Sædkvaliteten var veldig bra ;-)

Allerede samme kveld som vi kom hjem fra St.Petersburg fikk vi en hyggelig mail fra Dr. Alena om at sambos sædprøve var veldig bra. 

“I am glad to inform you today’s sperm quality is absolutely fine. Concentration 26 mln per ml, motillity 46 %

That means we can use frozen sperm for fertilization and keep the same dates of your next visit”

Så da trenger vi ikke tenke mer på det.

 

Vi fikk “invoice” fra klinkken i dag. Regningen for hysteroscopien var på 10900,- Enda med så mange ekstra undersøkelser som jeg gjorde synes jeg ikke det var galt. 

Mye har skjedd på hjemmefronten også. Min datter har fått ny leilighet i Oslo og flytter ut igjen om et par uker. Min godeste sønn har fått lærlingekontrakt på en bedrift han hadde lyst på. Han skal være lærling innen industri/motormekanikk. Da ble jeg så lettet at jeg felte en tåre….mammahjertet ass he he ;-D Da gjenstår det bare lappen for ham så er det komplett…”so far so good” 😉

Innsett er satt til 2.oktober. Vi har litt problemer med å finne fly, så mulig vi må dra en dag før fordi vi har avtale med legen kl 16 på fredag 29.9 og det rekker vi ikke med de oppsatte flyene slik det står i dag. 

Her er noe av det jeg tar hver dag….pluss litt til ;-P

 

Endelig tilbake ;-)

Da ble det jammen meg lang bloggpause her i gården. Det gjorde meg godt. Men nå er jeg tilbake. Det er ikke lett å ta frem pc’n blant 22 andre uten at noen setter nesa nedi og spør hva du driver med. Så det måtte jeg bare legge det bort.

Det har gått noen uker siden scratching nå. Det har skjedd mye. Jeg har vært kjempedårlig. Etter atter en tur på fjellet, ble jeg mye sykere og måtte finne ut av det. Det var jo litt rart at jeg ble så dårlig av migrenen hver gang vi var på fjellet. Skulle jo blitt bedre uten stress osv. Men så slo det meg….jeg ble jo dårlig hver gagn vi var på hytta og var i flymodus. Jeg fikk jo antibiotika i Russland og ble vel noe bedre men, det ga seg liksom ikke. Fikk time på Aleris før vi dro til sverige. Han titta inn i nesa med laaaaangt skop. Han sa at “muslingene” (sitter i nesa) mine var veldig hovne. Så han sa at det var ikke rart at dette var vondt under trykk, som i høyden eller på flyreiser. Så da ble det ny antibiotika, 12 dagers prednisolon kur, og nesespray for å få bukt med det. Det ble raskt bedring og jeg kunne reise til Sverige med mye mindre vondt. 

Så da har vi vært på O-Ringen 2017. Vi bodde herskapelig på herregård. 

22 løpere, store og små. Dette er idrett for hele familien. Det er noe for alle. Kjempetivelig gjeng, selv om det kan bli litt tett en hel uke. Ps! Det er jo alltid ei dame som går deg på nervene løs he he. Men kanskje jeg er den som andre blir irritert av, hvem vet he he ;-D

På gården var det hund “Happy”, katt, gris, hest, kaniner og høner. Hønene var veldig flotte.

Jeg var litt nervøs på forhånd angående medisiner osv. Jeg har jo startet det regime for å héle livmorslimhinnen og få bort gamle arr. Noen medisiner skulle være kjølige. Det var sprøyter hver dag, stikkpiller (bak) annehver dag, hormonplaster hver 3.dag osv. Litt av et system å holde styr på. Hormonplastrene datt jo av med en gang og måtte limes fast med vanntett plaster over. 

Vi fikk tildelt et lite rom ved “tjenesteinngangen” og der hadde vi en liten do og kjøleskap utenfor. Kunne ikke passet bedre 😉 For da kunne jeg styre uforstyrret der inne. 

Disse hormonplastrene er noe fæle greier. De er nok sterke. Kjenner at blodet bruser, og at jeg blir fort irritert. Det har vært nære på at det har smelt flere ganger under sverigeturen. Men beit det i meg….gudskjelov…;-D

På planen sto det at jeg skulle ta ultralyd på fredag. Vi spurte om vi kunne flytte den til mandag pga ferie men det gikk ikke. Så vi bare forsøv den en dag. Kan da umulig gjøre noe om det er ultralyd dag 15 eller 16. Vi tok sjansen hvertfall. Så jeg var på Oslo city legesenter i går og tok ultralyd hos Linda Johansen. Tror hun er russisk. Hun var ikke den smilende personene man kan møte men likevel hyggelig.  Hun var positiv til Ava Peter hvertfall. Hun sendte svaret inn til klinikken, så slapp jeg å oversette. Jeg hadde en follikel på hver side som var 18 og 21 mm. Slimhinnen var på 8,8. Alt så veldig fint ut. 

Den nye planen gjør at de har full kontroll på syklusene mine fremover. Jeg vet nøyaktig når mensen min kommer fremover.

Det er 9 uker til innsett. Det er jo kjempelenge, men vi satser på en travel høst. Det er mye som skjer. Sykkelritt i inn og utland (sverige)  ;-D ;-D, arrangementer av ulike slag som skal hjelpes til på. Så plutselig er vi i Russland igjen tenker jeg ;-D

Våknet til bihulevondt i dag tidlig, jippi liksom. Skal ha røntgen av dem på tirsdag så får vi se da. Kanskje det har satt seg skikklelig fast….

 

 

 

Gikk ikke helt etter planen i dag :(

Jeg fikk gjennomføre scratching, men det gikk ikke helt som vi trodde.

Legen fant ut at sammenvoksninger av livmorslimhinnen hadde laget "hulrom" i venstre side av livmoren. Og en hule på midten. Disse måtte klippes vekk. Fordi ved evnt svangerskap er disse slimhinnene mellom rommene ikke tøyelige, slik at embryo ikke vil feste seg eller at det ikke har plass til å utvikle seg. Dette kommer mest sannsynlig fra siste graviditet/abort. Det var også gammel infeksjon. Jeg har nå fått hestekur for alt dette. MEN innsett går ikke an å utføre om 3 uker 🙁 så vi må vente til 30.september-4.oktober til neste mulighet.

Det var en skikkelig nedtur. Veldig skuffet over at det ble utsatt, vi har ventet lenge allerede. Men jeg er kjempeglad for at Ava-Peter er så nøye. Det hadde aldri fungert igjen uten å ha gjort dette inngrepet.

Det er nok derfor det ikke har blitt noe ut av forsøkene i Barcelona.

Vi har møte med koordinator i morgen for å få ny plan. Håper vi får noen gode nyheter selv om vi nok vet at det IKKE blir noen babygaranti på oss etter dette. Legen sa at det vil hele seg bra igjen men det er nok ikke nok for å få garantien.

Legen tok også biopsi fra 3 steder for å se hvordan vevet var.

Bildet er fra ytterdøren på Ava-Peter. Gjennom et Apotek, ganske anonymt.

Klinikken og spesielt sykehusene er splitter nye og ser renere ut enn hjemme i Norge. Måtte ha adgangskort for å komme inn…

Nå begynner det å komme litt smerter i magen så tar nok en stikkpille jeg fikk med for å døyve smertene.

Vi spiste på en flott reastaurant i kveld…høy norsk standard.

Ellers har vi spist meget billig på en restaurant på hovedgaten. Begge to spiste godt for 140,- tilsammen ;-D Maten er faktisk bedre her enn i Spania ;-D

Litt av en dag ;-)

Vi fant klinikken søndag kveld bare for vite hvor den lå. Da vi ankom i dag, møtte vi et system som var vanntett. Vi ble tatt inn presis på klokka. Her går det BAM BAM BAM. Bare å følge med i svinga. Språket er et lite problem innimellom. Men noen av dem kan noe engelsk.

Først var det blodprøver. Hele 11 glass tok hun av meg… Sambo måtte ta 1… så gikk det til neste rom. Alt gikk helt på skinner, men ingen humor eller varme. Men det behøver vi heller ikke. Vi visste det var slik. Bortsett fra vår sjafør Leon som hentet oss på flyplassen. Han var kjempekoselig 😉

Sambo fikk beskjed om å vente på ute og jeg måtte bli med inn. Trodde jeg bare skulle snakke med noen. Men det bar rett i gyn stolen…det var jeg ikke forberedt på gitt. Prøvde å si fra men ingen reaksjon. Opp i stolen og ut med beina ja ;-D

Så på venterommet satt det mange damer, noe jeg skjønte var donorer. Så ble jeg oppmerksom på en jente, hun liknet veldig på vår donor, jeg er faktisk veldig sikker på at det var det. Fikk ikke smugtatt bilde da en ny koordinator kom og viste oss kartet til sykehuset som vi skulle til på ettermiddagen.

Etter litt mat og litt hvile gikk vi et godt stykke til sykehuset. Og jeg må si at mer effektive går der neppe an å bli. Først inn til lungerøntgen. Så inn til legen. Han hadde allerede fått svar på lungerøntgen (tok 5 min!!). Hjemme i Norge måtte vi ha ventet en uke på svar. Alle prøver var fine. Full helsesjekk med EKG og alle greier. Men en ting har de ikke ennå. Trøyer å ha på under undersøkelser…jeg måtte stå naken (bare i trusa) under både røntgen og EKG. Med alle til stede… jeg måtte bare tenke at jeg aldri skal se disse folka igjen…

Så spurte legen om jeg følte meg bra… og jeg hadde oppdaget at hodepinen kom fra bihulene.. så jeg lurte på om jeg kunne få noe for det? Men da måtte jeg til spesialist. Hun var rett over gangen, først ned å ta røntgen av bihuler, fikk svar på 3 min. Også opp til spesialist som plutselig sa at det var akkutt trangt i bihulene. Det var infeksjon. Så da smalt det fra legen at: nei da kan vi ikke operere i morgen!!!! What??? Det var jo derfor jeg kom hit!! Hadde ikke jeg sagt noe hadde det ikke blitt oppdaget da det ikke syntes på blodprøvene?? Herregud vi fikk jo drit panikk. Men vi depper ikke på forskudd, tror og håper at det ordner seg. Har fått tatt 2 doser medisin og er helt fin i hodet igjen…thank god!!

Når vi skulle betale fikk vi plutselig en diger regning. Først på lappen fra legen sto det 2700 rubler noe som litt over 300,- nkr. Men i luka sa damen 35000,- rubler. Men vi prøvde å si at det var feil. Hun forsvant…kom tilbake og kastet et kort til oss og sa bare "Get out" og viste heller ikke at dette kortet skulle brukes for å komme ut av bygningen…

Så nå er vi usikker på om de har lagt det til regninga til Ava Peter eller hva som har skjedd. Det får vi løse i morgen.

Etter dette var jeg bare så sliten og sulten.

Men nå er vi i seng, spent på morgendagen, jeg skal faste i dag igjen.

Dette ble et rotete innlegg men tok ikke med pc'n så litt lite oversikt på mobilen ;-D

Hotellet var kjempefint og rent og pent 🙂

Straks avreise!

Kamera er ladet og visumet er hentet. I morgen må vi pakke for turen til St.Petersburg. Det grues og gledes, det er sitring i kroppen. Vi er veldig spent på hvordan dette blir. Det har vært fryktelig travelt med å ordne alt til turen. Bestille timer til det ene og det andre. Men nå etter mye om og men de siste ukene er brikkene på plass. Hvertfall håper vi at Aleris holder det de lover etter 10 samtaler ang denne intravenøsen som skal settes. Ingen har sjønt noen ting hver gang jeg har ringt. Men nå håper vi det går i orden. 

Vi reiser med SAS til Stockholm, og videre til St.Petersburg på søndag. Denne turen kostet 5000,-

Vi skal på på Pushka Inn hotell i 3 netter for 6000,-

Tilbake flyr vi med Rusline og Norwegian via Tallin for 3800,-

På mandag står blodprøver og røntgen av lunger på programmet. Vi blir hentet på hotellet og fraktet til sykehuset for disse prøvene.

På tirsdag blir vi hentet av sjaføren for hysteroscopy/scratching. Vi har en dame med oss hele tiden vi er der. Jeg skal også ha en nedreguleringssprøyte Diphereline Depot.

Onsdag blir det en prat med legen. Da får vi vite om vi får garantipakken. Det blir spennende å høre om vi kvalifiserer til den. Før vi reiser hjem må sambo avgi sædprøve. Nå har han knasket dobbel dose sink for å heve nivået. Vi kom litt sent i gang da jeg trodde sæd ble produsert på kort tid. Men det tar visst 3 mnd fra en sædcelle blir laget til den kommer ut. Men men det går sikkert bra.

Vi skal ikke betale noe for behandlingen før vi reiser fordi hvis vi får garantien dekker den alt. Hvis vi ikke får garantien koster det 800-1000 Euro for hysteroscopy. 

Ellers er St.Petersburg omtrent som Bergen om sommeren….MYE regn.

Ellers har siste uke tæret på. Har vært på farten hver dag og det utløser dessverre mye mer hodepine. Har måttet begynne på Sarotex igjen, er veldig desperat nå. Fikk nyss om Supermagnesium med magnesium glysinat, at det skulle være veldig bra for de med migrene. Så da kjører jeg på med høydose 600 mg. Skal hvertfall ikke være uprøvd. Jeg er såpass drittlei migrene nå at jeg er på nippet til å ta Daith piercing i øret. Jeg er ikke akkurat noe piercing dame, men nå gjør jeg snart hva som helst for å få tilbake livet mitt. Det er jo ingen som forstår at alle krefter blir brukt opp på å takle kroniske smerter. Og ja jeg er helt på bunn akkurat nå. Hadde en fin periode etter botox sist, noen uker hvor det var mildere hodepine. Men man kan ikke ta fri fra livet. Man har visse ting man bare må gjennomføre. Og da tenker du sikkert….hvorfor i alle dager driver hun og skal ha flere barn??? Jo det kan jeg fortelle deg. At Jeg var ikke så værst form før denne prosessen startet. Men dette har vært en så tøff prosess både psykisk og fysisk at kroppen er helt helt tom. Men jeg har troen på at når dette ordner seg blir mye av stressfaktorene borte og da kan jeg fortsette som før. Men inntil da må jeg ta hensyn til den kroppen jeg har akkurat nå. 

Damen fra Friskliv sentralen ringte meg for å lage sluttrapport på kurset jeg har vært på. Hun lekte hobbypsykolog og knakk meg helt, holdt på med spørsmål om hvordan jeg skulle leve mitt liv i 45 minutter. Hvordan jeg skulle takle stresset i mitt liv, skjønte ikke hvorfor ikke familie og venner ikke forsto. Tilslutt lå jeg i fosterstilling i bilen i krampegråt. Blir jo ikke akkurat friskere av det. I tillegg mente hun at hvis jeg skulle søke AAP måtte det skje i september/oktober. Noe som i seg selv stresset meg så mye at et migrene anfall kom pronto. Jeg har jo sett for meg å søke om svangerskapspenger på den tiden. Men NAV trenger ikke vite alt. Så jeg har ikke fortalt noe om denne prosessen, og det er nok  greit. Men jeg har blitt rådet til å ikke tenke på dette nå. Dette er ting jeg ikke får gjort noe med så prøver å ikke tenke på det selv om det ikke er lett. 

Det å surfe og bruke telefonen i Russland er en meget dyr affære. Så det blir nok ikke noe blogging før jeg er hjemme igjen. Kanskje hvis jeg kan være på nettet til hotellet, og bruke appen til blogg.no så kan det hende at det blir et lite innlegg 😉

Da krysser vi finger for at turen går smertefritt på alle måter 😉