Jeg begynner å kjenne på panikken. Panikken over oss som kjærestepar…. Hvis vi ikke lykkes, hva da? Vil vi “miste” hverandre? Vil vi overleve et slikt nederlag? Jeg tenker jo på meg som mislykket når jeg ikke klarer dette. Vi “sørger” og takler dette på hver vår måte. Jeg vet sambo tar det tungt men sier ingenting. Jeg må akseptere at han takler det anderledes enn meg. Men jeg er usikker på om JEG vil takle å tape kampen. Jeg kommer alltid til å lure på hvordan han ser på meg etter det. Vil vi elske hverandre like mye etter dette, hvis dette ikke går. Hvor lenge er jeg/vi/han villig til å holde på? Hvor går grensen? Jeg vet ikke…. Jeg pleier jo ikke gi meg før jeg har klart det men det er altfor mange faktorer her. Faktorer jeg ikke er herre over. Det begynner å bli vanskelig. Det er både tidspress og press pga av få egg igjen i banken. Vil han gå på en ny runde med ny donor? Det er tøffe valg. Hvorfor skal det være så vanskelig. Hvorfor må akkurat vi streve slik? 

Jeg vet jeg ikke vil overleve uten min kjære og er livredd for at vi skal skli fra hverandre……<3<3<3 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Håper våren kan gi oss ny giv og energi slik at vi skal klare dette her 🙂

Jeg er fryktelig sår. Jeg gråter. Jeg gråter mye alene. Når ingen ser. Nå har jeg fått tid til å tenke. Tid til å fordøye. Jeg er sliten. Veldig sliten. Jeg skal på jobb i morgen, men gruer meg veldig. Jeg har egentlig ikke ork. Jeg gruer meg fordi jeg vet at jeg kommer til å begynne å gråte når de andre spør hvordan det går. Og det er slitsomt å holde igjen når man egentlig vil ut i krampegråt…

Når jeg tenker tilbake til lille julaften, på de 3 minuttene vi fikk til å se gutten vår. Angrer jeg på at vi ikke tok bilder. Tiden gikk så fort og jordmor var ferdig på vakt og ville hjem. Jeg har minne om ham i hjertet mitt. Men skulle gjerne hatt litt mer tid med ham. Skulle gjerne studert ham litt lenger. Jeg kjenner det nå, at det var for kort tid til å bearbeide følelsene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hva gikk galt? Var det noe jeg gjorde? Var det at jeg sluttet på medisinene? Var det at jeg gikk på zumba? Har jeg noe galt i kroppen som gjør at det aldri går og bli mamma igjen? Får vi svar? Vil det komme frem noe på obduksjonen? Det blir mange spørsmål i hodet. Det surrer og går hele tiden. Når kan vi få prøve igjen…..