Jeg var hos legen og skulle fylle ut papirer til Helfo, da han sier: Har dere tenkt på hva dere gjør etter dette forsøket? Har dere tenkt på Eggdonasjon? Han tenker nok sitt om mine dårlige sjanser for å bli mor så sent. Eggene mine er jo dårlige, det vet vi…vi hadde ikke snakket mye om saken. Vi har jo lyst å føre våre gener videre. Men han sådde litt nysgjerrighet hos meg. Og jeg måtte selvsagt undersøke saken. Min sambo hadde ikke tenkt mye på det, men jeg hadde selvsagt googlet opp og ned, sendt mailer til flere klinikker før han rakk å heve øyebrynet ;-D.
Vi ble enige om å gjøre ferdige våre forsøk i Danmark først, og se hva som kom ut av det. Eggdonasjon i Spania som legen mente var best er jo kjempedyrt men sambo mente at det var ikke det som skulle stoppe det. Det var andre kristerier som var viktigere. Han var jo søt da han sa at “Barnet kommer jo ikke til å ligne på deg….” <3
Jeg er jo usikker selv…kommer det til å være samme morsfølelsen for dette barnet selv om det ikke er mitt egg? Hva med arv…av sykdommer både fysiske og psykiske? Men kanskje det er eneste mulighet …et egg fra en ung dame som fester seg med en gang…hadde jo vært moro da 😉 Leser om mange lykkehistorier og tvillinger ved eggdonasjon. Det er veldig mange spørsmål som surrer i hue om dagen. Men nå er det snart Danmark for tur snart så får fokusere på det først 😉