Vi satser igjen….

Jeg trengte ikke lang betenkningstid. Når vi nå kom så langt må vi bare prøve igjen. Jeg trodde vi hadde 5 egg igjen men det er bare 3 i fryseren. Men det skulle holde det. 

Blødningen etter fødselen stoppet nesten med en gang. Jeg har bare blødd når jeg har vært på løpetur. Så legen som tok utskrapningen var nok veldig forsiktig, hun tenkte nok at vi ville prøve igjen.

Jeg har fått en liste over blodprøver jeg skal ta fra Barcelona. En liste over 11 mangler/sykdommer.

Free protein C, Free protein S, Resistance to activate prot C, V Leiden factor, Prothrombin mutation , Antihrombin 3, homocystine, Mutation MTHFR, Lupus anticoagulant, Anticardiolipin, Beta2 glucoprotein. 

Nesten alt dette går på levring av blodet mitt. Hvis blodet mitt leverer seg raskt,  er det fare for blodpropp, både hos meg og i navlestreng og morkake. Dermed får ikke foster næring eller oksygen og dør. Håper nesten de finner noe fordi da kan det kanskje fikses.

Disse prøvene må jeg til Ullevål for å ta. Huseby skulle skrive henvisning på nyåret. Så da tror jeg kanskje det blir tur til Barcelona i løpet av februar en gang. Fordi jeg måtte ta utskrapning til slutt, trenger jeg kanskje bare en blødning før jeg kan starte igjen. 

Dette har vært en tøff jul. Det har skjedd noe hver dag så har ikke fått tenke så mye. Så det kommer vel i ettertid. Det vondeste er å se min svigerinne i alle selskap. Der hun strutter av babylykke. MEN hun er jo verdens herligste menneske, og hun vet jeg har det vanskelig og tar hensyn til det <3<3<3

Jeg har fått meg et par løpeturer, vil jo gjerne ned igjen til neste forsøk. Det kan bli vanskelig, men gjør et forsøk. Også er det bra for hodet og bli litt sliten. Men formen er jo skremmende dårlig etter 4 måneder på sofaen….

Nå er det bare 2 ting som holder meg oppe. Det er min fantastiske kjæreste <3 også gleder jeg meg veldig til Københavntur med min lille frøken, du verden vi skal kose oss….shop til you drop sier jeg bare….;-D

 

Jeg fødte en liten gutt….

For de som ikke har fått det med seg, fikk vi en beskjed som var veldig trist. Vår lille baby hadde dødd på tirsdag, samme dag som ultralyden. Jeg måtte møte på gynekologisk akutt  avdeling onsdag. Der ble det ultralyd både innvendig og utvendig for å være sikre på at det var dødt. Så fikk jeg modningspilla Mifegyn. Den skal få livmormunnen til å bli mykere og åpne seg lettere. Så på fredag skulle jeg møte på gynekologisk avdeling for å utføre fødsel. Jeg fikk fokost når jeg kom. Så skulle pillene Cytotec kl 9:00. Klokka ble 9:15 og ingeting skjedde, så jeg satte de selv. Så kom de og sa at de hadde plassproblemer og at jeg måtte flyttes til føden. Så kom jeg til Fødeavdeling B. Etter ca 4 timer hadde jeg sterke smerter, fikk først 2 paralgin forte. De hjalp ingenting. Så fikk jeg morfin, det tok toppen i ca 20 min. Derretter fikk jeg veldig store smerter, men ingen mer smertestillende. Kunne få epidural men det avsto jeg fra. Men plutselig gikk vannet og smertene forsvant som dugg for solen. Jordmor kjente hvor babyen lå, og etter et langt press var babyen ute. Men morkaken ville ikke ut, jeg fikk medisiner rett i åra for å få sammentrekninger, mer cytotec i rompa, akupunktur i lilletærne (auu, auu), kalde håndklær på magen. Vi prøvde alt. Men den kom ikke ut. Jeg turna rundt i 2 timer å pressa så mye at jeg hadde kjempevondt i muskulaturen inne i munn, i magen og på halsen. Hadde spent alle muskler (!). Hadde vondt i flere dager. Til slutt måtte jeg i narkose og få utskrapning. Måtte også ha kateter, det hadde jeg ikke prøvd før….fæle greier…

Vi valgte å se babyen. Det var en fin liten gutt. Det ble tøft psykisk, og mange tårer… Han var ca 10-12 cm og så helt perfekt ut <3

 

Vi fikk dra hjem etter 11 tøffe timer. 

Jeg skulle ha 8 gjester på julaften. Hentet frem krefter jeg ikke viste jeg hadde. Gikk fint til min svigerinne kom innom for å ønske god jul. Da jeg fikk se magen stod tårene i øynene mine og jeg gråt krampegråt på badet etterpå. 

Søndag kom smertene og krampetrekningene i livmoren og jeg måtte ty til skikkelig dop da jeg ikke kunne gå oppreist pga smertene. 

Håper smertene gir seg snart. Men må få takke alle sykepleiere og jordmødre på ahus. Fantastiske mennesker <3<3

Barcelona ville vente på obduksjonsrapporten, men det tar for lang tid for oss. Så da må jeg ta masse prøver før vi prøver igjen. Vi har jo 5 eskimoer igjen i fryseren som vi ønsker å benytte. Håper på innsett i februar engang…kanskje hvis alt går vår vei…

Når hodet leter etter svar….

Den gode energien jeg hadde for noen dager siden er som røsket ut av kroppen. Jeg er helt helt tom. Og nå begynner hjernen og lete etter svar. Det kalles senabort etter uke 12, men dødfødsel etter uke 24. Hva kan årsaken være? Har jeg gjort noe galt? Burde jeg ha merket noe? Var det urinveisinfeksjonen jeg hadde som hadde noe med det å gjøre? Var det genfeil som tilslutt gjorde at hjertet ikke orket å slå. Det kan jo være genfeil som ikke blir oppdaget på Duotest. Kan det ha vært nevralrørdefekt? Kan det ha trombofili (blodpropp)? Det blir bare flere spørsmål enn svar når man leter…. 

Jeg vil at det skal obduseres, det er den eneste måten å finne svar på. Legen i Barcelona vil gjerne ha de svarene. Legen i norge mente det var aldersrelatert, men det fnøs legen i Barcelona av. Egget var jo ungt. Dr. Colodron ville vi skulle være tålmodige og lure, klare å vente på svar. Hun forstår jo selvsagt at vi har dårlig tid hvis vi skal forsøke igjen. Men akkurat nå frister det ikke med et nytt forsøk faktisk. De har flere tester å ta på sambo, DNA med fragmentering og FISH. Kanskje jeg også må testes for noe, vet ikke. 

Nå gruer jeg meg for i morgen, det blir mange lange timer, vonde timer. Både fysisk og psykisk. Jeg har fått Mifegyn (i går) for å modne mormunnen. Kl 8 i morgen tidlig skal jeg ha cytotec hver 3 time vaginalt til det er ute…

Jeg er et menneske som elsker å planlegge lang tid fremover. Nå var alt planlagt. Og hodet forstår ikke helt hvordan å stokke om på trådene akkurat nå. Det er for mange tanker. Jeg liker å ha stålkontroll, det har jeg ikke nå. Alt er uvisst. Jeg er ikke god på å vente, vente på svar, utredninger… Jeg pleier å ta skjeen i egen hånd, fikse det selv, men det går jo ikke nå. Jeg må vente på andre….

Det eneste jeg kan gjøre nå er å planlegge og gjøre jula ferdig her hjemme. Nå skal jeg skrelle poteter og krydre ribba (har ikke ork egentlig men det må gjøres). Bordet er pyntet og nissehuset er ferdig. Tror sambo telte ca 70-80 nisser i 1.etg he he ;-D


Nå gleder jeg meg til å få ungene hjem til jul <3 Hvis jeg ikke rekker jula, får de gamle ta det på dugnad 😉

Ønsker alle mine lesere en riktig god jul. Skap magi der du er, skap minner med dine kjære <3 Kos dere masse med familie og venner 😉
 

Når livet går i svart……

Den mest triste beskjeden man kan få……han fant ikke liv, ingen hjerte som slo… Babyen hadde dødd i løpet av dagen i dag. 

Vi er knust….

15+2 det skulle ikke gå galt nå……vi fikk jo beskjed om at alt var bra.

Jeg er knust, trist, sint…sint på kroppen min, sint på gud, sint på livet…. Hvor mye motgang kan man tåle egentlig. 

Jeg er sint på alt, og knust på sambos vegne. Skal han aldri bli pappa??? Veien videre vet vi ikke akkurat nå. 

Skal vel på Ahus i morgen. Så får vi se hva legene kommer frem til der.

Nå er alt bare svart…..

Nå går alt så meget bedre ;-)

Formen har blitt myyye bedre og det er så deilig. Energien har begynt å komme tilbake…endelig. Siste uken har hjulpet mye. Jeg dro på jobben i går for å spise julelunsj, Kjempekoselig 😉 Og kjente at jeg har lyst til å jobbe litt igjen. Men skal prøve forsiktig pga nakken. Vil ikke dra det for langt i forhold til medisiner.

Men i uken som gikk fikk jeg laget karameller. De ble overaskende gode altså. Må bare kokes lenge nok 😉

Nå skal jeg bare kjøpe litt fint papir og pakke de inn i 😉 De anbefales hvis du ikke har prøvd. De ble seige og gode slik karameller skal være.

Vi har vasket huset, kjøpt alle julegaver, pynta treet og ordnet senger til overnattingsgjester på julaften. 

Så på søndag inviterte vi min bror og sambos søster og mamma på middag. Og jeg skulle gjøre noe jeg aldri hadde laget før. Helstekt landkylling fra Stange. Det var med masse urter, chili, løk, hvitløk, og masse rotgrønnsaker. Urtesaus fra bunnen også. Også har jeg sykt dilla på poteter.. Så da måtte jeg lage duchesse poteter, de er så gode. Det ble servert med grønn asparges og tomatsalat.

Kyllingen måtte stekes lenger enn beregnet (så irriterende), men alt ble kjempegodt og alle spiste masse. Til dessert hadde jeg laget sjokolademousse. Alt ble vellykket. 

Eneste som er litt vondt i hjertet mitt nå er at min ex prøver å få min sønn til å si noe negativt om at han skal bli storebror. Han maser så fælt på ham til han til slutt sier at det er bra for oss og ikke for ham. Og det er jo ex snarlig ute med å fortelle meg. Jeg tror bare at noen på skolen eller noen kamerater har sagt noe og da blir han litt lei seg for det (han er litt sår på slike ting). Jeg tror det går over om en stund men akkurat nå er det litt leit. Håper han vil komme på julaften <3 Prøvde å si at jeg ikke blir noe mindre glad i ham selv om det kommer en til men det synes han ble teit og ville ikke snakke med meg….:(

Men i dag skal vi på ultralyd (privat). Jeg måtte bare sjekke før jul om alt står bra til. Synes det er lenge til 16. januar og ordinær lultralyd. Krysser fingrene i dag <3

Hey bloggen….


Da var katta ute av sekken. Og det var ingenting å grue seg for. Vi ble endelig enige om bilde og tekst. Det ble bestemt at på søndag skulle det skje. 

Det sa bare pang…..det rant på med gratulasjoner og støtte. Men også at vi var veldig tøffe, noe jeg tolket som om de trodde vi hadde kommet i “uløkka” og ikke at dette var selvvalgt. Flere satte morgen kaffen i halsen og trodde det var en aprilspøk. Og det skjønner jeg, det er jo ingen som hadde trodd dette i min alder. Jeg gråt en skvett av glede og en tung byrde ble tatt av mine skuldre. Jeg gikk en tur i skogen for å få klarne hodet.

Vi ble bedt i middag til min mor samme dag. Og dit kom også broren min og familien. Deres eldste sønn kunne proklamere en stor nyhet om at det også kom en baby til hos dem….2 dager før oss. Det er jo kjempestas, da blir jo disse barna nesten som søsken og det er jo kjempefint for barnet vårt som blir nesten enebarn. Det var en nyhet som gledet meg stort. De har ikke villet fortelle det fordi de ville at det skulle gå bra med oss først. 

For å få ro før jul trenger jeg en ultralyd. Bare for å sjekke at alt er bra. Så da har vi bestillt time på tirsdag 20.desember. Da håper jeg at alt er i orden 😉
 

Sykt vonde pupper….

I natt våknet jeg av at puppene var utrolig vonde. Jeg sover jo veldig dårlig og snur meg ofte. Så i natt hadde jeg store problemer når jeg skulle snu meg fordi puppene var vonde og vortene var ennå vondere. Jeg måtte stå opp og sette på en BH. Når jeg kommer borti vorta er det som å få den kuttet av rett og slett. Jeg blir jo litt usikker på om det skal være så vondt, men dette er sikkert veldig forskjellig fra menneske til menneske. Jeg har jo kjent dette lenge men i natt var det ille. Men ble bedre når jeg fikk de inni BH’n. Jeg har jo ikke hatt store puppene fra før men nå er de gedigne. Veier sikkert 1 kg hver…..

Søstern til sambo tok nyheten kjempefint, ingenting å være redd for. Hun ble faktisk kjempeglad. Så da kan vi gå ut med det. Jeg har lyst å legge det ut på FB men sambo liker jo ikke oppmerksomhet ovehodet. Så han gruer seg veldig til det. Jeg har veldig lyst til å legge det ut i dag, men han ønsker det ikke så da må jeg vente til han blir klar 😉

Vi har ikke klart å være veldig oppfinnsomme, alt er jo på en måte brukt opp. Men vi prøvde å lage et bilde i går, men ble ikke helt enige he he

Kanskje dere har noen ideer om hvordan vi kan gjøre det 😉

Her er mitt bilde:

Her er sambos ønske 😉

Da er det bare å stemme i vei 😉 

Øverste bilde er nr 1

Nederste bilde er nr 2.

Kjør stemming!    😉

Softice og zumba ;-)

I dag måtte jeg ut for å kjøpe kjole til alle juleselskapene jeg skal i. Humøret var mørkt som natta når jeg først gikk på vekta hos legen og derretter prøvde noen kjoler hjemme som jeg trodde passet. Jeg hadde lagt på meg aaaltfor mange kilo så tidlig i svangerskapet. Med barna mine la jeg på meg kun 12 kg. Men nå var utgangspunktet et heeelt annet. For det første har alle hormonene “fucka” opp kroppen litt.  For det andre har 6 graviditeter gjort sitt. Fra jeg møtte sambo, og gjennom denne reisen har jeg nå gått opp 18 kg…det er mye på meg. 

Jeg så på God morgen Norge i dag. Og der ble det tatt opp graviditet og trening. Jorun Sundgot Borgen sa at de hadde gjort en undersøkelse med toppidrettsutøvere (jeg er jo selvsagt ikke det men det kan overføres til oss vanlige dødlige). Og da det kom frem at man bare kunne trene så mye man ville under svangerskapet, det var bare bra. Men at pulsen ikke skulle overstige mer enn 90 % av makspuls. 

Så da var jeg først ute en tur i skogen, det var kjempedeilig. Så etter shoppingen dro jeg på det lokale treningssenteret og meldte meg inn. 

Så bar det inn på Zumba time. Det var jo kjempegøy. Ble sliten på slutten, men det er jo fordi jeg er helt utrent nå. Skulle bare mangle egentlig.

 

Det jeg blir litt sint på meg selv for, er at jeg synes det er flaut å være så tjukk. Men ingen der vet jo at jeg er gravid. Men jeg må jo kunne stå inne for valget jeg har tatt. Jeg tok på meg den største t-skjorta jeg kunne finne men hadde ikke akkuat godfølelsen nei 🙁

Men nå i kveld skal sambo fortelle det til sin søster. Det blir spennende hvordan hun tar det. Og da kan vi går ut med det. Det skal bli litt godt å si det, selv om det er skummelt det og. Jeg er så spent nå på hvordan det gikk…..

I morgen er det spinning på meg, det blir gøy fordi det er lenge siden sist 😉

Nå må ikke dette innlegget oppfattes som slanking!! For det er det ikke. Dette er snakk om god helse på mange felt.

Jeg spiser mye mer enn før så babyen får mer enn nok.

Men trening er bra for fordøyelsen som under graviditet går saktere enn vanlig, dette vil treningen hjelpe på. Jeg sover dårlig, og dette vil treningen hjelpe på. Pga nakken og hodepinen er trening også fint, så man  får løst opp litt spenninger 😉   Kanskje får jeg litt overskudd snart også av treningen 😉

Termin….

Jeg har vært så opptatt av nuet at jeg ikke har skrevet om terminen ennå. 

15.juni 2017

Det blir en fin tid å får barn på. Jeg har bare vinterbarn fra før. Til og med et romjulsbarn. Så det blir moro og ha en baby uten å måtte kle på alle vinterklær før vi skal ut og trille 😉 Men det verste for romjulsbarnet var nok å være sist i klassen med ALT….

Gleder meg til å ta med dette nurket på alt mulig. Det skal bli et barn som får oppleve mye. Og vi skal ha tid til å gjøre mye ute. Masse ute i skogen. Klatre i trærne, lage bål, løpe orientering, gå på ski og masse annet….Men ikke hver dag….. Mange drar med ungene på altfor mye. Barn trenger også ro innimellom. Og det har ikke vondt av å kjede seg litt. 

Jeg vet bare at jeg har mer ro over meg nå enn jeg hadde med 2 små med 22 måneder mellom. Jeg hadde aldri energi til noen ting og alt var slitsomt. Huset får bare se rotete ut, jeg vil bruke tid på dette barnet. 

Ja ja greit å ha store vyer da…..vi får se når barnet kommer he he ;-D   Men håpet og planen er der 😉

Sykemeldt og sliten…

Akkurat slik føles det akkurat nå…. Og jeg er sjeleglad for å kunne gni meg på sofaen noen dager nå. Jeg har jo kjempedårlig samvittighet for jobben, mye sykdom nå. Men jeg må tenke på meg og babyen akkurat nå. Og vi trenger hvile. 

Det har vært en tøff prosess i over 2 år nå. Og nå denne gangen har jeg gått veldig med hevede skuldre fordi jeg har vært redd for at det skal gå galt igjen. Så nå når kroppen kan slappe av klarer jeg det liksom ikke. Kroppen jobber på  høygir og jeg får ikke sove engang. Sover bare 4 timer i snitt pr natt og det er litt lite. Så da kommer hodepinen hver dag, og det sliter meg helt ut.

Så håper jeg klarer å slappe av frem mot jul. Nesten alle julegaver er kjøpt inn, så det er ikke lenger noe stress 😉 

Har vært på første svangerskapskontroll i dag hos legen. Skal ikke dit igjen før i uke 24. Men har søkt meg inn på OUL i uke 18 og fødeplass på Ahus. Så da må jeg prøve å senke skuldrene litt 😉 Får ringe å høre om time hos jordmor i morgen, skal komme dit i uke 15.