har vært invitert til veldig mange gjennom mange år og vi har nesten aldri invitert igjen da vi har vært for slitne hele tiden…dvs jeg har vært for sliten. Så det var koselig å endelig be dem til oss (ikke hjem da selvsagt). 

Dåpen i kirken startet kl 11. Og når kirken skjønner at det kommer mange så trår de til med høymesse, nattverd, kollekt, 50 års konfirmanter og hele sullamitten. Det blir jo slitsomt da det er en del babyer, og småsøsken der og tiden blir veldig lang. Det tok nesten 1 1/2 time. Jeg bar Emil hele tiden. Og armene mine holdt på å falle av. Han veier jo tross alt nesten 7 kg nå… Men han roer seg best hos meg. Og han sovnet på armen min 5 min før han skulle ha vann i håret. Min datter tok av luen og sa navnet og en god venn tørket håret hans. Det gikk kjempefint 😉

Selskapet varte fra ca 13 til ca 16:30/17. Og da var det rydding igjen. Og vi fikk så mye fin hjelp. Vi hadde en ung jente på kjøkkenet (det var gull verdt). Emil fikk så skryt for at han var så rolig. Han var stort sett bare blid. Bortsett fra når jeg skulle sette frem et ekstra bord og og jeg tok i litt hardt, da gråt han fryktelig av det smellet….:-P godt det var meg da he he.. Han var ganske lsiten på slutten så min eldste sønn kom å hentet oss så ble sambo igjen for å vaske gulvet. 

Emil fikk masse gaver. Masse penger (nesten 13000,-), masse bøker, traktor i sølv, ryggsekk, ulldress, ullvotter, lekekasse, hakkebakkeskogen spisesett og mye annet flott jeg ikke husker i farten. 

Det tok mange dager før jeg var ferdig å rydde da stuen var fylt opp av gaver, matesker, pynt og stæsj ;-P

I neste innlegg kommer en overaskning. Så stay tuned…;-)

Da har det vært dåp ;-)

Søndag 30/9 var det endelig dåp i Fet kirke. Det var mye jobbing og planlegging før dagen. Hele lørdag var vi farten (vi hadde gudskjelov barnepike for Emil). Lokalet ble pyntet, kjolen hadde fått på bokstaver og tall. Kaker ble bakt og kjøpt. Vi kjøpte marsipankake av ei jeg kjenner, den var utrolig god. Suksessterte kjøpte vi av samme dame. Jeg bakte sjokoladekake, pavlova, og verdens beste. Svigermor lagde moltekrem som vi serverte kransekake til. Vi hadde bestilt mat fra Rosenberg (en lokal kjøttbutikk), Gyrosgryte med ris og brokkolisalat, nydelig mat. 

Jeg bare lager et bildedryss fra dagen. Kan dessverre ikke dele så mange bilder da noen vil bli gjenkjent. 

Men det blir mange bilder av bordet som jeg elsket å pynte. Jeg brenner jo for bordpynt. Jeg googler i ukesvis for hvordan jeg vil ha det. 

Jeg klipte og limet 37 blå kroner i papp som ønsket alle velkommen opp trappen. 

Ellers hadde vi en liten gave fra Emil til hver gjest.

Så avslutter jeg innlegget med et fint bilde av Emil. Og ønsker alle en god helg. Håper jeg orker å blogge litt oftere fremover hvis noe vil ha det da ;-P

 

Fødedagen…11.06.18

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#REDIGERT INNLEGG# 

Dagen startet tidlig. Vi møtte på Ahus kl 08. Og vi satt på venterommet sammen med alle de andre som skulle ta keisersnitt den dagen. Jeg ble ropt opp først. Det var først skifting og merking med bånd. Så ble vi fortalt at vi skulle komme raskt inn. Vi var veldig spente. Jeg fikk intravenøst i begge armer. Både sukkervann og antibiotika forebyggende. Det var litt rart å ligge å vente og vite at om en liten stund skulle vi møte ham. 

Kirurgen kom inn. En litt rar dame som blunket veldig med øynene hi hi… Hun spurte helt ut av det blå om jeg ikke ville steriliseres samtidig. Det var jo tross alt mitt 3 barn?? Og jeg ble litt paff må jeg si. Hadde ikke tenkt i de baner og ikke trodde jeg det var mulig heller. Det hadde jo bare tatt et par minutter samtidig som de var der inne. Men jeg sa at det hadde jeg ikke tenkt på. Nei da skulle vi ikke tenke mer på det sa hun. 

Men plutselig skjedde det noe akutt på operasjonsstuen og vi ble satt i ventekø. Det varte og rakk og timene gikk. Skjønner jo at noen som trengte tiden mer enn meg skulle få det. Jeg (vi) var jo ikke akutt syke. Og kirurgen vår måtte haste av sted til en annen operasjonssal. Så vi fikk en annen kirurg. 

Mens jeg hadde ligget og ventet begynte tankene å kverne rundt å sterilisere meg. Det fikk jeg veldig lyst til. Tenk å slippe prevensjon og mer hormoner. Så jeg bestemte meg for å si at jeg ville ha det til kirurgen. 

Plutselig ble det vår tur. Da kom nervene plutselig. Vi rullet bort til operasjonsalen og sambo måtte vente ute så lenge. Jeg skulle få spinal bedøvelse først. Det var mange sykepleiere inne på operasjonssalen. Og en anestesilege. Jeg ble spurt om evnt allergier og andre ting som kunne ha noe og si for opersjonenen.Jeg fortalte at jeg ville steriliseres samtidig som de var inne der. Men da sa kirurgen bare at det gjorde ikke sånn “ad hoc”. Så det gikk ikke. Det var papirer som skulle signerers osv. Så det ble ikke gjort. (Nå gikk jo jeg rett i overgangsalder så det hadde jo ikke gjort noe fra eller til uansett).  Herfra gikk det som et urverk, veldig på rutine for dem. Og det var veldig godt. Jeg hadde grudd meg veldig for spinalbedøvelsen…gjorde det vondt osv. Men han satte litt bedøvelse først slik at jeg ikke kjente noen ting. Plutselig var det over og jeg kjente ikke bena mine. Veldig rar følelse som kom på sekunder. Da må man legge kroppen sin i hendene på sykepleierne. Derfra gikk det fort. Sambo fikk komme inn og satt ved siden av meg. Han fikk beskjed om å ikke kikke opp i taket da det var speilbildet av opersjonen, sånn hvis han ikke tålte blod osv. Jeg kjente de romsterte mye der nede. Jeg kjente berøring men ingen smerte. De la seg på med full tyngde, noe som var litt ubehagelig. For et øyeblikk der trodde jeg de skulle knekke et par ribben… Han satt visst ganske godt fast så de måtte røske og rive mye. Anestesilegen sto over og fortalte hva som skjedde hele tiden. Plutselig hørte vi et høyt skrik. Da kom alle følelsene. Jeg gråt krampegråt, jeg prøvde å holde igjen men klarte ikke. De la ham inntil kinnet mitt. Jeg fikk ikke se ham så godt fordi han lå på siden min. De la ham til brystet mitt og han sugde litt men det varte kort. De tok ham med seg for å stelle ham. Sambo ble med ham. Jeg skulle sys igjen. Det tok en god halvtime. De brukte stifter fordi de mente det ble penere. 

Sambo var hos Emil hele tiden. Han lærte mye om hvordan man stelte ham og matet ham. De var på nyfødt intensiven hele tiden. Jeg var på oppvåkningen. Der slet de med å finne smertestillende som funket. Jeg hadde store smerter. Jeg fikk ikke dra til Emil og sambo før jeg kunne bevege bena og var noenlunde smertefri. De anbefalte å være der fordi på barsel fikk jeg ikke så mye smertestillende. Så jeg ble der mange timer. Emil kom til verden kl 13 og jeg fikk ikke holde ham før kl 20, det var lenge å vente. 

Jeg lå på rom sammen med en annen dame. Det var litt slitsomt fordi hun ikke fikk til ammingen og hadde bestemt seg for å klare det. Så det ble mye gråt hos dem. Så jeg sov ikke så godt. Emil sov jo godt og fikk mat gjennom kopp. Så vi valgte å dra hjem torsdag, Emil ble født på mandag. 

Håper jeg ikke har glemt noe, det er jo tross alt over 3 måneder siden he he…

 

 

Jammen klarte jeg å holde tale gitt…;-P

Jeg har ikke arvet talegavene av min far, dessverre. Det har i stedet min bror gjort. Pappa kunne bare skrable ned et par stikkord på en serviett så holdt han den talen. Men jeg har så store nerver for å si noe hvis det er fler enn 2 til stede at jeg begynner å grine….ikke fordi jeg blir lei meg men fordi nervene setter seg på stemmebåndene…vet ikke om det er mulig men det føles slik hvertfall. Jeg har hatt lyst mang en gang å si noe men har måttet avstå gang på gang pga nerver. I konfirmasjonen til de store barna mine måtte jeg gi manus til bror eller sambo da jeg ikke klarte å gjennomføre. Så når jeg slår i glasset nå blir stemningen nermest begravelsesaktig ha ha…for da tenker folk at nå går det til helv…  he he ;-D

Men på lørdag da broren min fylte 40 hadde jeg bestemt meg. Da skulle jeg klare det. Holdt på å knekke men klarte utrolig nok å fomle meg gjennom. Han fikk jo bare småstikk da, for å være litt atal hi hi. Kunne ikke gå stien med godord for da hadde jeg knekt…;-P Men jeg er uendelig stolt over å endelig ha klart å holde en tale. 

Jeg har fått bil av sambo. Og jeg er så fornøyd…en Golf stasjonsvogn 2015 modell. Han ville jeg skulle ha en sikrere bil når jeg kjørte rundt med verdifull last <3 Det er til og med massasje i ryggen på sjaførsetet…utrolig digg. 

Nå er det full planlegging til dåp om 2 uker. Klær, mat, pynt, duker, sy navn på dåpskjolen…og mye mer. Det går i ett smell hele tiden. I dag var vi strømmen for å se om vi fant helium ballonger…og det gjorde vi he he ;-P

Også har jeg en plan…men noen som kommer leser bloggen så det kan jeg ikke røpe ennå. Det skal jeg skrive om etter dåpen hvis jeg får det til. Det begynner å haste med å få laget alt. Wæææ tiden strekker ikke til…

Også har jeg lovet å skrive om fødselen, det skal jeg. Hadde helt glemt det. Det kommer hver dag som helst, før jeg glemmer alt som skjedde. 

På onsdag var vi på 3 mnd kontroll. Nå veier han 6525 gram og er 64 lang. Han fikk 3 vaksiner. 2 sprøyter i låret og en i munnen. Han hadde skreket hele dagen og var veldig utilpass. Når vi ankom helsestasjonen ble det ennå værre. Jeg blir jo helt svett. Men inne hos helsesøster sjarmerte han henne i senk…vi sto som spørsmålstegn og skjønte ingenting… Alt var fint med lille Emil vår <3