Plutselig forsvant alle symptomer…..

Plutselig forsvant alle symptomer. I går synes jeg plutselig magen sank inn. Var bare ørlite kvalm rett før selskapet vi var i, men det tror jeg kom av nerver pga at noen skulle se det. I dag er magen ennå mindre og kvalmen er helt borte. Skal til og med vaske badet…..det er leeeeenge siden jeg tok i ei vaskefille for å si det sånn…. Jeg er jo klar over at symptomene kan bli borte i uke 12  men det var liksom så mye som forsvant på en gang + at jeg har hatt urinveisinfeksjon..

Nå er jeg litt i ferd med å frike ut her….blir jo helt paranoid av mindre 🙁 

Og vi skal ikke til ultralyd før på torsdag. Da er det andre del av duotesten. Så kommer jo til å være skikkelig bekymret frem til torsdag.

Jeg kommer til å bli en av de overforstyrra gravid damene…jiz…

 

Siste dag med piller…hvilken lykke ;-)

I dag tar jeg siste hormonpille. Det skal bli utrolig deilig. Jeg er så lei av disse tidspunktene hele tiden, det blir ganske stressende når du må sette medisiner vaginalt hver 8. time. Det er jo ikke alltid at det passer veldig godt….;-D Kanskje formen blir bedre også nå. 😉

Formen er blitt litt bedre. Men halsbrannen har tatt veldig over for  kvalmen (selv om den ikke er borte). 

I dag skulle vi fortelle det til mor og far til sambo. Jeg hadde gledet meg mye til det. Men så ble svigerfar syk og ble hentet i ambulanse. Hadde trolig fått lungebetennelse. Sambo var litt redd han var sykere. Og tenkte nok tanken på at han ikke skulle få oppleve å bli bestefar…..nå som vi er så nerme. Men det går nok bra nå 😉 Når han får medisin nå så blir han fort frisk 😉 Så vi får vente til han blir friskere før vi forteller det 😉

Vi har vært på julemesse på Fetsund lenser i dag. Alltid veldig koselig og veldig mange fine hjemmelagede ting å kjøpe. 

I morgen er det familie selskap på Sundvollen Hotel. Det blir litt vanskelig å skjule gravid magen men det får stå til 😉

Fortalte det til mamma…..

I dag tidlig lå jeg å tenkte på at jeg skulle fortelle det tl mamma. Fordholdet til mamma har ikke vært av det beste særlig det siste året. I august i fjor skulle vi på et slektstevne på Toten på min fars side. Når hun begynte å spørre om når vi skulle reise og hva vi skulle ha på oss, måtte jeg fortelle at vi ikke kunne komme da vi hadde et IVF forsøk i Danmark den dagen. Jeg var på sykkeltur og svippet bare innom henne. Hun tok dette svært dårlig, og jeg fikk en lekse om at dette var bare tull i min alder. Jeg hadde nok med mine 2 barn fra før!!  (De er jo voksne nå da). Jeg ble skikkelig forbanna. Jeg gråt og satte meg på sykkelen og gråt hele veien hjem. Dette satte seg skikkelig godt fast i meg. Jeg klarte ikke være hyggelig mot mamma etter dette, selv om jeg prøvde. Jeg måtte ha med sambo som anstand når vi skulle på besøk. Hun tenkte selvsagt på meg, at dette ble for tungt med min helse. Men der stoppet tankegangen hennes…..dessverre..

Så jeg har ikke fortalt mamma noe av det jeg har gått gjennom. 6 graviditeter og 5 aborter på 2 år. Jeg skal innrømme at dette ble min store sorg og ikke ha mammaen min med på laget. Jeg er vel egentlig litt bitter for at hun ikke kan legge sine meninger til side og støtte meg i denne tøffe prosessen. Men det får ikke jeg gjort noe med.

Så jeg bestemte meg for å sende en melding med budskapet. Jeg vet at hun kom til å reagere slik hun gjorde, det kom ikke som noe sjokk. Men jeg orket ikke disse sure oppstøtene midt i ansiktet, ikke nå som jeg er så dårlig fra før. 

Og svaret som kom var jo som forventet:     LYKKE TIL

Det var alt hun sa…..og jeg vet det ikke var veldig positivt ment…

Men jeg kommer ikke til å være sur mot mamma. Hun fortjener ikke det selv om hun er imot dette. Hun må bare få tenkt seg om litt. Kanskje få noen innspill fra broren min. Han har visst om denne prosessen hele veien. Og han sier nok hva han mener til henne. Det ordner seg nok….

Gudskjelov har vi noen venner som synes dette er helt topp. Og det gjør godt 😉

Og jeg vet at foreldrene til sambo kommer til å glede seg enormt til denne nyheten, det er godt å ha med i bagasjen for resten av reisen. De ringer jo titt og ofte og spør hvordan det går med meg 😉

Det blir jo det første og eneste barnebarnet i den familien <3<3<3

Men jeg kommer nok over dette også. Jeg har mange støttespillere rundt meg som kommer til å være der når jeg trenger det <3<3<3

En sprell levende baby <3

I dag har vi vært på AHUS for å titte på babyen. Og det var en sprell levende baby på 4 cm som sparket og bokset hi hi 😉 Vi er jo alltid like spente, men nå mente legen at det ville gå fint helt inn 😉

I går var jeg i begravelse, og det var veldig tungt. Jeg bandt meg nok veldig, både fordi jeg var redd noen skulle se magen min og det var så trist for mange sår ble revet opp igjen. Kvalmen holdt seg borte i går, men jeg fikk igjen med renter i dag. Nakken tålte nok heller ikke påkjenningen i går. Våknet i natt med stokk stiv nakke og dundrende hodepine. Så måtte få hastetime hos kiropraktor i dag. Jeg orket rett og slett ikke å dra på jobb i dag. 

Huseby fikk tatt MRSA, ESBL og VRE test. Den tok han i hals, nese og underlivet. Dette fordi jeg har vært på klinikk i utandet utenfor Skandinavia. Det er for å teste antibiotika resistente bakterier.

Må bare si stakkars sambo nå….jeg bare ligger på sofaen, raper, gulper og klager hele tiden 🙁 Jeg hadde ikke taklet slikt, jeg hadde sikkert reist…. Men han henter og bringer unger, løper å henter alt jeg behager… Gud jeg elsker den mannen <3<3<3

I am glued to my couch….

Det er ikke lett å finne noe å skrive om nå. Jeg har blitt noe bedre av kvalmen. Den forsvant ganske plutselig på mandag. Men jeg er jo helt utslitt av å ha vært så sjuk i mange uker. Og selv om jeg er veldig glad for at den har sluppet taket blir jeg jo bekymret også. Det var jo akkurat slik i sommer når de plutselig ikke fant liv  i uke 10. Men håper alt er bra likevel. De sier jo at kvalmen er værst i uke 8-9. Jeg er nå i uke 10 (fullgått 9+1). Huseby er på ferie akkurat nå så får ikke sjekket opp før til neste uke. 

Nå er jeg bare bekymret for hvordan jeg skal skjule dette på en fest og en begravelse. Jeg har blitt ganske stor allerede, så har jo ingenting av penklær som passer. Så må gjøre det beste ut av det. De kommer sikkert bare til å tro at jeg har lagt på meg skikkelig. Og det har jeg jo gjort. Men jeg liker tanken dårlig uten å få sagt hvorfor ennå. Jeg tenker jo fortsatt bare på mat…. 

Så da sitter jeg her i sofaen, jeg orker ikke vaske opp, orker ikke vaske tøy, orker ikke støvsuge, så ting bare hoper seg opp…:(

Men jeg strikker kjøkkenkluter da 😉

Nå må jeg ha mat….IGJEN….;-D ;-D
 

Dagene snegler seg av sted og formen er grisedårlig….

Orker nesten ikke tenke på noe blogg akkurat nå… Jeg har aldri opplevd slik kvalme og trodde ikke det var mulig å bli så kvalm. Og når jeg skal på jobb eller må være sosial bruker jeg så mye energi at jeg blir totalt utslitt etterpå. 

Hvis jeg stresser litt og gjør litt mer enn jeg skal, begynner jeg å blø med en gang. Etter bursdagsfeiring for sønnen begynte jeg å blø på kvelden da det hadde blitt for mye styr med middag og kaker. Så fredag visste jeg overhode ikke hvordan jeg skulle komme meg på jobb. Og det endte med at jeg måtte krype til køys kl 21 🙁 Sov i 12 timer og var like trøtt i dag…..

Men fikk en gledelig nyhet fra NAV. Jeg fikk innvilget 50% svangerskapspenger. Også så raske de var, skjønte ingenting jeg, hadde hørt at det var mange ukers behandlingstid men hos meg tok de avgjørelsen på 4 dager. Og jeg ble så glad at jeg begynte å grine. Jeg skulle nok ha søkt om 100% iom at jeg blør så lett. Det er jo kroppens måte å si fra på at nå er det nok…men det blir nok det om en liten stund. 

Ennå 4 uker igjen med denne formen……ja ja jeg ville jo dette selv da MEN….

Ønsker alle en fin helg<3