hits

Bloggen stopper etter fødsel....

Jeg har skrevet dette før men det bllir ingen mammablogg. Verden trenger ikke det. Jeg trenger det heller ikke. Jeg ønsker å bruke tid på mini etter fødsel og det å skrive blogg har åpnet øynene mine for hvor slitsomt det egentlig er. Man har det alltid hengende over seg om å skrive litt hver dag. Og det er ikke lett når man ikke vet hva man skal skrive om. Ikke lett å bare finne på noe. Det skal jo helst være noe interesant også...Det skulle bare være en minnebok over vår reise, men den ble mye større enn det. Jeg trodde aldri det skulle være mer en max 10 stk som hadde funnet veien hit men det tok jo helt av. 

Vi kommer nok til å legge ut et fint bilde av mini og dere får sikkert vite navnet hans men det er det. Jeg kommer selvsagt fortelle om fødselen. ;-)

Men som dere skjønner så har jeg ikke så mye å fortelle om akkurat nå. Det er ikke så mye som skjer her i sofaen. Men skal prøve å få til innlegg når det er noe viktig å fortelle i forhold til baby og fødsel ;-)

Dere som har skrevet mail og ikke fått svar. Da har dere skrevet feil mailadresse slik at jeg ikke får svart dere. Men send meg en ny med riktig adresse så skal dere få svar ;-)

 

Ahus i går...

Etter å ha ventet 1 time på overtid på å få komme inn ble jeg hentet av en sykepleier som kunne fortelle at jeg ikke skulle til jordmor, gyn eller sykepleier. Jeg skulle bare til endokrinolog. Hun spurte om alt var bra og jeg sa at jeg har med en urinprøve som jeg ville skulle til dyrking. Jeg har veldig vondt i urinveiene og det skal taes alvorlig i mitt tilfelle. Hun ville jeg skulle ta en ny urinprøve...en vaskeprøve. Men jeg sto jo med en helt ren dusjeprøve i hånda, renere blir det ikke. Og midstream var det og. Så jeg sto på mitt, jeg hadde jo tisset rett før jeg skulle inn så jeg hadde ikke mange dråpene å få ut uansett. Hun måtte jo sette himmel og jord i bevegelse da jeg fortalte at jeg hadde avtale med lege og jordmor om å starte antibiotika når jeg fikk utslag hjemme og hadde symptomer. Dette synes hun var veldig rart. Men jeg  fortalte at jeg kanskje hadde mistet et barn som følge av UVI før så jeg tok ingen sjanser. Hun mente syrlig at dette burde fastlegen hodle styr på. Jeg tenkte bare at: Det skal ikke du legge deg borti, dette har du ingenting med hilsen hormonella!!! 

Inne hos endokrinolog (en ny fra forrige gang) var hun fornøyd med verdiene. Skulle fortsette som før. Men nå skulle jeg ikke tilbake før om 14 dager. Så da måtte jeg følge med selv. Jeg skal altså ta avgjørelsen selv på økning av insulin og tabletter ved forhøyede verdier. Måtte være ekstra påpasselig frem til uke 35, men etter det flatet det litt ut visstnok. 

Jeg spurte om hun trodde jeg kom til å gå helt til keisersnittdato men det var policy på å ta barnet ut i uke 38 når man hadde begynt på insulin. Så da blir det sikkert en uke før. Hvis ikke noe har skjedd av seg selv som hun sa. Så da er det jo maks ca 50 dager igjen. 

Vi fikk bæresele i posten i går. Da begynner det å bli ferdig med alle innkjøp. Mangler bare et fint hentesett nå da, men er då mye fint så får ikke bestemt meg helt ;-)

I natt har jeg sovet godt. Og merker det på formen. Mye bedre. Har mer og mer gangsperre men må bare gå med korte skritt. 

I går fikk jeg pakke til meg selv faktisk. En shorts fra Five units. Bestilte i en str større enn vanlig, kanskje litt optimistisk he he men skal jo ned noen kilo i løpet av sommeren da. Jeg går ikke opp noen ting med denne dietten min. Har ikke gått opp noe siden jul. Men mini blir bare større og magen eser ut. Puppene er bare gedigne (jeg skal aldri ha store pupper igjen), de er bare i veien. 

Planen er å vaske litt i dag...hvis jeg kommer opp av sofaen min he he

Dama er kaputt.....

Helgen gikk med til å ligge på sofaen. For hver liten ting jeg gjorde sovnet jeg i 30-45 min. Helt ulikt meg. Jeg svettet og var rett og slett ute av lage. Da min datter  skulle komme på middag ville jeg selvsagt gjøre noe ekstra. Hun skal ikke lide av at mora hennes går gravid. Så da var det biff og tilbehør av alle slag. Da sambo kom  inn fra arbeid i hagen sto jeg krombøyd over benken og var helt utslitt. Og vi ble enige om at dette var siste gangen vi ba inn til middag på en stund. Da mamma og dattera kom tok de over kjøkkenet og vasket opp, gud jeg var takknemlig. 

Det er ikke så mye og rapportere om fra en sliten sofa. Ikke mye interesant hvertfall. I dag skal jeg tilbake på Ahus etter å ha begynt på insulin og Metformin. Jeg fikk utslag på urinprøve på onsdag, så da gikk jeg igang med Selexid. Men smertene har ikke gitt seg. Urinprøven i dag var det utslag på flere ting så den må nok til dyrking. 

I går fikk vi opp stellebordet vi har kjøpt. Jeg har pakket bagen til sykehuset. Men den kan bli noe liten da vi sannsynelig blir i ca 5  dager siden det blir keisersnitt.  Vi var på butikken og kjøpte inn brus og snacks og kjeks til dagene med fødsel. Det er også pakket ned slik at det ikke glemmes. Gud forby og glemme sjokoladen jeg venter på etter fødsel he he..

I går fikk jeg botox i hodet mot migrenen. Og etter det var jeg totalt utslitt og måtte reise raskt hjem igjen. Ble ikke noe shopping nei...

Nå er plagene så mange at det rart kroppen henger med. I natt har jeg hatt så vondt i bekkenet, eller jeg vet egentlig ikke om det er bekkenet eller om isijasnerven ligger i klem. Når jeg måtte på do i natt sviktet det ene benet og det var grisevondt å ligge. 

Når jeg er oppe og går litt føles det som om magen skal rives ut. Det er best å sitte nå.  

 

Skulle nesten tro alle butikker stengte for godt i morra.....

Lønningsdag og da skulle alle innkjøp gjøres på en gang... Herregud er det mulig å være så dum. Fikk ikke i meg mat til morningen i dag. Jeg skulle ringe inn tallene til diabetes sykepleier i løpet av dagen. Så dro jeg inn da på Metro. Skulle handle masse på jobben da jeg selvsagt får mye rabatt der. Så sto jeg der i hylla da..men ante jo ikke hva jeg skulle kjøpe. Til slutt bare tok jeg noe. Ble full kurv og 1000 kroner fattigere. Så ble det noen ærend rundt i butikkene. Hårfarge til meg, shampo til sambo og såpe til russen ;-D

Så bar det av sted til Strømmen. Satt i bilen og målte blodsukker før jeg skulle ringe inn. Det var på lave 4,1...under 4 er fare for føling. Kanskje på tide å spise litt.. Så når jeg ringte inn skulle jeg visst ha begynt på metformin på tirsdag men den første sykepleieren hadde oversett det. Så før jeg fikk kjøpt meg noe mat måtte jeg på apoteket for hente ut metformin. Da var jeg så sulten at jeg holdt jo på å gå i bakken. Da ble det Burgerking av alle ting...men det raskt og smakte fortreffelig ;-P

Men allerede da merket jeg at kroppen var helt ut av lage. Men skulle handle mer når jeg først var ute. Trålet gjennom H&M etter ammetopper og Barnas Hus for ullbodyer til mini. Da var det slutt. Måtte kapitulere gitt..når jeg kom i bilen skulle man tor jeg hadde syklet 4 mil på full pupp. Var helt utslitt. Orket så vidt å kjøre hjem. Det ble sambo som måtte lage middag (frossenpizza) fordi når han kom hjem lå jeg på sofaen i kraftige kynnere. Hjelpes...45 minutter i kraftige kramper. Det ble så ille at kroppen bestemte seg for å tømme alle tarmer samtidig. For et komæsj...

Får holde sofaen inntil videre tror jeg. Nå har vi bestilt på nett Neonate babycall (har kommet), stellebord og bæresæle. Så slipper jeg å reise ut. Skulle handle sprinkleseng, tripptrappstol og sete til mini men vi tar det etter fødsel. Har jo seng og vugge foreløpig. Og butikken stenger ikke etter fødsel heller he he.

Men nå er jeg snart på på vei til mål. Føles litt som slutten på Cyckelvasan...da kommer man inn i lysløypa som er kupert nok til å ta motet fra noen og en hver. Man hører speakern rope men skiltene viser 5 km igjen...4 km igjen...man føler man aldri kommer til mål. Lengter bare etter å kommer til fotballbanen der lagkamerater og sambo står og heier...men ennå er det langt igjen til mål (føles slik hvertfall)...jeg føler ikke at jeg kan se tårnet i Mora sentrum ennå men det nermer seg...60 dager igjen...

For en dag....

I dag har jeg vært på Ahus. Det ble mye å ta inn. Først var jeg hos jordmor. Og fordi jeg har blødd litt i det siste måtte jeg ta en "vaskeprøve" (ren urinprøve). Den  hadde litt utslag på blod men det var nok fra vagina mente hun. Så den ble ikke sendt itl dyrking. Hun tok også langtids blodukker. Altså det som har vært nivået i de siste 4 uker. Dette sitter i de røde blodlegemene. Den var på 5,8. Den skal ligge under 5,9. Det var hun veldig fornøyd med. Men det var jo i grenseland. I og med at jeg har hatt blødninger og har veldig vondt nederst i magen. Den er også konstant hard. Så fikk jeg komme inn til gynekolog. 

Mannen var bare så koselig. Han tok seg veldig god tid og var veldig nøye på ultralyden. Forklarte så godt hvorfor de målte hva. Han målte lårbenet 3 ganger for å få riktig vektestimering. Han mente at forrige måling av legen forrige lørdag var feilmåling. For det var for lite. Nå veide gutten ca 1800 gram. Stor og fin. Jeg fikk også se 3D bilder av ham. Det var så gøy å se. Jeg fikk også med  bilder som sambo fikk se. Og dette var stas ;-) Så alle målinger var helt fine. Blødningene kom mest sannsynelig fra morkaken. Den ligger ikke foran åpningen men ganske nær. Og gutten ligger med hodet ned nå så han sa at jeg alltid måtte huske på at det var ikke gutten som blødde meg jeg. Og det var ikke farlig bare ugreit. 

Så skulle jeg inn til endokrinolog. Veldig hyggelig dame. Hun villle sette meg på tabletter.  Men når hun hørte at jeg ikke spiste mer enn 2 ganger om dagen satte hun meg på insulin. Veldig lav dose som mest sannsynelig kom til å økes på fredag. Hun fortalte at jeg hadde en viss risiko for å utvikle diabetes når jeg var ferdig. Så jeg måtte være litt forsiktig etter fødsel også. Så da begynte jeg nå i kveld. Satte 2 enheter i låret. Kjente det knapt da nålen var veldig tynn og gikk ikke langt inn. Dette er insulin som virker i ca 20 timer. Så får vi se på fredag om jeg skal sette en midt på dagen også. Må fortsette å måle for hvert måltid for å se. Så skal jeg ringe inn resultater på fredag. Hun ville også at jeg skulle ta blodprøve for å teste TSH for å se hvordan stoffskifte så ut nå. 

Så bar det opp til diabetes sykepleier. Hun skulle snakke om mat og gi opplæring i hvordan å sette insulin. Også en kjempehyggelig dame. Jeg skal tilbake til både jordmor, endokrinolog og sykepleier om en uke. Dette tok jo over 3 timer. Så må sette av god tid ;-)

Det ble mye å fordøye på en dag. Men nå har det sunket inn ;-)

En koselig familiedag

I går kom den mellomste gutten til min bror på døra mi med hesthov. Han er bare så søt. Vi har alltid hatt en fin tone vi to ;-) Det var mamma som gikk på tur med ham. Jeg ble bedt om å komme bort til de. De bor jo rett bort i vegen. Jeg skulle egentlig gå en liten tur, mens sambo var på en lang sykkeltur. Men kroppen er ikke på mitt lag for tiden akkurat. Så jeg tok turen bort til brodern istedet. Det var kjempegodt i sola. Min svigerinne og deres eldste sønn var i Oslo på museum. Så da var det de 2 yngste igjen hos oss. Den minste jenta sov i flere timer. Mens jeg kunne leke med han som var på døra mi med hestehov. Han elsker når jeg løper etter og "tar ham". Da ler han så godt. Og han elsker Kaptein Sabeltann. Han bor i kostymet han har fått. Han er jo bare så søt. 

Brodern disket opp med ostesmørbrød ute og alle koste seg. Så når sambo kom hjem ba vi alle på hjemmelaget potetstappe og pølser. Jeg klarte å lage det enkelt for en gangs skyld he he Det ble en kjempekoselig dag. Det er ikke så ofte vi sees selv om vi bor bare 150 meter fra hverandre.

I går kveld ble det en del kynnere. Også etter at jeg la meg. Så det ble ikke så mye søvn denne natten heller. Kan hende at denne løpingen og løftingen (kosingen) med lillegutt ble litt for mye. I dag kjennes det ut som om jeg har tatt 1000 situps. Og det kom ut en del svart i dag. Men orker ikke reise inn. Det er masse liv, god puls og lavt blodtrykk. Så jeg avventer og ser. Antageligvis er det ingenting. 

I tillegg kom russebilen til sønnen min hjem med full guffe på anlegget ;-D Men de var lydløse når de kom inn i huset så det var veldig deilig. 

Sønnen måtte ta bilen min i dag så jeg kommer ingen steder i dag. Men godt det blir restemiddag. 

Jeg har så lyst på kaker og kjeks og godis at jeg holder på å gå på veggen. Dette er så uvant. Noen sa til meg at det er verst de første ukene... Men jeg har ikke kommet helt over kneika ennå tydeligvis he he

Svigers er helt på tuppa om dagen. Hvis ikke sambo svarer på tlf ringer de meg med en gang. Da tror de at det har skjedd noe ;-D Gjett om de gleder seg <3

Når nettene blir lange...

Jeg må opp mange ganger om natten nå. Må tisse ofte. Og ofte får jeg ikke sove etterpå. Slik som i natt. Da måtte jeg bare stå opp. Satt meg i stuen og scrollet gjennom facebook og pc. Ble et par timer uten søvn. Spiste 3-4 store jordbær så prøvde jeg å sove igjen ;-D Så da blir dagen ganske slitsom. Så selv jeg måtte ta en liten powernap på sofaen på ettermidddagen. 

Sønnen har begynt å rulle med russebussen. Og mor er bekymret. Blir 5 uker med knaging på knokene til han er ferdig. Men tror det går bra til slutt. Han gledet seg hvertfall enormt. 

Det er kjempedeilig at sola stikker i når man går ut. Kunne gå ut i t-skjorte i dag. Men ikke lenge da det er et drag i lufta. 

Kroppen er veldig tung for tiden. Har masse vann i kroppen. Er vel egentlig mest fortung he he... Veldig tungt å vaske opp da jeg ike kommer ordentlig inntil benken. 

65 dager igjen nå. Synes det er veldig lenge men ser jo målet nerme seg der fremme ;-)

I dag kom det arv på døra. En babygym og en pose med klær og tåteflasker. Jeg har ikke åpnet den ennå. Så blir spennende å se hva det var inni. Har fått vasket de klærne jeg har kjøpt. Så da er vi et skritt nermere ;-)

 

Og der kom bekkenløsningen...

Jeg har egentlig gått og ventet på den. For jeg måtte jo få det også. Jeg hadde det aldri med de andre barna mine. Så dette er nytt. Det har murret lenge. Så begynte det smått om natten. Har sovet dårlig hele uken fordi det så vondt å ligge. Har prøvd alle slags puter osv men ingenting avlaster skikkelig. Har stort sett sovet fra 23:30-02:00 og så har jeg snurret rundt og rundt etter det. 

Men i går var jeg såpass sliten av for lite søvn at jeg tok en paracet før jeg la meg og det hjalp litt. Måtte bare opp på do et par ganger i natt, men fikk ikke skikkelig vondt før i halv seks tiden. Men klarte å sovne igjen. Og våknet ganske utvilt kl 07:30 ;-)

Jeg har blitt "trangere i steget" i dag. Så dette blir nok en oppgave for kiropraktoren neste gang. 

I går var jeg på lunsj med en god veninne som også prøver å bli gravid. Alltid veldig hyggelig. Og når jeg kom lagde sambo frossenpizza, deilig å slippe å lage middag innimellom ;-)

I dag begynner sønnen min sin russetid. Gleder meg allerede til han er ferdig. Håper inderlig han klarer å komme seg på jobb selv om han skal ut å rulle. Jeg er litt bekymret for om han klarer å stå opp på morgenen når han har vært ute på natten. Han er jo lærling så han har ikke mye å gå på i forhold til fravær. Kan bli en dyrkjøpt lærepenge...

Nå har de ringt fra Ahus for innkalling til endokrinolog i forhold til svangerskapsdiabetesen. Det ble en uke forsinket men på tirsdag skal jeg inn. Det blir jo litt spennende å høre hva de mener. Om jeg må medisineres eller ikke. Jeg leste her at fra nå av skal barnet legge på seg ca 300 gr i uka frem til termin. Og det er uten diabetes. Så da er jo allerede min estimert til over 4100 gram. Også kommer tillegg for diabetesen. Dette er bare tall som jeg har funnet ut av selv altså. Så er ikke sikkert dette er riktig. Men jeg er jo vant til å føde barn i 3400 grams klassen. Jeg håper ikke han blir så stor. Vi er jo ikke så store vi foreldrene heller he he...

I kveld blir det taconight igjen....ååå jeg gleder meg. Jeg bare elsker taco ;-D

God helg til alle lesere ;-)

Ingenting er som å bli strøket på...fra innsiden ;-)

Lillegutt i magen (for øyeblikket kalt spetakkelet), er utrolig aktiv. Det er fest fra morgen til kveld. Jeg har blitt fortalt at det da vil fortsette når han kommer ut. Det har jeg jo vært med på før så det skal jeg takle igjen he he... Når jeg setter meg ned etter en økt med aktivitet, begynner spetakkelet. Armer og ben i skjønn forening. Noen ganger er det rask boksekamp og noen ganger saaakte sterk bevegelse som om noen stryker deg sakte over magen, fra innsiden.  

For en dag det har vært i dag. Sto opp til strålende sol. Bestemte meg for å male vegg nr 2 på barnerommet. Sambo hadde rensket vekk kommode og skap i går og vasket veggen. Jeg skulle teipe og male. Problemet var bare at det er vanskelig å teipe nede på lista når magen er så til de grader i veien he he Men fikk uffa og okka meg ferdig. Godt jeg var alene hjemme si he he...

Fikk malt ett strøk ferdig med lys grønn farge. Så gikk jeg en tur i sola og leverte noen brosjyrer i postkassene med informasjon om Fet O-Lag. Har skikkelig nedpress når jeg går så orker ikke gå så langt. 

Tok en liten pause på sofaen. Så gikk jeg igang på ny med malekosten. Fikk malt ferdig og ryddet opp. Så var det middag. Sambo dro på sykkeltur så da valgte jeg å sette sammen co sleeping senga som skal stå ved siden av senga mi. Så nå er det helt slutt for tjejen her ;-D

Håper på en god natts søvn når jeg er såpass sliten. Under er det flere bilder av senga. I mangel på bamse har jeg lagt en liten bil på puten hans ;-D

Våknet til blødning og var 6 timer på føden...

I går tidlig var jeg oppe i 8 tiden for å tisse. Og plutseilg fikk jeg se blod på papiret. Det var ikke rent rødt men utvannet som vannmelonsaft ish. Jeg valgte å avvente litt men når det fortsatt var slik et par timer senere og jeg hadde vondt i magen. Den ble hard og vond hver gang jeg beveget meg. Så jeg ringte inn og jeg skulle komme med en gang. Men det å reise til Ahus på helgene er ikke bare bare. Det er lite bemanning og det ble mye venting. 

Jeg ble lagt på registrering og måtte trykke på knappen for hvert spark. Og han sparket mye. Denne testen var helt fin. Blodtrykket mitt var fint. Jordmor tok  test for å se om fostervannet hadde gått. Men den var negativ. Men når hun skulle ta innvendig unersøkelse fant hun 1 cm åpning, hun så velig ovverasket ut og vi ble jo litt satt ut. Det var jo veldig tidlig. Jeg er i uke 30 (29+3) nå. Så da måtte vi vente på lege. Og det skulle ta nesten 4 timer på et lite rom, i vonde stoler. Etter 4 timer fikk vi tilbud om mat. Da var vi kjempesultne. Jeg måtte bare spise det jeg fikk, 2 brødskiver med gulost. Jeg gadd ikke engang å måle blodsukker da jeg visste at dette gikk høyt, men noen ganger må man bare ha mat. 

Nå legen kom, tok hun ultalyd utenpå. Tok alle mål av babyen. De var fine. Det var en stor fin gutt. Han veier ca 1400 gram.

Så var det ul innvendig. Det var for å sjekke livmorhalsen. Den var lang og fin. Selv når jeg hostet var den indre hinnen helt tett. Så konklusjonen var at det var ingen fødsel på gang. 

Hun fant ingen årsak til blødning. Hun trodde heller ikke at det var crinone stopp som var årsak. Men hun ville ikke ta avgjørelsen på om jeg skulle fortsette. Jeg var jo langt over i forhold til norsk standard. Men hvis klinikken hadde cuccess med dette så måtte jeg velge selv om å fortsette noen uker til. Soppen kunne behandles etterpå. 

Men når dette var fjerde barnet så langt var det sjelden at den ytterste livmortappen ble helt lukket. Men når den indre var lukket spilte det ingen rolle. Greit å vite at det er slik så man ikke blir redd neste gang ;-)

Bildet er fra 1. strøk på barnerommet. Det ser litt mørkt ut på bildet men er mye lysere i virkeligeten. Skal 2. strøk i dag. Fargen heter Balanse. På motsatt vegg blir det en litt lysere grønn farge. 

Kjolevalg....

I dag er det 80 årslag. Supriseparty faktisk. En onkel av sambo som skal feires på Losby gods. Så da måtte jeg finne frem alle kjoler for prøving. Jeg fant hele 9 stk som var en mulighet. 3 stk gikk bort i en pose for altfor små. 2 ble hengt bort fordi de var for store (de satt ikke fint heller). Så da sambo kom hjem ble det kjolefremvisning. Valget endte på en kjole som ikke er gravidkjole faktisk. Brukte den for 3 uker siden og kom fortsatt inn i den. 

Vi er også bedt i konfirmasjon 3.juni. Det blir jo spennende å se hva jeg får på da he he. Kanskje jeg bare kan ta på det gule andekostyme mitt, jeg kommer til å vagge uansett he he

Våknet til en nakke som hadde slått seg vrang i dag tidlig. Og siden jeg har sluttet med sterke medisiner ville jeg gjerne ha en time til kiropraktoren min i dag men hun hadde fullt :( Så da må jeg vente til mandag. Håper ikke helgen blir altfor vond. Det er 3 uker siden siste paralgin forte. Og det er jeg fryktelig stolt av. Jeg har jo MYE vondt i hodet. Paracet tar bare toppen av det, men det er det eneste jeg bruker nå. 

 

 

Nå har jeg sluttet på Progesteron og blodfortynnende

Jeg fikk beskjed av Anette (Homeopaten) at det var melkesukker i crinone så hun anbefalte å slutte med den. Jeg har egentlig 14 dager igjen men er så lei alikevel at jeg tror det går fint. Ikke mange jeg vet som går på dette så lenge. Og jeg får så sopp også så veldig deilig å slippe litt nå. 

Blodfortynnende Klexane har jeg også stoppet med. Mageskinnet er nå så stramt at det gjør ganske vondt å stikke nå. Jeg har jo holdt på over 3 måneder lenger enn jeg skal. Så tror også det går greit. 

Etter denne graviditeten skal det MYE til før jeg skal ta hormoner igjen. Da tar jeg heller en svettetokt eller 2 istedet. Men jeg har sikkert forskjøvet overgansalder med noen år nå, i og med at jeg har gått gravid så mange ganger. 

 

Første pottis etter 14 dager.....himmelsk

Jeg var hos Anette på Frøyaklinikken i dag. Og jeg måtte innrømme at jeg slet med å finne retter til middag. Men det beste rådet hun hadde var at jeg kunne spise nesten alt bare jeg hadde nok fett i/på. Tynnere brødskiver med smør og 2 egg feks. Rømme til maten var kjempefint. Jeg kunne til og med spise potetgull bare jeg duppet det seterrømme dipp ;-P For en nyhet...reiste rett hjem og lagde dip ;-D

Fett gjør at blodsukkeret blir stabilisert. Jeg kan jo ikke spise noe med rent sukker, men kunne lage vafler med rømme og havre mel. Det skal jammen prøves altså ;-)

Jeg har jo sett etter mager kost i tillegg men det trenger jeg ikke. Da kan det se litt lysere ut ;-)

Ellers driver vi å ser på guttenavn. Ser ut som om vi klarer å lande på et snart. Men vi trenger å tygge litt til på det. 

Sambo skal kjøpe maling til barnerommet. Jeg har ikke overskudd til å tape så det må han gjøre. Så kan jeg male litt etterpå ;-) Trodde ikke det ble noe maling da jeg ikke hadde overskudd til det men nå vil han gjerne selv ;-)

Vi må snart ut og kjøpe litt ting og tang til veslegutt. Hvis han blir tatt før må vi få ut fingeren. 

Vi trenger stellebord, seng, bæresele, saueskinn, vippestol og litt småtteri til mating. 

 

 

Tilbake til hverdagen og jordmortime...

Jordmor ga klar beskjed: Du må bytte fastlege!! Du kan ikke ha denne legen. Så da har jeg satt meg på venteliste hos en av de populære fastelegene i kommunen. Han har nettopp kjøpt seg bolig borte i veien her så da satser jeg på at han ikke forsvinner med det første. 

Jordmor så på diabetesdagboka mi. Og der hadde jeg 4 målinger på faste (før jeg har spist) på 5,3 eller mer og da måtte jeg inn på ahus for ekspert hjelp. Så neste tirsdag skal jeg inn for samtale med jordmor, sykepleier, og kanskje lege. Det blir også tatt ultralyd denne dagen for å sjekke vekstavvik. Hvis babyen er for liten eller for vokser for fort blir det antageligvis anbefalt å ta ham ut før. Hvis jeg må begynne på insulin eller tabletter anbefales det å sette igang fødsel eller ta keisersnitt 14 dager før termin, og kanskje ennå før. Jeg ligger over normalmålet for fundus mål så han får hvertfall det han trenger. Jeg raser derimot ikke opp i vekt. Fortsatt bare 2 kg opp siden 3.januar. 

Så da blir det spennende å se hva som komer ut av dette på tirsdag. Jeg skal tilbake for oppfølging om 14 dager på Ahus men da tar det ikke så lang tid. Neste tirsdag måtte jeg sette av lang tid da jeg skulle snakke med flere stykker og ultralyd. 

Hun likte at det var mye liv da ;-) Det er slik det skal være nå. Hun lyttet og alt hørtes fint ut. Blodtrykket var strålende. Litt mer vann i kroppen men ikke faretruende. Urinen var kjempefin, ingen utslag. 

Jeg måtte innrømme at det var skikkelig deprimerende og ikke kunne unne seg noe godt. Men hvis jeg begynte på tabletter eller insulin hadde jeg "litt" mer slingringsmonn. Så får vi se hvordan det blir fremover. Men mistenker at jeg blir å føde i begynnelsen av juni... Da er det jo plutselig bare 2 måneder igjen.  

Velkommen 3. trimester....;-)

80 dager igjen til keisersnitt. Offisielt høygravid. Det var godt med litt påskefri fra bloggen. 

Det ble en tur på Vegglifjell fra onsdag til lørdag. Men det var utrolig godt å komme hjem til rennende vann og do. I disse dager er jeg oppe mange ganger pr natt og da blir det kaldt å tisse ute i -13/14 grader i bare t-shorte og truse ;-D Du blir ganske våken he he  Og håper jeg slipper unna urinveisinfeksjon etter kuldesjokkene nattestid. 

Når jeg skal på fjellet får jeg alltid vondt i bihulene så jeg bruker litt prednisolon forbyggende slik at det ikke blir så trykk i bihulene. Men et tips fra en veninne som sa at blodsukkeret stiger ved bruk av det stoppet jeg på lørdag. Og det stemmer ganske bra. De dagene jeg tok disse tablettene så jeg en stigning, og når jeg sluttet gikk det ned igjen. 

Jeg skal til jordmor på tirsdag så vil at nivåene har sunket til da. Det er ganske slitsomt å huske å måle hele tiden. Jeg måler før jeg spiser og 2 timer etter. Jeg har prøvd å spise vanlig mat og det har gått helt fint. Jeg har spist potet i 3 dager. Og det har også gått fint. Men har ikke drukket cola, juice eller melk. Har heller ikke spist kake, bolle eller potetgull. Det er kjipt og jeg har enormt lyst på søtsaker. Det er ganske kjipt med bare frukt og nøtter....

Ellers er det ganske tungt for kroppen om dagen. Klarer virkelig ikke å bøye meg ned hverken for å ta på sko eller plukke opp noe. Godt det snart er varmere så jeg kan ta frem sko jeg bare kan smette oppi ;-)

Her er påskeegget vi laget til svigermor som ønsket seg vin til påske ;-D

Tok litt tid før hun skjønte det, hun trodde nok det var fullt av godis he he

I går kveld fikk jeg skikkelige kynnere igjen. Kraftige i 10 min. Og jeg måtte bare puste meg gjennom de. Sambo ble litt satt ut og sverget på at fra nå av skulle vi holde oss i Fetsund ;-D De kommer kjempefort og forsvinner like fort. 

Ønsker dere alle en solfyllt påske videre ;-)

3 dager med svangerskapsdiabetes...

Nå har jeg kuttet juice, melk, brød, potet og alt sukker (brus og godterier). Jeg begynte veldig hardt med bare salat, kylling, laks og fullkornsris. Da gikk jeg tom for ideer. Men siden jeg skulle teste ut forskjellig matvarer og hvordan kroppen reagerte på det, bestemte jeg meg for å spise vanlig mat og teste derretter. 

Jeg skal måle før jeg spiser og to timer etter påbegynt måltid. Blodukkeret skal ikke overstige 7.

Så fredag tenkte jeg at vi skulle ha vanlig taco. Det er jo bare å bytte ut kjøttdeig med karbonadedeig og være litt forsiktig med mais og tacoshell. Men jeg spiste det jeg vanligvis gjør og utslaget var strålende. Hadde bare 5.2 etter 2 timer.  I dag tidlig hadde jeg ikke noe annet enn vanlig kneipbrød, så jeg testet 2 skiver med bacon smøreost. Og utslaget var 6.6. Altså takler kroppen min vanlig mat veldig godt. 

Jeg prøver å holde meg til grønnsaker som vokser over bakken. De skal være de beste i forhold til karbohydrater. Men rå knaskegulrøtter må jeg har litt av hver kveld for å døyve godte cravingen litt. Så det går i frukt, gulrøtter, jordbær, sukkererter og nøtter. 

Men begynner å lure litt på om den testen på sykehuset har vist feil eller noe. Fordi når jeg leser om andre gravide som har svangerskapsdiabetes har de mye høyere målinger på vanlig mat enn meg. Og jeg har jo helt vanlig målinger der det skulle slått litt mer ut. 

I dag tok jeg en gåtur på ca 45 min. Når jeg kom hjem spsite jeg et eple, en appelsin og 1/2 kolibristang (marsipan). Etter en time var den bare på 6.2. Så selv sukker taklet kroppen bra. Men nå får jeg bare bruke påsken på å teste og spise vanlig mat. Men skal ikke drikke cola, melk og juice, eller spise godterier. 

Fastlegen var jo som vanlig helt på jordet igjen. Godt jeg hadde lest meg opp på forhånd. Hun kunne INGENTING. Ganske skremmende faktisk. Jeg måtte henne hvordan jeg skulle gå frem. Hun ville jeg skulle begynne på insulin med en gang.... Også la hun ut feil resept atpåtil. Jeg måtte vente mange timer før hun "hadde tid" til å skrive en ny. Hun skulle egentlig legge ut en åpen resept på "Forbruksmatriell for diabetes" slik at de kunne plukke det jeg trengte. 

I dag skal jeg kanskje prøve søtpotetmos til noe kjøtt av noe slag. Det går jo fint å prøve dette så lenge jeg har disse verdiene. Kveldene er litt vanskelig da jeg vanligvis koser meg med pottis og cola og sjokolade. Klarer ikke tenke på noen annet nesten. 

Fikk tips om at Life helsekost hadde sjokolade jeg kunne spise. Så jeg dro dit. Der spurte jeg etter hylla for sukkerfri sjokolade og hun pekte på hylla med godt utvalg. Siden damen hadde sagt det var uten sjekket jeg ikke dessverre. Men kjøpte 2 forskejellig sjokolader til den nette sum av 77,-  stk...  I bilen på veg hjem måtte jeg prøve. Og jeg ble forundret over smaken...den smakte mye bedre en  forventet. Så  når jeg kom hjem og sjekket bak på viste det seg at den inneholdt masse sukker og MASSE karbohydrater (som blir omdannet til sukker i kroppen). Da ble jeg ganske sur, både fordi jeg hadde kjøpt dyr sjokolade jeg ikke kunne spise og for damen ikke skjønte bedre...men kan jo skylde meg selv for å ikke være mer våken. Tror kroppen er helt ute når jeg ikke får sukker he he

Ellers må jeg takke for all fantastisk støtte på meldiger og tlf etter "meldingen" på bloggen. Og håper ikke de som satte kaffen i halsen gjorde det bokstvelig he he. Deilig å ha så mange som søtter oss <3

Hvorfor skal noen "skjønne" våre valg???

Når mindre begavede mennesker skal analysere våre valg.... Hvorfor?? Vi tar alle valg hele tiden. Noen vanskelige, noe lette. Noen gode valg og noen ikke fullt så gode. Vi har alle våre ønsker og behov. Men hvorfor legge seg oppi andres valg?? En ting er å forundre seg over andres valg i sitt eget hode, men en annen ting er å skrive onde ting på nettet. Hva vet du om hva som ligger bak. Noen skulle rett og slett gått livets skole om igjen (og kanskje hele barne og ungdomskolen også). 

Det handler om empati og sympati for andre mennesker. Noen har jo rett og slett ikke det. Og de er det bare synd på. 

Jeg hadde tenkt å forklare hvorfor vi har tatt dette valget, men vet du hva....ingen har noe med det. Tenk deg til det selv.....

Det var på nippet jeg slettet bloggen i går. Men fy flate om bygdedyret skal vinne over meg. 

Jeg skal skrive om akkurat det som passer meg. Og til dere som bare er ekstremt nysgjerrig,  stikker hodet innom og blir oppgitt....get over it!!!! Pass dine egne saker!!  Ja det koker i hodet mitt om dagen. Men det går nok over. 

I dag skal jeg til fastelgen for å få utstyr til blodsukker måling. Veldig spent på disse målingene nå som jeg har kuttet alt sukker. 

 

Når nettroll sparker.....

Jeg føler det trengs noen oppklaringer. Etter gårsdagens kommentar har jeg tenkt litt. 

For det første er dette (noe jeg har sagt mange ganger) en blogg om ivf/eggdonasjon og veien vår. Den handler ikke om min min sykdom Migrene/hodepine. Det hadde vært dyster lesning selv om den er nevnt en del ganger. Men jeg føler det er på sin plass og informere om at jeg ikke "plager" min sofa for moro skyld. Når noen sier jeg har vært sykemeldt i flere år er dette ikke riktig. Men alle kan jo ikke vite hva som skjer i mitt liv bare ved å lese denne bloggen. 

Siden  jeg ble gravid er det jo babyen som har vært sykemeldt, men for noen som har litt tungt for det er det ikke lett å vite. 

Nesten hele 2017 var jeg ganske syk. Jeg hadde bihuleproblemmatikk i tillegg til kronisk migrene. Og hvis noen lurer på om det gjør litt vondt så ja det kan bekreftes.... Jeg forlot sjelden sofa eller seng, jeg hadde så vondt at jeg kastet opp av det. Jeg har brukt sterke medisiner for å kunne være med på litt gjennom 2017. Som i sommerferien på O-Ringen, valgte jeg å stå i oppvasken hele uka. Fordi hodepienen var så sterk at jeg ikke klarte å kommunisere med andre, men hadde et sterkt ønske om å være med for å komme meg litt ut av sofaen. 

Slike mennesker som kommenterer i slike ordelag er mest sannsynelig ikke særlig lykkelig på hjemmebane. De har det kanskje ganske vondt selv. Livet er kanskje ganske trist stakkars....så da er det kort vei til å hakke litt på andre. Og de som kjenner dem vet antagelig at de er slik jevnt over og blir ikke særlig godt likt heller. 

Når det kommer til hvordan jeg har tatt meg av mine barn er det et skudd i blinde, virkelig. For hvis du hadde kjent meg godt hadde du ikke sagt det du gjorde. Bare tapere kommer med slikt. Men når man er litt misunnelig på andres lykke er det lett å smøre på litt he he

Men kanskje har jeg vært litt negativ i det siste. Ja det er ikke så rart egentlig, ting har ikke gått helt på skinner. Men jeg lover at det blir bedre. 

Og for de som tror jeg ligger i hardtrening til Birken 2018...vel hmmmm nei gjør ikke det assa he he

Jeg er glad jeg ikke driver blogg i større scala....stakkars folk som må stri med nettroll hele tiden. Kudos til alle dere som holder det ut. 

Men til syvende og sist er det jo jeg som vet hva som foregår i mitt liv....ikke mine følgere. 

Dette er jo slutt om noen måneder. For verden trenger ikke en ny mammablogg. For det værste man kan erte på seg er mammapolitiet he he

Takk til alle hjertegode lesere som sender meldinger og trøster. Det betyr mye <3

Jeg gleder meg til å igjen delta i arbeidslivet. Jeg hadde altså ikke en sykedag før jeg var godt over 40....det er det nok ikke mange som kan skryte av...selv ikke nettroll...så jeg har ikke dårig samvittighet for noe av dette faktisk. 

Nå gleder jeg meg til vår/sommer og trilleturer. Så skal jeg kjempe om sommerkroppen 2019 ha ha... Nettroll er kanskje litt misunnelig på at det kommer til å bli super bra.....wiii kjenner meg positiv allerede. ;-)

Ha en super dag der ute <3

Jeg skal google litt om svangerskapsdiabetes og kosthold hi hi

Det er fra sambygdinger man skal ha det.....

 

Denne kommentaren kom inn på bloggen i dag....

Fra: Sambygning:

 

Du må være en av de mest sytete og utakknemlige menneskene jeg vet om. Nå sitter du andre året sykemeldt slik at du skal ha tid til å surfe på nettet, trene og drive med IVF. Det er mange andre som har langt større problemer og helseutfordringer som likevel velger å jobbe og stå på og ikke snylte på staten for hver minste lille ting. Vi skjønner ikke en gang hvorfor dere vil ha flere barn. Du har jo knapt hatt tid til å ta deg av dem du har allerede.

 

Hvis du/dere tror dere skal knekke meg med en slik melding......sorry det går ikke......men kjempetøft av deg å være anonym og påstå slike ting....

Men vi fant ut av IP adressen din ;-)

Da hadde jeg svangerskapsdiabetes også.....13 uker uten sukker :(

(Bildet er lånt fra Babyverden. )

Ja da kom telefonen fra jordmor. Jeg hadde for høyt sukker i blodet. Både på fastende og etter testen. Så nå må jeg til legen for å få utstyr til testing 4 ganger om dagen. En gang på fastende og 2 timer etter hvert måltid. Alt må dokumenteres. Også må jeg nok til en diasykepleier på Ahus for å snakke om kosthold. Jeg må også gå i minst 30 min hver dag. 

Treningen skal ikke bli noe problem, men maten og godteriet er helt grusomt. Jeg synes det er slitsomt nok som det er med mat og nå må jeg gå på diett i tillegg :( Jeg som må ha en boks cola hver kveld....Jeg lever for den. Men det er det slutt på nå dessverre. 

Jeg må innrømme at jeg ble ganske deprimert av dette. 13 uker igjen i dag. Det er lang tid når man ikke kan gjøre som man ønsker. Jeg vil jo selvsagt ta hensyn til mini. Men dette blir tøft. Jeg har alltid levd på godterier uten å legge på meg noe..... Jeg blir trist ved tanken på å ikke kunne unne meg litt i hverdagen når jeg går hjemme.....

 

Da kom det viktige brevet....

Det kom ganske fort. Jeg hadde forventet at det tok lenger tid, men i går kom det. 

19. juni kommer keiseren vår ;-)

Termin var jo 26.6, men keisersnittet blir 1 uke før. 

Gleder meg så uendelig mye nå. Vi begynner å få et "forhold" til ham allerede. Han er utrolig aktiv i magen. Nå begynner sparkene å bli kraftige. Og han er treffsikker. Mange av sparkene treffer min blære med stor nøyaktighet. Vi har ligget 6 dager før på alle ultralyder så nå er han ca 1100 gram og 33 cm lang. De kommende ukene kommer han til å utvikles og vokse voldsomt. Så nå blir det nok økning på magen igjen. 

I går fikk jeg kles spons av sambo. Ingen klær passet lenger. Så da bar det til H&M for å kjøpe litt nytt. Utvalget er jo ikke stort. Men fikk da 2 tights og 2 bukser, 2 topper. Jeg synes det er surt å bruke penger på nye klær nå men jeg må jo ha litt komfortable klær den siste tiden. Men nå må jeg ha str 44...jiz. Så håper jeg slipper å komme opp 46 eller 48 som er største str he he. 

I går var vi på lokal revy. Som alltid var det kjempebra og latterbrølene satt løst. Jeg har jo vært med i gruppa et par sesonger for 6-7 år siden. Når jeg ser de opptrer savner jeg det veldig. Men den tiden er forbi for meg. 

Nå jakter jeg på en ny bag/koffert til å ha med på sykehuset. 

Ikea har faktisk en fin en som kan bestilles. Det er en bag på hjul. 

Må vurdere et par dager til ;-) Jeg har sett en annen bag også men den er uten hjul. Og når vi skal gå til å fra parkering så er det nok greit med hjul på. 

Da er sukkerbelastningen over ;-)

Jeg valgte å ta testen tidlig i dag. Var på Ahus kl 08. Men fikk jo selvsagt en som ikke hadde gjort dette før så ting tok tid. Men når en litt eldre erfaren dame tok over gikk det greit. Først testet jeg blod kapilært i fingeren. Dette måtte gjøres 2 ganger for å få et sikkert resultat. Da ble det 5,3 og 5,6. Dette er helt innenfor normalen. Hvis det hadde vært over 8 hadde jeg ikke fått fortsette. Så var det et galss blod for langtidssukker.  Ahus skal spare penger så her er det ingen fancy ferdig flasker med smak. Bare sukker og vann rørt ut. 300 ml innen 5 min. Jeg tok 3 glass på styrten....det var søtt ja he he. Så skulle jeg sitte stille i 2 timer utenå spise og drikke. Etter 45 min ble jeg litt uvel men det gikk over. Heldigvis traff jeg en gammel bekjent så da ble det litt skravlings. Hun satte seg ved siden av meg uten og kjenne meg igjen. Hun visste ikke om det blonde håret og magen så hun måtte bruke noen sekunder på å kjenne meg igjen. 

Når 2 timer var gått, var det blodprøve igjen. Jeg trodde de skulle ta i fingeren nå også slik at jeg fikk vite tallet med en gang. Men nei da var det bare et glass til langtidssukker igjen. Så nå er jeg veldig spent på hvordan det har gått. Jeg får ringe jordmor på fredag og høre om hvordan det har gått ;-)

Godt det var Narvesen rett ved når testen var ferdig. Men colaen smakte ikke så godt som den pleier da jeg sikkert hadde fått nok sukker for i dag ;-P

Jeg kjørte hjem og når jeg skulle gå på butikken gikk lufta ut av meg. Jeg var så sliten at jeg måtte ta meg sammen for å få kjøpt middag. 

Men nå er jeg ferdig med dette. Har grudd meg litt til den så greit å være ferdig. 

Jaggu fikk jeg bot gitt....:(

I dag var jeg hos Anette på Frøya klinikken. Jeg brukte appen som vanlig. Men jeg visste ikke at man kunne kjøpe oblat for piggdekk i samme app. Så når jeg kom ut igjen. Trodde jeg at jeg hadde fått parkeringsbot, og at nå ble det masse arbeid med å overbevise om at jeg hadde kjøpt parkeringstid. Men ved nermere ettersyn var det "Tillegssgebyr for piggdekk".  Nå begynner det å bli dyrt for disse timene. Bomring 50,-, oblat 35,-, parkering ca 30,- og timen 530,-. Men fra nå av skal jeg kjøpe oblat. Tross alt billigere enn bot på 750,-  :( 

Jeg må faste fra midnatt da jeg skal ha glukosebelastningstest i morgen kl 08 på Ahus. Litt spent, da ventetiden på 2 timer mellom blodprøvene kan bli lange. Må ta med bok og strikketøy ;-)

Jeg måtte i krigen...tror du jeg vant???

Asså....jeg har jobbet med mennesker i over 27 år. Jeg kan se hva de tenker før første håndtrykk. Alle leverer kroppsspråk og ansiktsutrykk uten og vite det selv om hvordan de tenker. Noen prøver å skjule det men sjelden det går. Det vil alltid være et snev som kommer frem. 

Jeg skulle på samtale på Ahus i dag. Og jeg møtte en gynekolog som var gammel og traust. Jeg så det med en gang at hun ikke var positiv til meg. Hun hadde selvsagt lest min journal før jeg kom inn. Hun spurte hvordan dette svangerskapet var gått, i forhold til de med barna mine. Da begynte jeg nesten å gråte som vanlig. Men fikk fortalt at dette var mye tyngre enn jeg hadde trodd det kom til å bli. Jeg fortalte om alle plager jeg hadde, men fikk ingen forståelse for det. Hun spurte om hvilke medisiner jeg brukte. Og jeg nevnte Levaxin, så bare "å du har en slik sykdom??"...nei jeg har ikke den sykdommen men det er vanlig i IVF behandling i utlandet å bruke dette for å få fullført graviditet. Hun sa at hun ikke skjønte hvorfor og at dette var helt ukjent i Norge. Jeg sa at nei det er ikke helt ukjent, men det er ikke mye brukt. Hun nektet og snakke mer om det. Fikk ikke fortalt hvorfor jeg brukte det engang. 

Når det kom til hvorfor jeg ville ha keisersnitt sa hun at det var ikke sikkert at det ble bedre med det. Hun sa at det kunne bli like ille....what...tror du jeg er så dum eller? Tror du jeg kommer hit uten og ha lest meg opp?? Hvordan i hel**** kan keisersnitt gjøre like ille for tarmen min som vanlig fødsel. Det var her jeg sa klart ifra "HVIS IKKE DETTE ER GOD NOK MEDISINSK GRUNN, HVA MÅ TIL DA???"  Da skjønte hun at jeg hadde bestemt meg. Hun sa bare "Slapp av du får keisersnitt, vil bare fortelle deg at når du velger en stor operasjon så er det bakdeler med det også"  Ja selvsagt vet jeg det. Jeg hadde selvsagt ønsket å føde naturlig, men hvis det byr på så mye problemer i etterkant er det vel best for alle parter at vi tar keisersnitt. Hun sa at hun skjønte at jeg ikke var motivert for vanlig fødsel, og hun har jo helt rett. En ting er å måtte løpe på do når man er på egen hånd, en annen ting er med en liten unge på slep. Det vil jo ikke gjøre meg bedre, men hvertfall ikke værre. Hun synes det var rart at jeg ikke hadde prøvd å gjort noe med det i løpet av alle disse årene. Men jeg sa at det hadde ikke vært noe tema. Det er ingen som skal opp min rattata hvis ikke de må.

Så sa hun at hun hadde lest om nakken min. Og hvis jeg hadde liten bevegelighet, måtte jeg kanskje inn å undersøke den før jeg måtte i narkose. Men jeg hadde jo narkose ved siste fødsel i des 16, og ingen nevnte det da. Da skulle hun skrive det også i brevet til de som drev med operasjoner. Men hørte jeg ingenting innen 2-3 uker så skulle jeg ikke tenke på det. 

Så jeg tenker at jeg vant frem på første møte. Det var en god følelse. Det er så lett å si ja og ha og bare gjøre det som blir vedtatt når man er i møte med leger osv. Man har liksom respekt for dem. Men jeg visste at denne kampen måtte jeg vinne. 

Men når jeg spurte om hva skjer hvis det starter en tidlig fødsel. Rekker jeg keisernsitt da? Men da kom det visst an på prioriteringer på avdelingen der og da. Var ikke sikkert de hadde tid. 

Så da blir det keisersnitt 7-10 dager før termin. Jeg feierer med en ekstra cola i kveld he he...

Travle dager...

Dagene har gått i ett nå. Jeg har vært på noe hver dag. 

Som dere husker tok jeg en urinprøve som skulle til jordmor. Den ble dyrket, men fikk aldri noe svar. Det som var merkelig var at jeg fikk utslag både onsdag og torsdag. Jeg hadde veldig vondt i blære område og har jo hatt veldig vondt i nyreområde også. Jeg hadde antibiotika så jeg tenkte at jeg bare ville prøve og se hvordan det gikk. Og jeg ble så så og si smertefri. Så noe må det ha vært. 

Torsdag var jeg på mammatreff på Skedsmokorset. Det var litt få der, vi var bare 3 stk. Men håper det kommer flere neste gang. Det var veldig koselig. Men jeg kunne vært mammaen til hun ene. Og når jeg skal på slikt og jeg ikke kjenner noen skravler jeg uavbrutt, og etterpå blir jeg sur på meg selv for at jeg ikke holdt mer kjeft. 

Fredag var jeg og hentet min datter i Oslo da hun skulle på hyttetur og måtte låne alt av utstyr ;-) Vi lunsjet på vei hjem. Det var morsdagsgave. Vi kosa oss masse med god mat og mye latter. 

På fredag kveld dro jeg til noen venner for å lage underholdning til lørdag. Disse folka er så vanvittig kreative og flinke. Det blir alltid bra. Jeg er egentlig bare en gratispassasjer. Ikke kan jeg holde tale, kan ikke åpne munn en gang foran en forsamling uten å nesten begynne å tute. Det er lett å sitte og si at man blir med på noe, men helt grusomt når en står foran en gruppe som forventer prima vare. Flere av disse folka er lærere og kjempeflinke til å snakke foran en forsamling. Jeg har tenkt mange ganger å ta en kurs i å holde tale eller bare å snakke foran en forsamling. Men det blir aldri noe med meg. Veldig dumt da jeg ofte ønsker å kunne si noe. Men jeg er jo redd for å dra på kurs også. Redd  for å ikke være bra nok. Både min far og min bror er flinke talere, men jeg har altså ikke fått det genet. 

På lørdag fikset jeg håret hos frisøren. Bare fønet og glattet det. Blir mye finere når hun gjør det. Ser liksom mye sunnere ut. Men når vi skulle dra hadde jeg ikke lyst. Jeg var plutselig sliten og hadde lyst til å være hjemme. Men vi måtte jo dra. Og det ble jo kjempetrivelig. Vertskapet hadde ønske om mye underholdning. Men jeg må jo si at underholdning er jammen oppskrytt hos mange. Det var mye av underholdningen som utrolig kjedelig. Vi fikk hvertfall høre at vår underholdning var best. Men tror vertskapet ble veldig fornøyd. Vi spiste spekemat, jeg spiste bare eggerøre og loff men det var helt greit ;-) 

Det var mange lange blikk på magen. Noen trodde det var nært forestående ;-D Og når alle fikk noen vinglass innabords synes alle det var svært hyggelig ;-D Vi har jo vært åpen til våre venner om at det er eggdonasjon i Russland og vi hadde mye gøy med navn osv. 

Det var flere som ikke kjente meg igjen med det lyse håret da. Men fikk mye skryt ;-)

I morgen er det samtale på Ahus ang keisersnitt. Er jo kjempenervøs av det også ;-P

Jordmortime i går

I går var jeg hos jordmor. Alt står veldig bra til. Hun var veldig fornøyd med masse liv. Vi lyttet også til en aktiv krabat i magen. Han sparket villt når jeg lå på benken. Hun målte også fundusmål. Det viste seg jo at legen hadde målt helt feil for 3 uker siden. Men nå ble det riktig ;-) Jeg glemte å spørre om terminbekreftelse for søknad om foreldrepenger men det holder sikkert til neste gang. 

Jeg er nå i uke 25 (24+6), men starer uke 26 i morgen. 

I morgen skal jeg på et "gravidtreff". En termingruppe på FB skal møtes hjemme hos en av damene. Det blir sikkert hyggelig. Dette er noe jeg aldri trodde jeg skulle komme meg ut på. Fordi jeg ikke er så flink til slikt. Og når jeg er såpass gammel at jeg kunne vært moren dems også da blir det ekstra spennende. Blir jeg den "gamla" i gruppa?? Ja ja jeg får gå en gang også får vi se. 

Nå begynner det å bli fullt i skuffen med babyklær. Fikk en pakke fra Zalando med litt pysjer og bodyer fra Name it. 

Nå må jeg stoppe litt. Får kjøpe noe fint når det nermer seg ;-)

Kjøpte ellers litt rare siklesmekker på Wish ;-D

Våknet av et brak i første etasje.....

Kl var rett før 8 på morgenen, jeg sov hardt. Plutselig ble jeg vekket av et forferdelig leven nede i første etasje. Jeg skvatt skikkelig, og var ikke spesielt høy i hatten da jeg kom ned trappen bare i undertøyet. Hjernen jobbet på høygir for å tenke ut hva det kunne være. Jeg hadde stor oppvask i går kveld så jeg trodde kanskje tårnet som sto til tørk hadde ramlet ned. Men i gangen møtte jeg allerede ting som ikke skulle være der. Så i stuen møtte jeg et stort tungt bilde på gulvet, rammen var helt ødelagt. Den fine klokka med hakkespetten var helt vridd på gulvet :(

Lokkene øverst og i bunnen var kastet utover gulvet. Viserne var helt vridd. Denne kule klokka som alltid fikk mye oppmerksomhet ved besøk. Vi får jo ikke tak i en slik igjen :( Det var masse hakk i sjenken. Men det er helt utrolig at det gikk an. Hylla bildet sto på står fjellstøtt. Sambo mener det har vært vibrasjoner i veggen (den veggen er mot naboens garasje). Men den følelsen av at det var noen nede i stua mi var skikkelig ekkel. Skjønner ikke at jeg turte gå ned egentlig..

Dette bildet har min datter laget på skolen, men det er ikke ødelagt. Bare rammen. Den får vi kjøpt på ikea så det er jo greit. 

I dag skal jeg til jordmor. Har tatt "dusjeprøve"  (urinprøve etter dusj). Jeg testet selvsagt selv så jeg ikke får noen overaskelser. Den hadde utslag på nitritt og leukocytter. Så kan tyde på urinveisinfeksjon igjen. Men hun får sende den inn til dyrking igjen. Ellers kjenner jeg masse liv hver dag så er sikker på at alt er i skjønneste orden. 

I går var jeg hos frisøren. Hun turte ikke bleke det noe mer, da hadde det sikkert knekt. Så hun gjorde en "rens" for å få bort skjoldene jeg hadde laget :-P Derretter gikk hun over med en glansvask. Jeg er superfornøyd. Ble virkelig overasket over resultatet. Ble langt bedre en jeg hadde forventet ;-)

Fra gulrotfarget til blond var skikkelig deilig. Nå kan jeg gå ut blandt folk igjen. Vi skal i et festlig lag på lørdag så har bestilt vask og føn hos samme frisør. Blir så mye finere når hun føner det. 

Nå må jeg spise litt mat før timen hos jordmor. 

Følelsen av å ha vært sammenhengende gravid 4 siste åra....

Vogna er ferdig. Alt er vasket og lagt på. Og jeg elsker det. Jeg er så fornøyd. Det ble akkurat slik jeg hadde drømt om <3

Men som dere vet har veien vært lang. Jeg har følelsen av å ha gått gravid i 4 sammenhengende år. Livet er satt på vent. Jeg har ikke kunnet begynne på nye prosjekter, da alt har dreid seg om å bli gravid. Og kroppen har måttet hente seg inn igjen for hver abort. Det har vært tøft for kropp og sinn. Det er kanskje ikke så rart at kroppen sa stopp til slutt. Jeg har alltid stått på og hatt mange baller i luften samtidig. Men nå ser kroppen min på den minste lille ting som stress. Og det har jeg måttet innse. At jeg ikke tåler så mye som før. Og nå som jeg ikke kan smertelindre meg, må jeg bare holde sofaen. Hodepinen/migrenen kommer med en gang jeg har mye på tapetet. 

3 1/2 måned synes kanskje ikke så lenge for dere, men for meg nå synes det som en evighet. Fra tiden i Århus, følger jeg en del butikker på instagram. Og jeg er bare så syk etter å dra dit på shopping igjen. Det er så mye fine butikker der, akkurat etter min smak. Jeg må begynne å spare slik at det blir en tur dit neste år, når kroppen har formet seg igjen. Jeg har velfylte skap med MYE klær som jeg ikke har kunnet bruke på laaaaang tid. Klær med lappen på. Jeg går å ser på de hver dag og gleder meg til å ta de i bruk igjen. 4 år er lenge utenfor komfortsona for kroppen. Jeg lengter så mye tilbake til klærne mine at jeg nesten går ut av mitt gode skinn. Jeg hater disse gravid buksene nå. Det virker sikkert utakknemlig etter å endelig bli gravid, men tenk deg selv, å ikke kunne gjøre hva du har lyst til  på 4 år..... Jeg tror de fleste hadde gått i veggen. 

 

 

Instagram profilen er slettet!

Jeg har hatt en anonym instagramprofil en stund nå. Meningen med den var å se andre i samme situasjon som meg, og kanskje motivere andre. Det er jo en veldig slitsom prosess vi er i (selv om vi er noen skritt videre på veien). Så det å se at andre lykkes ville motivere meg. Men hvis dette ville ødelegge meg hadde jeg avstått fra instagram. 

Når jeg la ut at jeg hadde kjøpt ny barnevogn, kom det en annen oppdatering fra en annen bruker jeg fulgte om at hun ikke orket å se andre legge ut sine lykkelige omstendigheter. Jeg var ikke der for å ødelegge andre med min lykke. Men jeg følte at etter 4 harde år, mange opp og nedturer, 7 aborter, 8 graviditeter, hadde jeg "rett" til å uttrykke min lykke slik som jeg ville det. Men hvis jeg måtte tenke meg om hva jeg la ut så jeg ingen hensikt med å ha en slik profil.  Og jeg har bloggen der jeg får uttykt min historie uansett. Jeg har nå over 200 lesere hver dag, noe som gleder meg stort. 

Jeg har fått et spørsmål ang babygarantien på Ava Peter. Nå fikk ikke vi den. Men dette er en garanti som gjør at hvis du ikke blir gravid og føder et levende barn i løpet av 3 fersk forsøk, får du 80% av pengene igjen. Denne garantien koster 210000,- + medisiner, reise og opphold. For å få denne garnantien må du være helt frisk og ikke ha noen utfordringer i livmor. Jeg hadde sammenvoksninger så derfor fikk jeg ikke denne. Jeg vet ikke hva slags andre tester man må gjennom, annet enn hysteroscopi men mulig det er flere. 

Nå nermer det seg blondere hår. Jeg har veldig lyst til å gå for sølv look. Tror det ville passet meg bra. Men spørs hvordan jeg må gjøre det med etterveksten. Jeg skal til frisøren på mandag så da får vi se. Men nå er håret mitt kjempetørt og litt ødelagt. Så mye varmebehandling går ikke. Men har kuret det masse så da får vi se. Mulig jeg må klippe det litt. 

I magen går det fint. Det er mye spark og liv ;-) Men jeg begynner å bli "full"...altså fyllt opp ;-D Jeg føler magen er helt oppi halsen. Ribbena er i ferd med å poppe ut. Klaffen nederst i spiserøret fungerer ikke lenger så jeg raper og gulper konstant. Maten bare siger opp i halsen, faktisk veldig ubehagelig. Vanskelig å sove om natten pga dette. Nå er det 3,5 måned igjen. Ukene går ikke akkurat fort...

Mamma var inniom i dag og fikk se vognen. Hun ble faktisk entusiastisk og synes den var kjempefin. 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg må spise mer...

Jeg har vært hos Anette i dag. Hun hørte at jeg spiste for lite på dagen. Jeg klarer nesten ikke å få i meg mat i løpet av dagen alene hjemme. Det går fint hvis jeg kjøper meg noe ute. Men har ikke lyst på mat når jeg er hjemme. Da mener Anette (homeopaten) at jeg må spise mer blodsukkervennlig mat. Jeg har verken matlyst eller føler sult. Så hun satte opp en liten plan for å prøve. 

Jeg skal spise en smoothie på morgenen. Den skal inneholde annansjuice, blåbær, grønnsaker (gulrot eller brokkoli e.l) og litt olivenolje. Kunne også ha oppi litt avocado. Til lunsj skulle jeg lage havregrynsgrøt med solsikkefrø. Denne vet jeg ikke om jeg får ned. Den har vi spist hver søndag før lang løpetur i skogen i 4 år, og på slutten vokste den i munnen. Men jeg skal gjøre et forsøk. 

Jeg skal også begynne med homeopatmedisinen Cheledonium majus c200 for gallesten. Den må bestilles så gjør det i morgen. 

Oppdatering på håret. Jeg har bleket håret mange ganger nå. I går var fortsatt håret gulrotorange. Men i dag tok jeg blåshampo i 30 min som en kur og vipps var det orange borte. Ble faktisk ganske fint. Men det gjenstår nå for frisøren og jevne det litt. Mye farger i alle bauer og kanter nå. Men nå kan jeg hvertfall gå ut uten lue he he. Jeg skal innrømme at jeg nok er finere med svart hår, men skal prøve dette en stund nå. Kan hende det bare trenger å tilvennes litt ;-D

Ellers sparker "Smirre" (kallenavn her hjemme etter den russiske skilegenden Vladimir Smirnof på 80 tallet ) veldig bra nå. Noen ganger treffes blæra mi så jeg holder på å tisse på meg. Men bedre det enn å ikke kjenne liv ;-)

Vi har begynt å tenke på navn men det blir ikke avslørt på en stund ennå, da det ikke er helt landet. 

Om noen uker skal jeg begynne med søknad om foreldrepenger. Og jeg gruer meg for det er så tunggrodd og jeg skjønner ikke en dri...!

Men får ikke sendt inn noe uten en terminbekreftelse fra jordmor. Den kan jeg ikke få før etter 26+6 og nå er jeg 23+6.

I dag har jeg kjøpt noen smokker og ammeskjold. Må ta litt og litt ;-) Jeg har kjøpt nok basis av klær. For jeg tror vi kommer til å få en del så ikke vits i å kjøpe for mye. 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Eggdonasjon over 46 år...

Eggdonasjon over 46 år...

47, Fet

Jeg er ei dame på 47 som fant drømmemannen litt sent. Jeg har 2 store barn fra et annet ekteskap men min nye samboer har ikke barn men har et stort ønske. Dette blir en blogg om veien mot vårt mål....ønskebabyen ;-) Vi har vært 4 ganger i Danmark for vanlig ivf uten lykke. Derretter gikk turen til Riga for eggdonasjon. Ble gravid på første forsøk men spontanaborterte i uke 7. Vi skulle ha eggdonasjon i Barcelona i juli men ble gravid med hjemmelaget spire i mai. Dette gikk galt og endte i abort. Ble gravid med ED i Barcelona. Men jenta vår døde i uke 16. Fødte henne på lillejulaften 2016. <3 Vi har prøvd et fryseforsøk og et ferskforsøk til i Barcelona uten hell. Nå går turen til Ava Peter I Russland ;-) Så nå er vi gravide igjen ;-)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker