Når vi nå har stått i denne prosessen i over 2 år, gjør man seg noen tanker etterhvert. Den første tanken som kommer er at man må være utrolig sterk. Både psykisk og fysisk. Men man vil også oppdage at man er mye sterkere enn man tror. 

Man vil møte mye motgang, oppturer og nedturer. For min del er det nok slik at nå har det blitt en besettelse. Nå gir jeg meg ikke før jeg klarer det. Selvsagt er det en “tidslimit”, vi har jo ikke akkurat god tid. 

Hvorfor gjør jeg dette?

Jeg har jo 2 flotte barn fra før, men det er min store drøm å gjøre min store kjærlighet til pappa. Hans søster har heller ikke barn, dermed ingen barnebarn i den familien heller. (Det er ikke min motivasjon, men det legger et visst press likevel).  Noen sier at det er ikke et menneskerett å få barn, kanskje ikke, men er ikke det noe av livet da? Egne barn å øse av din kjærlighet på. Ja man kan sikkert gjøre mange andre gode gjerninger som fosterhjem og adopsjon. Men der kommer alder inn. Man får ikke gjøre det i vår alder. Men all ære til de som går den veien <3  Vi føler vi har mye å gi selv om vi er litt eldre. Vi holder oss i god form, trener mye og er veldig sosiale. Så det som mangler nå er en liten prins eller prinsesse. 😉

Mange syns nok at dette er altfor sent å bli foreldre. Og for noen år siden hadde jeg nok vært enig. Men da visste jeg ikke nok om alt dette. Når jeg traff min samboer sa jeg klart i fra at jeg ikke ønsket flere barn, jeg visste jo at han ikke hadde barn. Og for ham var det greit, han hadde kanskje innsett at han ikke kom til å få barn. Så skjedde en liten katastrofe for meg. Jeg ble gravid med en gang vi ble sammen. Og jeg fikk fullstendig panikk. Jeg var veldig ustabil på dette tidspunktet. Jeg hadde kort tid før jeg traff sambo rømt fra en voldelig kjæreste. Så når jeg da fant ut at jeg var gravid på jobb, gikk jeg helt av skaftet og fikk sambo til å være med på sykehuset for abort. (Jeg er litt sinna på ham ennå for å ikke prøve å overtale meg om å beholde det). Men etter en stund så jeg hvor lei seg han var for min avgjørelse. Så etter en lang tenkepause sa jeg at vi kunne prøve å få en liten baby.  Hvem skulle tro hvilken retning det skulle ta…. 

Man går ikke gjennom slikt uten å vite at man er sterke sammen…<3 Og her sitter vi 4 år etter, uten baby, foreløpig.. Men det har vært veldig nærme.

Vi har fått mange fine turer på denne “reisen” da. Til Danmark og Riga og Barcelona. Jeg elsker jo å være på tur med min kjære. <3  

Men disse forsøkene tar jo på, mest for meg grunnet alle medisinene. De er jo ikke helt ufarlige. Det står jo kreftfare på alle sammen, men vi må bare tro dette går bra. Men for psyken er det nok værst. Alle nedturene. Man må bare snu på femøringen og kjøre på etter at man har hatt en abort. Dette er ikke for pingler. Men har man en god porsjon galgenhumor går det meste bra. ;-D

Jeg synes veldig synd på de som er mye yngre enn oss, som kanskje ikke har penger til dette (vi er ikke rike vi heller bare så det er sagt altså). For hvis det eneste du vil er å få barn men ikke klarer det, og du går på en nedtur hver gang mensen kommer og du ikke er gravid…det er helt grusomt slitsomt og det tar på forholdet. 

Donor

Å være donor er ikke så stor jobb som noen tror.  Man tar medisiner for en kort periode. Kommer inn på klinikken og tar ut noen egg. Og er tilbake på jobb dagen etter. Dette er jo damer i ung alder som er sjekket ut at de har mange egg av god kvalitet. Og det er ingen hinder for de å bli gravide i ettertid. Dette er jo som regel studenter som får en sum penger for jobben. En vinn vinn situasjon slik jeg ser det. De kan jo få en hel skokk med unger etter dette. Det er vel litt forskjellig fra land til land men i spania kan man brukes som donor til norge 2 ganger. Så vår donor kan kun brukes til en norsk dame en gang til.  Men jeg tenker at det kan jo være rart for donor å tenke på at hun har flere barn ute i europa. Jeg tror vel ikke at det er noe du tenker på hver dag akkurat. Donor er jo anonym og kan ikke spores opp igjen. 

Neste blogginnlegg vil jeg ta for meg barnet. Hvordan vi ønsker å formidle til barnet hvor det kommer fra. 

Det er veldig gøy at så mange lesere finner veien til min blogg. Det er jo ingen “livsstilsblogg” akkurat. Man må jo være litt ekstra interesert for å finne akkurat denne bloggen. Jeg burde jo egentlig skrive litt hver dag. Men det skjer ikke akkurat mye på eggdonasjonsfronten nå for tiden. Og det er nok ingen av mine lesere som er så veldig interesert i hva jeg gjør i min hverdag. Så akkurat nå for tiden har jeg ikke så mye å skrive om da det ikke foreligger noen plan for neste forsøk ennå. 

Det eneste som blir gjort akkurat nå er en test som gjøres på sambos sædceller. Testen heter FISH. Den tar man for å finne ut om det er noen kromosomfeil på DNA’et. Den koster ca 4000,- norske kroner. På klinikken sier de at det tar ca 2-3 uker og få svar, men på nettet står det at man kan få svar på 24-48 timer. Så vi får bare vente i spenning og håpe at det ikke er noe galt. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kroppen har nok begynt å komme tilbake til normalen. Den værste bøygen er nok over for psyken også. Men jeg er nok inne i en periode der jeg har mistet troen på at vi vil lykkes. Dette går jo litt opp og ned. Jeg er nok nede i en liten dal pga vekten. Jeg er jo ikke motivert for å legge om kostholdet. Treningen går ganske greit, føler at formen er stigende. Men når man vet at om en stund blir man liggende på sofaen igjen å ruge, greier jeg ikke helt å gå inn for både slanking og hard trening. Men det er jo litt gøy å kjenne at man kan løpe lenger og lenger for hver gang man er ute. Dørstokkmila er jo også høy for tiden. Det er jo litt kjedelig å løpe langs veien pga is i skogen. Vi liker oss jo best i skogen 😉

Det vil bli litt sjeldnere innlegg i og med at det ikke skjer så mye ennå. Men kommer sterkere tilbake når vi nermer oss med en ny plan 😉

Hvis ikke det er noe dere lurer på, eller noe dere vil jeg skal skrive om 😉

Da er jeg hjemme fra Køben 😉 Vi hadde en kjempefin tur, men også litt slitsom ha ha. Shopping i 10 timer hver dag….tar på en stakkar ;-DD 

Vi kom akkurat i grevens tid. Halvpris salget startet på fredag. Så jeg kjøpte mesteparten på salg. Her kommer noe av det jeg kjøpte:

Denne har jeg ønsket meg lenge. Og jeg fikk den på halv pris…jippi ;-D

Klokke fra Skagen har jeg ønsket meg lenge. Denne var litt mindre enn den forrige jeg kjøpte. 

Disse smykkene elsker jeg. Og jeg hadde sjekket de ut før jeg dro. Kommer til å bruke de mye. 

DAY må man alltid handle i Danmark. Det ble denne toalettmappen og litt klær fra dette merket. Alt på halv pris. 

Denne er fra HUGO BOSS. Kjempelekker på. Måtte bare ha den. Men den kostet litt 1100,- ca Setter inn et bilde av den i blå så dere kan lettere se hvordan den ser ut. 

Men kjøpte altså hvit og den er mye finere i virkeligheten enn på bildet.

Jeg har fått noen nye favoritt butikker nå. COS og & other stories er fantastiske butikker med masse klassiske plagg som passer meg perfekt. DAY leverer jo alltid 😉 Det ble en del topper, bluser/skjorter , makeup og masse hårprodukter fra Beautycos.dk, undertøy og litt andre godbiter 😉 

Vi spiste god mat og kosa oss masse <3<3<3 Vi bodde på First Hotel Fredrik. Helt greit, gode senger men litt mørkt og varmt 😉

Vi sto opp tidlig søndag for å løpe en god runde i skogen. Det ble ca 7-8 km. Deilig selv om det var litt glatt. Formen begynner veeeldig smått og stige og det er jeg fornøyd med. 

Så var det barnebursdag kl 12. Hos min bror. Det hadde jeg gruet meg veldig til. Hadde ikke lyst til å gå i det hele tatt. Det var vondt å se min svigerinne med magen. Samme magen som jeg skulle hatt. Men dette er det ingen som forstår uten å ha vært gjennom dette selv. Jeg unngikk henne en god stund, ganske uhøflig men jeg klarte ikke gå og gi henne en klem uten å begynne å gråte, så jeg holdt meg litt i bakgrunn. Men jeg forstår jo at jeg ikke kan unngå henne helt frem til sommeren. 

Jeg fikk en veldig brunlig utflod i dag, så regner med at mensen kommer i morgen. Men klinikken har ingen plan for meg ennå. Så ingenting skjer ennå dessverre….

Jeg venter spent på hva de tenker. Har heller ikke fått svar på blodprøver fra Ullevål. Kanskje det tar 4-6 uker som det sto på skjemaet?? 

I dag er dagen vi har gledet oss mye til…jeg og min datter. I dag reiser vi på shopping til København. Gud vi skal kose oss. Eneste jeg gruer meg for er at hvis min datter har min “Shoppingkondis” når jeg var like gammel, og det har hun sikkert ….da blir mor helt skutt ha ha ;-D Det ender vel som min sambo når vi handler, borti et hjørne på facebook hi hi….

Men vi har med kosedresser og skal “chillen” på rommet….det blir stas ;-D Når hun fikk gaven sa hun: “Endelig skal jeg på tur med en som er like glad i shopping som meg” Håper det står til forventningene he he…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går bakte jeg kake til sjefen, siste dagen hennes i dag. Først bakte jeg kringle…den ble kjempegod men kom ikke gjennom “beauty” kontrollen, den ble for stygg og blir ikke med. Jeg ser sambo har “stjålet” en bit med på jobben…håper han sier at ikke jeg har laget den ha ha…

Så lagde jeg successterte (gulkake)…den ble kjempfin, lagde sjokolade mønster i dag tidlig, håper den smaker. Jeg har igjen iskake i frysern fra en bursdag i romjula, den må også spises opp. De på jobben blir jo kjempeglad når jeg har med kaker så det går nok bra ;-D

Så snakkes vi nok på søndag 😉 God helg alle sammen 😉

Jeg venter fortsatt på svar angående prøvene på Ullevål. Håper de kommer denne uken.

Torsdag var jeg hos nevrolog. Noe kiropraktoren sendte meg på pga medisinbruken min. Så da var det 3000,- ut for å få tatt den timen. Hun mente jeg hadde migrenerelatert hodepine. Men også medisinindisert hodepine, dvs at hodepinen blir utløst av smertestillende. Jeg fikk betablokker med sakte opptrapping. Og migrene medisin, 2 forskjellige. Hun mente at jeg kvalifiserte til botox i ansikt og nakke, men loven sier at man må prøve betablokker først og noen migrenemedisiner. Så da har jeg nesten kuttet ut all smertestillende. Og går nå med dundrende hodepine og kjempvond nakke. Nakkesmertene får vi jo ikke gjort noe med. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg prøvde en av migrenemedisinene på torsdag, og hodepinen forsvant i 24 timer. Var jo veldig fristende og ta den hver dag men det kan jeg jo ikke. Jeg hadde også time hos fastlegen samme dag. Og ble sykemeldt 50% i 4 uker pga utprøving av nye medisiner. 

Fredag morgen måtte jeg pakke ferdig for vi skulle på skisamling på Sjusjøen Lodge. Den hytta er jo bare helt rå med plass til 44 stk.  Det er alltid veldig morsomt selv om det er litt slitsomt med så mye folk hele tiden. Det var jo selvsagt mange som ikke hadde fått med seg at det hadde gått galt før jul og kom for å gratulere. Dette er jo kjempeleit for de som kommer for å gratulere, men det får vi jo ikke gjort noe med.  Men fikk en liten skitur på lørdag. Men formen er jo heeelt grusomt laber så det gikk sååå sakte at det var flaut. Måtte ta barneheisen opp til hytta fordi jeg var så sliten. Så søndag hadde jeg så vondt i nakken at jeg brukte tiden på å rydde ut og ta av senger osv.

På fredag kom også en fryktelig trist beskjed. Verdens beste sjef slutter da hun har blitt tilbudt en annen stilling i Boots. Jeg begynte å grine så makeupen skvatt. Jeg er helt avhengig av henne. Hun er helt fantastisk og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten. Tanken på å fortelle ny sjef om hvilket prosjekt vi driver med er ganske vanskelig. Og får jeg fri på kort varsel slik som jeg har fått? Jeg gruer meg til ny sjef….

Barcelona vil vente på alle prøver før jeg får fortsette. Selv om de forventer at det ikke blir noe utslag fordi jeg har barn fra før. Men uansett blir jeg satt på Heparin (blodfortynnende sprøyter). Men tålmodigheten min er jo selvsagt på laveste nivå…som vanlig….denne ventingen er grusom. 

Da har jeg vært på Ullevål og tatt blodprøver. Det var kaos i parkeringshuset, og lang kø for å få betalt for parkering. Da kan jeg bare si at jeg elsker EasyPark appen. Jeg bare tok 3 taste trykk og sklei forbi køen…digg 😉

Det var ikke merket noe sted med prøvetaking så måtte spørre meg frem. Men vel inne på prøverommet, visste ikke damen hvilke glass hun skulle bruke. Tydeligvis ikke mange som tar disse prøvene da. Men hun sikret seg og tok et par glass ekstra.

Men første arm ble bom. Men høyre arm ble bra sprut ;-D

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så da jeg skulle spise litt på Strømmen så jeg at den rosa fine skjorta mi var full av blod 🙁 og jeg som skulle på jobb…er ikke noe å gjøre med.

Jeg spurte damen hvor lang tid det tok å analysere disse prøvene men det visste hun ikke. Men syntes det hørtes lenge ut med 4-8 uker.

Så da er det bare å håpe at det tar litt kortere tid.

Nå er det time hos kiropraktor før jobb.

Ha en super dag alle dere flotte lesere <3

Nå har vi vært i prosessen med prøverør og eggdonasjon i 2 år. Vi prøvde jo før det også men det gikk jo dårlig. Ble jo lett gravid men det kom aldri særlig langt.

Det har vært 2 lange år hvor dette har tatt all fokus, særlig for meg. Jeg har brukt all ledig tid på pc’n og googlet “alt”. Nå er jeg så lei google at jeg kan kaste opp. Men jeg føler at jeg fortsatt har mye å lære i denne prosessen. Man blir aldri utlært. Det er mye stress forbundet med en slik prosess. Man må alltid være i forkant, alltid være på, sende mailer, spørre spørsmål, dra til legen, passe på tider for å ta medisiner. For ikke å snakke om det psykiske presset. Mye opp og nedturer. Jeg har vært gravid 6 ganger. Det har vært mye håp, men det man gjerne blir mest opptatt av er nedturene. De er vanskelige. Det tar tid å komme over disse. Jeg har nok bygget opp mye sorg og frustrasjon over lang tid. Og etter den siste graviditeten kom nok det mye på en gang. Man sier at etter en slik opplevelse tar det 3-6 mnd å komme seg. Jeg har en sterk psyke. Hvis jeg ikke hadde hatt det, hadde vi ikke kommet langt. Når det har blitt konstatert fosterdød eller ingen hjerteslag, har jeg bare tenkt at nye muligheter vil komme. Men denne gangen satt det hardere fast. Vi fikk liksom så stort håp, og alle sa at nå kom det til å går bra.Vi hadde akkurat begynt og slappe av litt og glede oss litt. Men livet er ikke lett. Noen får en vanskeligere vei enn andre. Nå er dette selvvalgt, jeg gjør dette for sambo sin skyld (og min selvsagt). Jeg har jo 2 flotte voksne barn. Men jeg er vant til å lykkes med det jeg driver med og blir veldig oppslukt og innbitt på å klare dette.Og jeg vil så gjerne gjøre sambo til pappa, det hadde vært gøy.  Men jeg har bestemt meg for å leve litt mer mellom slagene. Oppleve mer. Være mer aktiv blant venner….akkurat det er jeg ikke så god på. Men det har vel med at jeg orker ikke ha fokus på altfor mye på en gang. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg måtte begynne hos kiropraktor under svangerskapet. Han har hjulpet meg mye de siste 3 mnd. Han har tatt tak i min medisin bruk, noe som er mye i perioder. Jeg har i tillegg til nakkeproblemene, slitt med hodepine hver dag i over 10 år. Det er sjelden jeg har en veldig god dag uten hodepine. Det sliter veldig på. Jeg tåler ikke stress av noe slag, da blir hodepinen uutholdelig. Men han har bestilt time for meg på Sandvika Nevrosenter. Første konsultasjon koster 3000,- Men jeg må bare nå. Høre hva de kan komme opp med av en plan. Nye medisiner, botox i nakken eller noe annet. Jeg har skrevet hodepinedagbok i 2 mnd nå. Så skal bli deilig å få hjelp. 

I dag har jeg vært med naboen og bikkja og løpt i skogen. Det ble 7-8 km. Jeg hadde kledd meg altfor godt som vanlig og holdt på å dø av varme selv om det var kaldt. Det var deilig og nakken er jo helt fin mens jeg løper, det er så godt. Men får det litt igjen etterpå…

I morgen er det blodprøver på Ullevål. Det blir spennende å høre svar på de. 

Vi skulle møte Dr. Huseby i dag. Bare for å snakke litt om veien videre. Han synes det var veldig trist med det som skjedde. Og sa det var uvanlig så sent. Han mente at vi nok ikke ville få noe særlig svar fra obduksjonen. Men han  trodde den ville være klar rundt månedskifte jan/feb. Det var jo mye tidligere enn jeg trodde. Men han forbedte oss på at det nok ikke kom noe svar fra denne. Han hadde lest journalen min. Der sto det at det var ingen tegn til at noe var galt med gutten. Morkaken ble også sendt til obduksjon, men den hadde også sett normal ut. Han hadde også ringt legen ved Metro legesenter som oppdaget at noe var feil og snakket med ham. Han mente at dette var ren uflaks. 

Det viktigste nå var å få tatt alle blodprøver på Ullevål. Men hvis det ikke kom frem noe feil der ville han sette meg på sprøyter med blodfortynnende hver dag av graviditeten. Det synes jeg var betryggende. Han mente at dette trolig ikke ville skje igjen, men det kunne han selvsagt ikke garantere. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg sa at jeg kom til å gå på nåler hvis jeg ble gravid neste gang. Men han sa det var bare å kontakte ham så skulle vi sjekke opp med ultralyd. Han er jo bare så snill vettu….<3

Han mente at det ikke var noe vits i å bytte klinikk nå. (Noe vi har vært inne på i kveld). Først får vi se hva blodprøvene viser, så får vi høre hva klinikken mener og ta det derfra. 

Han mente også at noe mer testing av Sambo ikke var nødvendig. Men at vi skulle ta en streptokokk B prøve under svangerskapet for å utelukke infeksjon. 

Så da er det bare å vente på svar fra blodprøver, svar fra klinikken (sendte de masse spørsmål i går men det var offentlig feriedag der i dag så svar kommer ikke før mandag). Jeg får trene og leve livet så best som mulig i mellomtiden. Vi har det jo veldig bra sammen gudskjelov <3<3<3

Ta godt vare på hverandre der ute, vi tar godt vare på hverandre her <3<3<3 God helg 😉

Her har vi snille gode Aage Huseby. Han har hjulpet oss masse i 2 år nå. Han tar oss inn på timen, han sender resepter og ordner. Hva skulle vi gjort uten  han egentlig. Jeg har spurt om vi kan få en time hos ham for å “drodle” litt om fremtiden. Er det vits i å fortsette? Hva tror han? Hva bør vi gjøre anderledes nå? Har han fortsatt troen på at dette vil gå? Burde vi gå for ny donor hvis det siste forsøket ikke går? 

Vi skal møte ham på fredag. Og da vil jeg få rekvisisjon til blodprøver på Ullevål. Det er dette Barcelona venter på for å gå videre med behandling. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Akkurat nå må jeg innrømme at jeg ikke er veldig positiv til at vi vil lykkes. Men når vi forsøker vet jeg  at jeg kommer til å gå på nåler til langt over uke 12. Første krise blir å komme over uke 8. 

Så da får vi se hva klinikken sier. Hvor lenge må jeg vente. Kanskje blir det i mars eller april. 

Først skal vi på treningssamling med skigruppa på Sjusjøen Logde. Det blir stas og  gå litt på ski. Komme litt unna og tenke på noe annet. 

Så skal jeg og min datter på storbytur til København om 14 dager. Det blir ennå mer stas ;-D Gleder meg stort.

Jeg tok en test for å se om det ble utslag på hcg i urinen etter aborten. Men det var nesten ikke utslag. Det var det jeg ville kalt en skyggestrek hvis jeg hadde testet for graviditet. 

Kroppen begynner å komme tilbake til normalen. Men hodet er ikke innnefor normalen. Denne grininga begynner å bli slitsom. Håper det går over snart. Jeg har begynt å trene. Styrke og løping. I går kveld var jeg med sambo og løp bakkedrag. Dvs. han løp mange ganger og veldig bra men jeg måtte gå en del. Men slik form for trening er jo helt gull. Da kan vi trene sammen og få like mye utbytte begge to. Også tar jeg styrke hjemme i gangen. Har kjøpt en måned på spenst men føler at det er kjipt å gå inn der når kroppen er så utrent….helt uttafor og teit men slik er nå hodet mitt. Skal dit bare kroppen slipper litt kuleformen. Formen er jo ikke akkurat i god form treningsmessig. Men sier til meg selv at det må bli små skritt i begynnelsen. Jeg er jo av den utålmodige sorten, så derfor forventer jeg jo at kroppen skal lystre etter et kvarter etter en slik fødsel….men det er jo ikke slik det fungerer. 

Venter på rekvisisjon fra Huseby. Men tar nok litt tid. Han har ikke svart på meldinga fra mandag. Kanskje han har fått influensa? 

Venter på mensen som sikket ikke kommer før i slutten av måneden.