For de som ikke har fått det med seg, fikk vi en beskjed som var veldig trist. Vår lille baby hadde dødd på tirsdag, samme dag som ultralyden. Jeg måtte møte på gynekologisk akutt avdeling onsdag. Der ble det ultralyd både innvendig og utvendig for å være sikre på at det var dødt. Så fikk jeg modningspilla Mifegyn. Den skal få livmormunnen til å bli mykere og åpne seg lettere. Så på fredag skulle jeg møte på gynekologisk avdeling for å utføre fødsel. Jeg fikk fokost når jeg kom. Så skulle pillene Cytotec kl 9:00. Klokka ble 9:15 og ingeting skjedde, så jeg satte de selv. Så kom de og sa at de hadde plassproblemer og at jeg måtte flyttes til føden. Så kom jeg til Fødeavdeling B. Etter ca 4 timer hadde jeg sterke smerter, fikk først 2 paralgin forte. De hjalp ingenting. Så fikk jeg morfin, det tok toppen i ca 20 min. Derretter fikk jeg veldig store smerter, men ingen mer smertestillende. Kunne få epidural men det avsto jeg fra. Men plutselig gikk vannet og smertene forsvant som dugg for solen. Jordmor kjente hvor babyen lå, og etter et langt press var babyen ute. Men morkaken ville ikke ut, jeg fikk medisiner rett i åra for å få sammentrekninger, mer cytotec i rompa, akupunktur i lilletærne (auu, auu), kalde håndklær på magen. Vi prøvde alt. Men den kom ikke ut. Jeg turna rundt i 2 timer å pressa så mye at jeg hadde kjempevondt i muskulaturen inne i munn, i magen og på halsen. Hadde spent alle muskler (!). Hadde vondt i flere dager. Til slutt måtte jeg i narkose og få utskrapning. Måtte også ha kateter, det hadde jeg ikke prøvd før….fæle greier…
Vi valgte å se babyen. Det var en fin liten gutt. Det ble tøft psykisk, og mange tårer… Han var ca 10-12 cm og så helt perfekt ut <3
Vi fikk dra hjem etter 11 tøffe timer.
Jeg skulle ha 8 gjester på julaften. Hentet frem krefter jeg ikke viste jeg hadde. Gikk fint til min svigerinne kom innom for å ønske god jul. Da jeg fikk se magen stod tårene i øynene mine og jeg gråt krampegråt på badet etterpå.
Søndag kom smertene og krampetrekningene i livmoren og jeg måtte ty til skikkelig dop da jeg ikke kunne gå oppreist pga smertene.
Håper smertene gir seg snart. Men må få takke alle sykepleiere og jordmødre på ahus. Fantastiske mennesker <3<3
Barcelona ville vente på obduksjonsrapporten, men det tar for lang tid for oss. Så da må jeg ta masse prøver før vi prøver igjen. Vi har jo 5 eskimoer igjen i fryseren som vi ønsker å benytte. Håper på innsett i februar engang…kanskje hvis alt går vår vei…
Dette er så trist, leit og urettferdig – føler så med dere. For ettertiden er det nok fint at dere valgte å se den lille gutten 💙Takk for at du delte historien – og lykke til ved neste innsett. ❤
Så utrolig trist😢. Håper de finner ut av hvorfor det gikk galt.
Så utrolig trist å høre. Dere hadde fortjent en solskinnshistorie nå, etter alt dere har vært igjennom. Jeg kan ikke si noe som letter sorgen. Jeg kan bare si at jeg føler sånn med dere. Hjertet mitt blør.
Huff sånn en skrekkelig opplevelse. Kjære kjære deg. At du klarer å ha julemiddag midt oppe i dette. Ønsker dere lykke til med de fem som er igjen, og håper dere får svar etterhvert. Stor klem ❤️
Rubia: Hvordan går det med deg?