Jeg lovde meg selv å ikke gå i kjelleren når vi fikk høre at det ikke ble noen befruktning. Jeg hadde det så på følelsen. Så jeg gjorde meg hard….i 4 dager, da sa det pang. Jeg gråt mens jeg løp i skogen. Synes alt hadde gått på tverke i 2015, at jeg ikke var god nok til noen ting. Jeg er tappet for krefter. Jeg har gått fra å være en godt trent dame til et vrak som knapt klarer å løpe noen kilometer….dette tar alle mine krefter…og ingen å snakke med, ingen skal jo vite det…og ingen forstår.
Men så sendte jeg en mail til legen på Maigaard og stilte noen spørsmål. Han mente kanskje vi skulle endre hormonprotokoll. Fra lang til kort. Det blir jo spennende.
Da skal jeg ikke bruke spray til nedregulering, men vente til mens nr 2 fra nå, og begynne med Pergotime i fem dager, derretter Gonal F og litt ny spray for å hindre akkutt eggløsning. Så da gjelder det å dra seg opp etter nakken og gyve på igjen.
Så da blir det kanskje litt før enn vi hadde regnet med. Etter vanlig plan skulle vi reist ned 14-15 desember men nå blir det kanske en uke før. Og det er jo greit. Men synes det er litt leit i forhold til arbeidsgiver, men hun er svært tålmodig og gjør alt for å hjelpe meg. Det blir leit å si jeg skal være borte en uke rett før jul….