hits

Emil er 4 måneder i dag

Nå begynner han å bli stor. Han og pappan var på helsestasjonen i går. Det var 4 måneders fellesmøte i barselgruppa. Jeg kunne ikke da det plutselig var blitt flyttet fra kl 10 til 12:30. Og da hadde jeg time hos nevrolog til botox sprøyter i hodet. Den timen kan jeg ikke flytte da de har helt fullt. Så da måtte sambo ta med seg Emil dit. Det var med fysioterapueut etter fellesmøte. Og Emil var kjempesterk. Han har begynt å legge armene bakover når han ligger på magen, og det visste seg at de er sterkere da enn om de har armene å hvile på foran seg. 

Han er nå 7220 gram og 67,5 cm lang. Sambo gruet seg mye til å ha ham med alene. Men det gikk jo kjempefint. Emil ble så slisten at jeg fikk snap om at han sovna på veg hjem. 

Jeg var i Sandvika for botox. Og det var jo aldeles nydelig å reise ut alene. Såpass må jeg innrømme. Bare det å kjøre bil alene er jo himmelsk. Musikk på full mugge og ingen risiko for hyling i baksete. Noe som er et enormt stressmoment for meg. Man trenger litt tid for seg selv innimellom, det gir litt boost for mammahodet. Jeg går jo bare rundt hjemme med ham på armen eller kanskje jeg rekker å stryke ei skjorte mens han sover. 

Han sover stort sett veldig bra. Han sovner stort sett på fanget vårt mellom 20-21 og sover til 06-07. Jeg skjønner jeg er kjempeheldig. Det er ikke alle som har det slik.  Men da sover han jo desto mindre på dagen og jeg får ikke gjort stort. Noen ganger rekker jeg ikke spise engang. Da er det lett å forte seg bort til sjokoladeskuffen og hyle nedpå litt kjappe kalorier. 

Vi har jo gitt ham grøt noen uker allerede. Og det har gått kjempefint. Han får "dessert", noe fruktpure eller sviskegrøt. I går matet sambo ham middagsglass. Og det var kjempgodt.  Han får ikke så mye ennå, bare moro med nye smaker. 

Her om dagen hadde jeg faktisk overskudd til å bake litt igjen. Det er lenge siden, altså å bake uten at jeg måtte liksom. 

Rundstykker fra Trines matblogg. De blir jo supergode men tar jo hele dagen. 

Når det kommer til min hodepine har det blitt sååå mye bedre. Fra å spise store mengder sterke smertestillende til å "bare" ta paracet en gang om dagen. Jeg har fortsatt hodepine hver dag. men den er til å leve med. Den er ikke så sterk og bankende som før.Jeg tar jo botox i hodet, men har også fått nye forebyggende medisiner som nok har gjort susen.  Men det er nok fordi jeg har roet meg ned. Stresser ikke slik som før. Prosessen med å prøve å få barn gjorde ikke dette noe bedre. Men den er jo over nå så da klarer jeg å slappe av mer. Deilig er det uansett ;-)

Da våkna mini igjen. Da rakk jeg bare dette innelgget før jeg må snakke babyspråk igjen he he....

Dette er meg ;-)

Det er på tide å vise hvem jeg er. Dette er fra før reisen startet. Så dette bildet er ca 4 1/2 år gammelt. Et nyere bilde må vente. Jeg har jo ødelagt det fine håret mitt med bleking. Og nå er det kort.  Og tilbake til gamlefargen..Og jeg er så misfornøyd med hvordan jeg ser ut nå så en oppdatering kommer ikke før jeg har fått gjort noe med skroget. 

Jeg har blitt spurt om å fortelle min historie i en lokalavis. Og jeg føler jeg burde gjøre det pga sakens viktighet. Det trengs virkelig en oppklaring der ute. Folk som ikke er inne i prosessen skjønner jo virkelig ingenting. Men sambo vil ikke. Jeg har blitt lovet imunitet. Og det er greit, det kan jeg leve med. Men hvis folk skal begynne å kommentere våre valg på FB i kommentarfeltet går det ikke. Jeg har blitt lovet stengt kommentarfelt også. Men hva hvis historien blir solgt videre?? Og jeg plutselig ser den på andre steder. Folk er jo helt nådeløse i slike kommentarfelt. Og dette er en sår prosess men noen må gå foran...

Men noe i meg klarer ikke slippe tanken på å fortelle om alle mulighetene som ligger der ute. Ikke alle som finner ut av disse tingene på egenhånd. 

Så nå tror jeg både hjertet og hodet har bestemt seg for å fortelle. Jeg skal tåle å stå i stormen....

Dåp del 2.

Sånn går det når en sliten småbarnsmor skal gå litt overfladisk gjennom dåpsdagen. Men supert at jeg har følgere som gjerne vil vite mer...love you <3

Vi hadde en stor hemmelighet denne dagen så jeg takket nei til alle som ville hjelpe til. Bare mamma fikk lov å komme dagen før. Jeg hadde laget en "Tidslinje" om vår reise. Jeg hadde kjøpt lyslenker som jeg festet bilder i A4 format til. Og røde roser. 40 utvalgte bilder om vår lange reise for å få Emil. Jeg skulle holde tale om dette før middag. Men kjente at det ble for tøft. Men en liten peptalk fra noen gjester turte jeg å prøve. Det ble ganske tårevått. Og mange der visste ingenting, noen visste noe men noe få vissste alt. Jeg er glad jeg turte, jeg klarer jo aldri å holde tale fordi jeg blir så emosjonell så er veldig stolt av at jeg klarte det. Det var helt tyst når jeg fortalte. Ennå kom noe bort til meg å spurte om det var sambos sæd vi hadde brukt???? Noen må virkelig ha det med teskje altså he he... Sambo ønsket velkommen. Han ble ganske overveldet og rørt så da skjønte jeg at jeg måtte holde min tale selv. Ingen andre holdt tale ;-)

Vi hadde 34 gjester. Vi valgte å be ganske mange venner. Vi har vært invitert til veldig mange gjennom mange år og vi har nesten aldri invitert igjen da vi har vært for slitne hele tiden...dvs jeg har vært for sliten. Så det var koselig å endelig be dem til oss (ikke hjem da selvsagt). 

Dåpen i kirken startet kl 11. Og når kirken skjønner at det kommer mange så trår de til med høymesse, nattverd, kollekt, 50 års konfirmanter og hele sullamitten. Det blir jo slitsomt da det er en del babyer, og småsøsken der og tiden blir veldig lang. Det tok nesten 1 1/2 time. Jeg bar Emil hele tiden. Og armene mine holdt på å falle av. Han veier jo tross alt nesten 7 kg nå... Men han roer seg best hos meg. Og han sovnet på armen min 5 min før han skulle ha vann i håret. Min datter tok av luen og sa navnet og en god venn tørket håret hans. Det gikk kjempefint ;-)

Selskapet varte fra ca 13 til ca 16:30/17. Og da var det rydding igjen. Og vi fikk så mye fin hjelp. Vi hadde en ung jente på kjøkkenet (det var gull verdt). Emil fikk så skryt for at han var så rolig. Han var stort sett bare blid. Bortsett fra når jeg skulle sette frem et ekstra bord og og jeg tok i litt hardt, da gråt han fryktelig av det smellet....:-P godt det var meg da he he.. Han var ganske lsiten på slutten så min eldste sønn kom å hentet oss så ble sambo igjen for å vaske gulvet. 

Emil fikk masse gaver. Masse penger (nesten 13000,-), masse bøker, traktor i sølv, ryggsekk, ulldress, ullvotter, lekekasse, hakkebakkeskogen spisesett og mye annet flott jeg ikke husker i farten. 

Det tok mange dager før jeg var ferdig å rydde da stuen var fylt opp av gaver, matesker, pynt og stæsj ;-P

I neste innlegg kommer en overaskning. Så stay tuned...;-)

Da har det vært dåp ;-)

Søndag 30/9 var det endelig dåp i Fet kirke. Det var mye jobbing og planlegging før dagen. Hele lørdag var vi farten (vi hadde gudskjelov barnepike for Emil). Lokalet ble pyntet, kjolen hadde fått på bokstaver og tall. Kaker ble bakt og kjøpt. Vi kjøpte marsipankake av ei jeg kjenner, den var utrolig god. Suksessterte kjøpte vi av samme dame. Jeg bakte sjokoladekake, pavlova, og verdens beste. Svigermor lagde moltekrem som vi serverte kransekake til. Vi hadde bestilt mat fra Rosenberg (en lokal kjøttbutikk), Gyrosgryte med ris og brokkolisalat, nydelig mat. 

Jeg bare lager et bildedryss fra dagen. Kan dessverre ikke dele så mange bilder da noen vil bli gjenkjent. 

Men det blir mange bilder av bordet som jeg elsket å pynte. Jeg brenner jo for bordpynt. Jeg googler i ukesvis for hvordan jeg vil ha det. 

Jeg klipte og limet 37 blå kroner i papp som ønsket alle velkommen opp trappen. 

Ellers hadde vi en liten gave fra Emil til hver gjest.

Så avslutter jeg innlegget med et fint bilde av Emil. Og ønsker alle en god helg. Håper jeg orker å blogge litt oftere fremover hvis noe vil ha det da ;-P

 

Fødedagen...11.06.18

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#REDIGERT INNLEGG# 

Dagen startet tidlig. Vi møtte på Ahus kl 08. Og vi satt på venterommet sammen med alle de andre som skulle ta keisersnitt den dagen. Jeg ble ropt opp først. Det var først skifting og merking med bånd. Så ble vi fortalt at vi skulle komme raskt inn. Vi var veldig spente. Jeg fikk intravenøst i begge armer. Både sukkervann og antibiotika forebyggende. Det var litt rart å ligge å vente og vite at om en liten stund skulle vi møte ham. 

Kirurgen kom inn. En litt rar dame som blunket veldig med øynene hi hi... Hun spurte helt ut av det blå om jeg ikke ville steriliseres samtidig. Det var jo tross alt mitt 3 barn?? Og jeg ble litt paff må jeg si. Hadde ikke tenkt i de baner og ikke trodde jeg det var mulig heller. Det hadde jo bare tatt et par minutter samtidig som de var der inne. Men jeg sa at det hadde jeg ikke tenkt på. Nei da skulle vi ikke tenke mer på det sa hun. 

Men plutselig skjedde det noe akutt på operasjonsstuen og vi ble satt i ventekø. Det varte og rakk og timene gikk. Skjønner jo at noen som trengte tiden mer enn meg skulle få det. Jeg (vi) var jo ikke akutt syke. Og kirurgen vår måtte haste av sted til en annen operasjonssal. Så vi fikk en annen kirurg. 

Mens jeg hadde ligget og ventet begynte tankene å kverne rundt å sterilisere meg. Det fikk jeg veldig lyst til. Tenk å slippe prevensjon og mer hormoner. Så jeg bestemte meg for å si at jeg ville ha det til kirurgen. 

Plutselig ble det vår tur. Da kom nervene plutselig. Vi rullet bort til operasjonsalen og sambo måtte vente ute så lenge. Jeg skulle få spinal bedøvelse først. Det var mange sykepleiere inne på operasjonssalen. Og en anestesilege. Jeg ble spurt om evnt allergier og andre ting som kunne ha noe og si for opersjonenen.Jeg fortalte at jeg ville steriliseres samtidig som de var inne der. Men da sa kirurgen bare at det gjorde ikke sånn "ad hoc". Så det gikk ikke. Det var papirer som skulle signerers osv. Så det ble ikke gjort. (Nå gikk jo jeg rett i overgangsalder så det hadde jo ikke gjort noe fra eller til uansett).  Herfra gikk det som et urverk, veldig på rutine for dem. Og det var veldig godt. Jeg hadde grudd meg veldig for spinalbedøvelsen...gjorde det vondt osv. Men han satte litt bedøvelse først slik at jeg ikke kjente noen ting. Plutselig var det over og jeg kjente ikke bena mine. Veldig rar følelse som kom på sekunder. Da må man legge kroppen sin i hendene på sykepleierne. Derfra gikk det fort. Sambo fikk komme inn og satt ved siden av meg. Han fikk beskjed om å ikke kikke opp i taket da det var speilbildet av opersjonen, sånn hvis han ikke tålte blod osv. Jeg kjente de romsterte mye der nede. Jeg kjente berøring men ingen smerte. De la seg på med full tyngde, noe som var litt ubehagelig. For et øyeblikk der trodde jeg de skulle knekke et par ribben... Han satt visst ganske godt fast så de måtte røske og rive mye. Anestesilegen sto over og fortalte hva som skjedde hele tiden. Plutselig hørte vi et høyt skrik. Da kom alle følelsene. Jeg gråt krampegråt, jeg prøvde å holde igjen men klarte ikke. De la ham inntil kinnet mitt. Jeg fikk ikke se ham så godt fordi han lå på siden min. De la ham til brystet mitt og han sugde litt men det varte kort. De tok ham med seg for å stelle ham. Sambo ble med ham. Jeg skulle sys igjen. Det tok en god halvtime. De brukte stifter fordi de mente det ble penere. 

Sambo var hos Emil hele tiden. Han lærte mye om hvordan man stelte ham og matet ham. De var på nyfødt intensiven hele tiden. Jeg var på oppvåkningen. Der slet de med å finne smertestillende som funket. Jeg hadde store smerter. Jeg fikk ikke dra til Emil og sambo før jeg kunne bevege bena og var noenlunde smertefri. De anbefalte å være der fordi på barsel fikk jeg ikke så mye smertestillende. Så jeg ble der mange timer. Emil kom til verden kl 13 og jeg fikk ikke holde ham før kl 20, det var lenge å vente. 

Jeg lå på rom sammen med en annen dame. Det var litt slitsomt fordi hun ikke fikk til ammingen og hadde bestemt seg for å klare det. Så det ble mye gråt hos dem. Så jeg sov ikke så godt. Emil sov jo godt og fikk mat gjennom kopp. Så vi valgte å dra hjem torsdag, Emil ble født på mandag. 

Håper jeg ikke har glemt noe, det er jo tross alt over 3 måneder siden he he...

 

 

Jammen klarte jeg å holde tale gitt...;-P

Jeg har ikke arvet talegavene av min far, dessverre. Det har i stedet min bror gjort. Pappa kunne bare skrable ned et par stikkord på en serviett så holdt han den talen. Men jeg har så store nerver for å si noe hvis det er fler enn 2 til stede at jeg begynner å grine....ikke fordi jeg blir lei meg men fordi nervene setter seg på stemmebåndene...vet ikke om det er mulig men det føles slik hvertfall. Jeg har hatt lyst mang en gang å si noe men har måttet avstå gang på gang pga nerver. I konfirmasjonen til de store barna mine måtte jeg gi manus til bror eller sambo da jeg ikke klarte å gjennomføre. Så når jeg slår i glasset nå blir stemningen nermest begravelsesaktig ha ha...for da tenker folk at nå går det til helv...  he he ;-D

Men på lørdag da broren min fylte 40 hadde jeg bestemt meg. Da skulle jeg klare det. Holdt på å knekke men klarte utrolig nok å fomle meg gjennom. Han fikk jo bare småstikk da, for å være litt atal hi hi. Kunne ikke gå stien med godord for da hadde jeg knekt...;-P Men jeg er uendelig stolt over å endelig ha klart å holde en tale. 

Jeg har fått bil av sambo. Og jeg er så fornøyd...en Golf stasjonsvogn 2015 modell. Han ville jeg skulle ha en sikrere bil når jeg kjørte rundt med verdifull last <3 Det er til og med massasje i ryggen på sjaførsetet...utrolig digg. 

Nå er det full planlegging til dåp om 2 uker. Klær, mat, pynt, duker, sy navn på dåpskjolen...og mye mer. Det går i ett smell hele tiden. I dag var vi strømmen for å se om vi fant helium ballonger...og det gjorde vi he he ;-P

Også har jeg en plan...men noen som kommer leser bloggen så det kan jeg ikke røpe ennå. Det skal jeg skrive om etter dåpen hvis jeg får det til. Det begynner å haste med å få laget alt. Wæææ tiden strekker ikke til...

Også har jeg lovet å skrive om fødselen, det skal jeg. Hadde helt glemt det. Det kommer hver dag som helst, før jeg glemmer alt som skjedde. 

På onsdag var vi på 3 mnd kontroll. Nå veier han 6525 gram og er 64 lang. Han fikk 3 vaksiner. 2 sprøyter i låret og en i munnen. Han hadde skreket hele dagen og var veldig utilpass. Når vi ankom helsestasjonen ble det ennå værre. Jeg blir jo helt svett. Men inne hos helsesøster sjarmerte han henne i senk...vi sto som spørsmålstegn og skjønte ingenting... Alt var fint med lille Emil vår <3

Hva tenker jeg om eggdonasjon nå...

Han føles helt som min egen. Har ingen tanker om at jeg ikke er den "riktige" mammaen hans. Vi vil være helt ærlige med ham når han kan forstå det hele. Det skal ikke komme som noe sjokk i voksen alder. Jeg leser om ungdom som plutselig har fått  vite det når de er voksne og da har det blitt helt feil for dem. De blir på søken etter hvem som er deres opphav. Og det forstår jeg godt. Jeg sier ikke at Emil aldri vil lure på hvem han ligner på eller hvem som er opphavet hans. Men kanskje blir det lettere når vi har fortalt litt og litt fra tidlig alder. Dette er jo bare noe jeg tror, og jeg kan selvsagt ikke henvise til noe litteratur om dette. Men vi velger å gjøre dette på vår måte. Og måtte det gå bra for lille Emil'n vår. Jeg har båret ham frem og det er jeg som er mammaen hans ;-) De som ikke vet det er eggdonasjon sier han ligner på meg, og jeg koser meg med det ;-) Og han skal få vite hvor ønsket han var ;-)

Han må ha kosekluten sin når han skal sove. Den vil han helst ha helt over ansiktet. Og alle rundt får helt hetta og tror han ikke får puste. Men det får han. Og når han har sovnet godt så letter vi litt på den så det går fint. 

I dag har vi vært å kjøpt reiseseng og junior dyne, marius trekk og laken. Vi kjøpte også et lite ullpledd med fantorangen i grått. Veldig fint teppe. 

Nå er ikke søvnrytmen slik den var for noen uker siden. Han våkner i 4-5 tiden på morgenen hver dag nå. Og det er tidlig. Jeg tar ham med ned i første etasje for å ikke vekke alle i huset. Så prøver jeg å sove litt på sofaen igjen når han sover men det blir bare superkorte lurer så mor er trøtt for tiden. 

12 uker i går ;-)

I går var han 12 uker. Tiden går så altfor fort. Nå har rutinene begynt å komme. Han legger seg rundt 21 tiden og sover til ca 06. Og det er vi fornøyd med. Så deilig å få litt tid på kvelden som jeg kan få gjort litt ting. Men mest av alt slappe av uten å tenke så mye på at han blir vekket av noe bråk. Gjennom dagen kan han ha en langdupp på ca 2 timer, men noen dager er det bare smådupper hele tiden. Det er litt slitsomt da han blir veldig sutrete. Men når jeg leser hvordan andre har det så er jeg heldig. Noen må ut og kjøre bil i flere timer for å få de til å sove. Det trenger ikke vi. Vi har "Musa" en sutteklut som vi legger over ansiktet så sovner han med en gang. Han er grei å ha med på tur, litt mye styr med vann og mat osv men det går greit. 

Til helgen fyller bror min 40 år og da skal svigers passe ham. Gruer meg litt, fordi de er ganske gamle og hører dårlig. Men det går nok fint, går sikkert mye bedre enn jeg tror. Vi drasser med oss Baby Brezza ned så blir det lett for dem. Jeg må ut på fredag og kjøpe reiseseng og større dyne. 

Jeg går jo ikke ned i vekt, men bare opp..:( Kan være flere medisiner jeg har begynt med) men når jeg i tillegg bruker godterier som lykkepille så går det slik. Men klarer meg uten å spise noe brus eller godterier før kl 15. Det er et lite mål jeg har satt meg og det klarer jeg så og si hver dag. 

På søndag var jeg ute på den første skikkelige sykkelturen alene. Det var så deilig. Ble 3 mil. Akkurat passe for meg nå. Styrketreninga hjemme hadde hjulpet faktisk. Hadde fine bein nesten hele veien. 

I morgen skal vi på "Sterk mamma" trening på Spenst. Det blir spennede å se hvordan det går. Han pleier ikke å være spesielt samarbeidsvillig på slike ting og jeg blir superstressa når han setter igang grininga... Noen timer etter det skal jeg på ny sykkeltur med ei veninne som er i storform om dagen, så det blir tøft. 2 økter på samme dag. 

Når det kom til kjole til 40 års lag, var det mye styr. Først kjøpte jeg en Gant kjole som var rett (altså ikke innsvingt). Men synes ikke det var helt innertier. Så bestilte jeg meg 3 kjoler på Boozt (veldig dyre). Men alle tre ble sendt tilbake. Kan ikke gå med kjoler som fremhever magen, da får jeg helt kula. Ser jo 6 mnd pregnant ut ennå. Så da ble det Gant men kjøpte meg nye sko da, Michael Kors, blå.  Har ikke kjøpt meg pensko på 7 år (JA du leste riktig). Jeg går jo nesten bare i joggesko eller andre flate sko. Så synes det var greit nå. 

Kjøpte også et belte hvis jeg smetter inn i noen gammelt hold inn skrap jeg har liggende ha ha ;-D

Koselig at så mange fortsatt er innom bloggen hver dag for å se om det kommer noe nytt ;-)

 

Dagene bare flyr....

Lille Emil er snart 12 uker. Det har gått så fort. Han har allerede begynt med tenner. Forrige uke gråt han mye og var utrøstelig. Han likte når jeg stakk en finger i munnen hans med suttekluten. Da tygde han som bare det. Jeg så ikke noe til hevelser i munnen men i dag ser jeg det. Det er veldig tidlig. De sier det skal kommer mellom 6-8 mnd. Men variasjonene er store. Mine store barn fikk også tenner tidlig. 

Vi har ikke fått noen rutiner på soving men han sover mange dupper i løpet av dagen. Han har som regel en langdupp som kan vare opptil 2 timer. Men han sover hele natten nå. Sånn fra ca 21 til 05-06. Det er utrolig deilig når vi kan legge ham for kvelden og få en time eller to med voksen tid. 

Mor merker til tider at mangel på søvn får frem tigertennene he he. Jeg har vært en del alene fordi sambo har vært på mange sykkelritt i august. Men når det endelig var min tur til å trene var jeg for sliten. Men det kommer seg nok når jeg lærer meg til å sove når Emil sover. 

Nå er det snart dåp, noe som opptar hodet til mor. Det må jo være perfekt må vite ha ha....

Mon tro om jeg kommer inn i bunad... Jeg prøver å trene hjemme med litt vekter men rekker ikke så mye da Emil som regel våkner før jeg er ferdig. Godtesuget er enormt så klarer ofte ikke motstå godteskuffen. Kanskje jeg bare må innse at jeg er for gammel til å ha kropp som en 30 åring ;-P

Brodern fyller straks 40. Og da må jeg ha ny kjole. Det er jo et digert problem. For der jeg før kunne bare kjøpe str 36/38 og den satt som støpt må jeg nå opp i str 42, både fordi jeg har blitt større over skuldre og over mage. Ingen hold-in i verden klarer å holde inne dette her ha ha  Nei jeg må bare innse at jeg ikke klarer å slanke meg. Jeg står fortsatt på stedet hvil med 15 kg for mye. 

I tillegg har jeg klippet håret kort, noe jeg angrer bittert på. Ser ut som ei gammal kjærring.... Men det vokser jo ut igjen da....om et år eller to he he

Svettetoktene ble borte med østrogen. Det var såååå deilig. 

Nå ligger Emil og sover i putekroken med suttekluten godt truket nedover ansiktet. Sover best slik. Men jeg går ikke fra med den helt over. 

Jeg er sint på meg selv....

(Bildet er lånt av bukplastikk.com)

Jeg klarer ikke la være å stresse over magen min. Klarer ikke kose meg for jeg er livredd for å aldri ha midje igjen. Jeg burde jo ikke tenke på dette nå. Såret har grodd kjempefint og har heller ingen smerter. Jeg har gått lange turer hver dag i hele sommer. Men når ikke vekten rikket seg, begynte jeg med styrketrening. Tar selvsagt ikke noen øvelser med økt bukpress, slik som markløft eller vanlig situps. Er jo redd for å få brokk. Det vil jeg jo ikke ha. Men tenker konstant på om "magehenget" kommer til å trekke seg inn igjen. Jeg vet det er tidlig, men synes det skulle vært litt bedre nå. Jeg har bare et par bukser som passer, og de må jeg stappe magen nedi, noe som gjør vondt etter noen timer. Magen er jo helt rød og krøllete når jeg tar den av...

Alle sier det er for tidlig med trening etter 9 uker men jeg klarer ikke å sitte å vente på at noe skal skje. Klart alder har sikkert noe å si her. Hjelper jo ikke akkurat på at jeg snart blir 48 år...

Dette er sååå irriterende...

MEN noe veldig positivt er at progynova virkelig har kicket inn. Nå er det minimalt med svette. Litt på formiddagen, men det er sikkert bare fordi det er et lite dropp før jeg tar ny tablett. I kveld ahr jeg ikke hatt en eneste svettetokt....gud så deilig. 

Det sies at østrogen kan gi ekstra bukfett...ja ja kan ikke få i pose og sekk dessverre....

Emil snart 9 uker og jeg gikk rett i overgangsalder med et smell...

Hei alle sammen ;-)

Her er alt bare bra med Emil. Han er veldig snill. Ting har roet seg veldig nå. Vi kaver ikke så mye lenger. Smått har rutiner kommet litt på plass. Det er lettere og lese hva han vil og trenger. Han sover ganske mye nå, og lenger om gangen. Da får mor gjort litt annet også. Han liker det lunt, med dyna tett inntil seg og nesa si ;-) Ja vi har allerede begynt med sutteklut. En myk mus som han gnir mot nesen, da får han sove med en gang. 

Han er blitt stor gutt. Veier nå ca 5 1/2 kg. Han har begynt å smile masse, og masse godlyder (prøver å fortelle oss masse)  ;-) Han er nå 60 cm lang ;-)

Mor er det værre med... Jeg har vært fryktelig plaget med svette. Jeg har slitt helt siden fødsel. Det er ikke bare litt, jeg er kliss klass våt hele døgnet. Noen har nattesvette noen uker også ferdig med det. Men her er det hele tiden. Noen tenker sikkert at jaja litt svette må man tåle. Men dette er helt crazy. Måtte klippe håret kort. Orket ikke ha hår i nakken lenger og det er ganske drastisk synes jeg da..

Så i går kveld sendt jeg en melding til Huseby om gode råd. Jeg har jo ganske mange symptomer på overgangsalder så mistenkte det. Jeg har jo utsatt dette i noen år. Så nå kom det med et smell når all medisinering stoppet. Jeg har svette, ødem, konsentrasjonsproblemer, synsforstyrrelser og er ekstra sliten. Han svarte kjapt at mest sannsynelig trengte jeg substitusjon. Jeg har jo sagt at jeg aldri ville ta en hormontablett igjen men dette er rett og slett ikke overlevlig. Han foreskrev Progynova. Jeg spurte om det var trygt etter å ha spist store doser med disse tablettene i mange år nå. Men det var visst uproblematisk. Så da dro jeg sporenstreks inn på apoteket i går kveld og kastet i meg en tablett. Nå håper jeg virkelig at dette demper det noe. Er så lei av å være dryppende vår hele tiden. Altså svetten renner i ansiktet. Jeg er helt sår av å tørke meg rundt munn og under øynene.  Det så ikke ut til å mildne noe heller så var ikke noe vei utenom. Har ikke brukt sminke på 9 uker, føler meg skikkelig utilpass nå :(

Vekten står fortsatt stille... Men nå har jeg kommet igang med styrke hjemme. Hver eneste dag tar jeg 45 min styrke med tunge manualer. Håper det snart vil vises litt på buksene hvertfall. ;-) 

Der kom barsel tårene...

De ventet lenge men i kveld kom de med storm. Men jeg klarte å vente til sambo var ute av huset. Ja nå sliter jeg plutselig. Det er vel hele sulamitten som biter meg i rumpa akkurat nå. Hele den lange reisen, usikkerheten, redselen, alle vondtene...ja alt. Det har vært MYE besøk her og jeg har ikke fått ro til å finne min plass. Selv om jeg har gjort dette før ble det plutselig veldig tungt i dag, eller det har vel brygget opp i noen dager nå men jeg har ikke villet innrømme det for meg selv.

Sambo og jeg har også gått tett oppå hverandre i 5 uker nå og det er nok litt lenge i denne situasjonen. Vi trenger alle litt space innimellom.

Og inni hodet mitt i slike situasjonen blir det krise...tenker alle mulige situasjoner som kan skje. Plutselig fikk jeg panikk for å bli alene med lillegutt fordi sambo ikke ville mer...det har ikke vært noe som helst tema men inni hodet mitt krisemaksimerer jeg :(

Jeg er redd for å få fødselsdepresjon. Men nå handler vel alt bare om at jeg er på felgen. Jeg spør aldri om hjelp (klarer bare ikke). Det å fremstå som den perfekte mor, samboer og kjæreste tar på. Ingen klarer det i lengden. Men jeg prøvde lenge. Og ville gjerne at alt skulle se perfekt ut og det plagde meg virkelig mye at alle så hvor rotete vi hadde det hos oss.

Nå er det bare å håpe på at dette går fort over. Og at vi kommer ut av dette med kjærligheten i behold <3

Fra mye søvn til kolikk...

På mandag var Emil 4 uker. Han har slitt med mye vondt i magen og sovet lite i det siste. Det betyr at mor er ganske sliten. Han vil ha mat hver annen time. Og han bruker laaang tid med flaska. Så jeg sitter mye i sofaen oppbundet med Emil og flaska. Vi har gått noen lange turer. Vi har gått flere 9 kilometers turer. Hjem til oss er det mye oppover så det er slitsomt med tung vogn. Etter mange uker med mye vondt i såret på magen går det nå mye bedre. 

I går var vi på første barselgruppe på helsestasjonen. Det var 7 barn der, alle født i juni. Men Emil viste seg fra den mest usjarmerende side....han skrek hele tiden og ingen hørte hva som ble sagt. Så jeg bare valgte å dra hjem. Han gråt og var veldig utilpass i hele går. Helsesøster sa vi burde bytte morsmelkerstatning. Men det gjorde det ennå værre. Så i dag var det tilbake på NAN. Og i dag har han sovet så godt nesten ustoppelig. Lurer litt på hvordan natten blir nå...kanskje han blir våken hele natten....

Jeg må si jeg er full av beundring for de som står i kolikkbarn i flere måneder for det er jammen slitsomt. Håper han ikke fortsetter slik som den siste uken har vært. 

Man skal tidlig krøkes for stor pottis spiser skal bli he he.....   (Vi elsker pottis he he)

I kveld har han sovet på favorittputa si hele tiden ;-)  Han er jo så søt når han sover hi hi ;-)

Nå skulle ikke dette bli noe mammablogg, men jeg har ikke helt funnet overskudd til å avslutte bloggen. 

Mammalivet på nytt.....

Jeg hadde glemt hvor sliten man blir av å ha en nyfødt i hus. Mangel på søvn kan virkelig ødelegge hvem som helst. Lille Emil tar all min energi og tid. Ammingen har gått i vasken. Jeg ammet og pumpet til jeg ble helt utslitt men melken bare forsvant. Så nå får han bare morsmelkserstatning. 

Alt gikk ganske greit helt til for et par dager siden. Han var så snill og bare sov og spiste. Men så plutselig snudde det. Den ene natten etter den andre ble søvnløs. Han ville ha mye mat så det ble mye mating mellom 24 og 06. Han sovnet ikke helt mellom hver gang heller. Lå og klynket hele tiden. Og jeg ble holdt våken hele tiden. Etter kl 4:30 måtte jeg bare stå opp og det ble så og si ingen søvn etter det. Og det er overveldende slitsomt med så få timers søvn. Sambo beordret meg i seng midt på dagen og jeg måtte motvillig ta igjen litt søvn. 

Så dagene går med til å gi flaske, rape, skifte bleie og vaske og sterilisere flasker. 

Jeg har begynt å få til å går tur. I dag måtte jeg bare legge ham i vogna og gå en lang tur for å få ham til å sove. Jeg trengte gåturen og han trengte søvnen. Han sov helt ned til Fetsund og hjem igjen. 

Vekten har begynt så smått å bevege seg nedover men det går sakte. 

Dette innlegget begynte jeg på i går. Men orket ikke fullføre da Emil skulle legge seg og da må jeg også legge meg for å få litt søvn. 

Dagen i dag har vært litt rar...og veldig klønete...;-P Vi gikk tur til Fetsund lenser, og på vegen dit snubla jeg i ingenting og gikk på tryne i asfalten. Slo meg en del men gikk bra. Vel hjemme skulle vi lage hamburgere, sambo skulle snu en stor burger i panna og mistet den ned i det varme fettet som sprutet over hele armen min og over den nye kjolen min. Stakkar han ble jo kjempelei seg. Det var jo et uhell som kunne skjedd hvem som helst. Nå har jeg fått kjølt det ned og smurt med smertestillende krem. Det hjalp masse. 

Nå håper jeg at Emil klarer å snu døgnet litt selv. Han sover jo hele kvelden men skal ha veldig ofte mat gjennom natten. Men han er jo bare 3 uker i morgen så får gi ham litt tid ;-) I natt fikk han mat kl 01, 03 og 05...det blir jo litt slitsomt for alle i lengden ;-P

Vet ikke helt når neste innlegg kommer. Må vel avslutte på et tidspunkt, men må bare finne en dag som jeg har overskudd til å finne de rette ordene. 

Nå er det mat igjen ;-P

 

 

 

Vi er i babybobla nå....

Det blir ikke mye tid til blogging akkurat nå. Det går i mating døgnet rundt. Han sover mye men da er det så mye annet som må gjøres. Han er veldig snill. Men vi bruker  mye tid på mating. Jeg har ikke nok mat i puppen men ammer litt og pumper litt. Så han får mye MME(morsmelkserstatning)  i tillegg. Jeg er oppe og mater 2 ganger pr natt. 

Første helgen hjemme var ikke særlig god. Jeg hadde store smerter i snittet, kom nesten ikke opp og ned av sofaen. Inn og ut av senga var et helv... I tillegg fikk jeg den værste urinveisinfeksjonen jeg har hatt etter kateteret. Men hadde ordnet meg antibiotika på forhånd for jeg visste det ble problemer.  Først på mandag ble formen noe bedre. Jeg sliter med STORE mengder vann i bena. Det er så vondt. Vannet presser på sener og nerver så jeg har vondt for å gå. 

Jeg gikk på vekta med store forventninger når jeg kom hjem. Og jeg gikk rett i kjelleren...hadde gått ned bare 2 kg...seriøst.. Dette kommer til å sitte fast altså. Håper at det løsner med at vannet forsvinner. 

Stiftene tok jeg på mandag. Og såret ser veldig fint ut, tror ikke det vil synes noen ting når det er helet. Men har en del ødem over såret som må ut på et vis. Magen er  fortsatt stor men må jo gi det litt tid. 

Her er kortet fra storesøster som vi fikk på sykehuset. Jeg fikk tårer i øynene når jeg leste det <3

I dag er han 10 dager. Vokser og legger på seg. Pappa'n er så stolt av ham at han strutter som en hane og vil vise ham til hele verden. De to er så søte sammen. 

Vi sier halleluja for nye dupditter som sterilisator, drikkeferdig MME, vannkoker osv... Det gjør hverdagen vår mye lettere. 

Vi gleder oss til tiden fremover. ;-)

Endelig kom lille Emil til oss <3

Mandag kom endelig lille vakre Emil til oss. 3215 gr og 50 cm lang.

Vi må ha trukket lykkeloddet for han er jo verdens snilleste unge. Det kommer ikke et kny fra ham. Når han er sulten hører jeg bare lyden av smatting og da ligger han og leter etter mat. Han skriker nesten ikke. Det går i soving og spising hele dagen.

Ammingen har ikke kommet helt i gang ennå da det tar litt lenger tid for melka å komme når det er keisersnitt. Men ammer eller pumper ofte så den kommer nok snart;) Ellers får han litt MME fra kopp. Da blir han veldig fornøyd. Han er kjempesulten når han lukter maten og sluker den rett ned. Så sovner han igjen :)

Alle besteforeldre har vært på besøk og det var stas. De var overveldet av begeistring og synes han var så søt.

Vi har badet og kost masse.

Jeg har nok slitt mest etter keisersnittet. Mye smerter både ved amming (da trekker livmor seg sammen) og i snittet. Men får smertestillende så det går seg nok til. Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle bli så vondt. Det er vondt å komme ut og inn av senga. Så det blir spennende når vi kommer hjem.

Jeg får skrive litt om fødedagen når jeg kommer hjem. Før jeg glemmer den;)

Far er helt i skyene og får ikke nok. Han kan kose og se på ham i timesvis. Han er fortapt...;-D Han kaster seg ut i mating og bading og bleieskift uten å blunke ;) Og han blir bekymret hvis han sover for lenge he he ;-D

Nå blir det godt å komme hjem i dag <3

Nå er vi klare til å møte ham....<3

Jeg måtte opp å ha mat i dag tidlig. Jeg var veldig sulten. Men matlysten har forsvunnet i løpet av dagen. Nervene ligger tjukt utenpå nå. Får kvalmebyger hele tiden. 

Jeg har skiftet på senga, pakket bagen for 33. gang. Noe får jeg ikke pakket før i morgen tidlig. Vi har ikke mottatt noen telefon fra sykehuset i dag. Noe som betyr at vi ikke er først ut. Vi skal møte kl 8 og se når vi får komme inn på opersajonssalen. 

Jeg er allerede veldig emosjonell. Vi var i bursdag i dag og når vi skulle gå og alle skulle ønske lykke til begynte jeg nesten å gråte bare av det. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at når jeg får se ham i morgen kommer jeg til å gråte så jeg rister. Jeg kommer ikke til å klare å holde tilbake. Reisen har vært for lang og tung. 

Men gleder meg enormt til å holde ham i armene mine. Og å se ham i armene på sambo <3

Vi har prøvd bilsete, legge sammen vogna og satt i speil i bilen. 

Nå må jeg dusje igjen, og dusje i morgen tidlig så er jeg klar. Jeg føler stresset nå så nakken og hodepinen er vond. 

Jeg har 3 ønsker for i morgen

At de er forsiktig med nakken hans når han blir tatt ut.

At jeg ikke får post spinal hodpine.

Og at de lager et fint snitt. 

Så får vi se når jeg får blogget igjen. Kan ta litt tid før neste innlegg lages ;-) Men dette er vel gyldig grunn ;-)

Siste blodprøve før keisersnitt....

Jeg hadde besøk av ei veninne i går og hun fikk helt sjokk over hvor hard magen var. Hun husket ikke at hun hadde hatt så hard mage selv når hun gikk gravid men det er jo 19 år siden he he... Men jeg og sambo synes magen har vokst en del de siste dagene. Og jeg føler jeg har den helt oppunder ribbena igjen. Den har ikke vært så presset oppunder på en stund men nå synes jeg det er veldig ubehagelig. Jeg blir også veldig lutrygget pga tyngden. Vekten min blir ikke høyere så bare magen som vokser. 

Nå er det bare lørdag og søndag igjen så får vi møte ham. Vi skal i bursdag på søndag så da går den dagen gudskjelov. I morgen skal jeg bare slappe av. Lage taco til middag, og kose oss før det hele setter inn ;-)

I dag var jeg på Ahus for å ta blodprøve før keisersnittet. Det var utrolig mye folk der i dag. Etter det dro jeg på Strømmen for å kjøpe gaver til de to små som har bursdag. De fyller 1 og 4 år. Jeg fikk også handlet pynteputer og teppe til utemøblene. Det ble selvsagt blått (jeg elsker jo blått he he). Det ble så koselig her ute. Jeg har sittet under parasollen i hele ettermiddagen. I dag har jeg plages så ille av varmen at jeg har holdt på å forgå, selv i skyggen. 

Jeg orket ikke lage middag så det ble thai mat fra kroa. Så måtte jeg kaste inn håndkleet og ta meg en lur. Det trengte jeg. Det står jo på alle appene at jeg skal hvile ekstra nå. 

Jeg har selvsagt fått en heftig hemoride sånn på slutten. Har prøvd "alt" men den er standhaftig altså. Har jo bare ventet på det. Men håper den slipper taket før mandag. 

 

Armer og bein.....

I dag er jeg 38+0. I går bestemte jeg meg for ikke å kjenne etter når jeg var oppe på do om natta. For søvn må jeg ha nå. Men når vi la oss i går kveld satte han skikkelig igang. Han var helt vill der inne. Vi lå bare og lo og filmet det hele. Hele magen buklet seg og skulle tro han ville strekke seg ut i sin fulle lengde. Det var veldig moro og se og kjenne. 

I går fikk vi endelig kjøpt utemøbler til terassen. Regner med masse besøk i sommer så greit å ha det klart. Fikk også kjøpt stor parasoll. Det kommer med bil i dag så sitter og venter. 

Nå har jeg bare igjen å få tak i UV-telt til mini, morsmelkserstatning (tilfelle jeg ikke får ut melk), og brystpumpe. Men har litt is i magen, kanskje det kommer på tilbud ;-)

I dag må jeg være hjemme  hele dagen fordi sambo har bilen på verksted. Så han kjører "skræbben" min he he...Men i morgen må jeg inn på Ahus for blodprøver. Da skal jeg passe på å gjøre noen ærend samtidig. Det blir siste tur alene...

Nå ligger nervene tykt utenpå og full paranoia....

Hos jordmor på mandag hadde symfysemålet flatet ut, men hun var ikke bekymret. Men det blir jo derimot jeg. I natt fikk jeg fullstendig panikkanfall. Våknet kl 04 for å gå på do. Han pleier å røre litt på seg da. Men nå var det helt stille. Jeg lå lenge våken for å kjenne etter bevegelser. Men etter 30 minutter sto jeg opp og drakk 2 glass cola og spiste sjokolade. Men ingenting skjedde...og paranoian ble bare større. Jeg dyttet og dyttet på ham men han var som en ungdom som ikke ville stå opp.... Jeg hadde ikke lyst til å vekke sambo da han får ennå mer noia enn meg. Så jeg ventet til klokka hans ringte. Hadde ikke tenkt å si noe men klarte ikke holde meg. Rett før kl 06 hadde jeg kjent bittelitt,  nok til å bil litt beroliget. Jeg la meg og satte klokka på 8.30. Skulle la meg selv sove litt lenger siden jeg hadde vært oppe i natt. Når jeg våknet av klokka, lå jeg å ventet på at han skulle våkne for alvor. Men for meg tok det for lang tid. Så i ren desperasjon tok jeg frem doppleren. Men fant jo ikke pulsen hans. Holdt på lenge. MEN så begynte han å sparke....gud så deilig. 

Etter litt mat kom han skikkelig i gang. Og igjen var han treffsikker på blæra mi he he 

Nå er jeg beroliget igjen....for en stund hvertfall. Men nå er det bare 5 dager igjen til vi får møte ham <3

I går var vi på Ahus for info om keisersnitt. Vi var blant mange andre par. De pleide visst å ha planlagte keisersnitt på mandager. Da hadde de 4 stk. Vi har fått tid kl 08, men det har nok alle. En av oss får en tlf i løpet av helgen for å møte kl 07 for å være klar på opersjonsalen kl 8. Håper det bllir meg. Jeg kan jo i utgangspunktet ikke faste så lenge pga diabetesen. Så jordmor sa det var en fordel for meg. 

Det er veldig sprikende info fra flere kanter ang keisersnittet så vi får bare se hva som skjer egentlig. 

Jordmor: Du har uforskammet lavt blodtrykk....;-)

Det tyder på at kroppen takler graviditeten godt. 100/65 er jo ganske lavt men ikke alarmerende lavt. Selv om jeg har hovne ben var det ikke for mye heller, man må regne med litt på slutten og på grunn av varmen. 

Symfysemålet hadde flatet litt ut. Det var det samme som for noen uker siden. Men siden jeg hadde ultralyd forrige uke og kjente masse bevegelser var hun ikke bekymret. Sambo ble litt engstelig. Men han ble beroliget. Han var med og skrev farskapspapirer. Det var første gang han var med på en slik seanse...og siste hehe..;-D

Ingen utslag på urin heller så alt ser fint ut. 

Jeg har begynt å ta Lecitin for å hindre brystbetennelse og kanskje den hjelper for å få igang melken også. 

Og Anette på Frøyaklinikken anbefalte Arnica homeopatmedisin, for at operasjonssåret skal hele raskere og jeg skal komme til hektene raskere. Så får vi se om dette hjelper noe ;-)

Jeg gruer meg veldig til stikket i ryggen, spinal eller epidural. Og gruer meg til sårhelingen. Er jo veldig spent på hvordan det blir etterpå. Er jeg i fin form? Gjør det veldig vondt? Kan jeg bevege meg fritt etter noen dager? Forsvinner magen fort?? Får jeg UVI etter kateteret? Ja det er mange tanker akkurat nå, men ingen vei tilbake ;-)

En uke igjen.....

En travel og varm helg er slutt. Vanligvis takler jeg varmen godt men ikke nå. Klarer ikke å sitte i solen mer enn 5 min så må jeg inn igjen. Men i går tok jeg iskaldt fotbad i sola, da kunne jeg sitte litt lenger. Men det hjalp ikke serlig mye på de hovne føttene som plutselig blåste seg opp fredag kveld. 

Vi var i rekelag hos venner lørdag kveld. Det var godt å blli litt sosialisert igjen. Det blir lange kjedelige dager her på sofaen. Vi fikk også med oss en kjempefin regnbue utpå kvelden. Visste du at når du ser 2 regnbuer er den andre, litt mindre synlige regnbuen speilvendt i fargene?

I dag var det konfirmasjon på Bjørkelangen. Men det ble en slitsom affære, da varmen tok helt overhånd. Jeg fikk bena inn i bare en type sko, men etter noen timer så beina slik ut...

Ikke veldig deilig akkurat. Jeg hadde mest lyst til å hoppe i det lille vannet ved siden av Eidsverket. 

Jeg prøvde meg på ruller i håret da det er slitsomt med all føning og retting. Fordelen er at i denne varmen tørker håret veldig fort ;-D Ble ikke kjempefornøyd fordi jeg ikke orket å rulle alt. Jeg svetter så grusomt nå at jeg satt bare til lufting i gjennomtrekk...

I morgen skal sambo være med til jordmor for å skrive farskapspapirer. Tirsdag er det kurs på Ahus i forbindelse med keisersnitt. Håper resten av uken går fort for nå gleder vi oss voldsomt her <3

Kjenner ikke noe tegn til at det skal komme igang av seg selv. Men det begynner å bli trangt der inne og sparkene kan være ganske smertefulle. Han er sterk og det kommer plutselig fra alle kanter. 

Siste diabetesdag på Ahus...

Endelig siste dag på Ahus med oppfølging av svangerskapsdiabetesen. I går var jeg hos jordmor og diabetes sykepleier. Jordmor tok blodtrykk, langtidssukker, og lyttet til mini. 

Jeg slapp ultralyd fordi vi hadde hatt det på lørdag og alt sto bra til da. Langtidssukkeret var på 5,5 noe de var veldig fornøyd med. Enda jeg har unna meg både det ene og det andre ;-P  Hjertelyden til mini var fin, den dro av gårde til 170 men det var det de så etter ved masse bevegelse. Det gikk etter kort tid ned igjen til 145 som han hadde ligget på hele tiden. Da hadde jeg et friskt barn der inne ;-)

Jeg skulle ta siste tablett Metformin til middag dagen før keisersnitt og siste insulin kl 22 kvelden før. 

Så dro jeg innom jobben en tur. Jeg hadde pynta meg litt ekstra i går med kjole og greier. 

Jeg hadde en super dag. Følte meg full av energi. Men etter litt shopping måtte jeg kapitulere. Hadde veldig vondt i beina, ikke så rart med 22 kg ekstra å bære på enn vanlig. Hadde jo for en gangs skyld ikke joggesko heller he he...  

Har lagt på meg 13 kg i dette svangerskapet, men ingeting siden jul. Men all behandling med hormoner i mange år har dratt på seg noen ekstra kilo. Men har troen på at jeg tar de av igjen. 

Jeg måtte krype til korset og kjøpe noen store truser....Jeg synes jo at Sloggy maxi er grusomt, men må ha noen som ikke har strikken rett over keisersnittsåret. Og de er jo ikke akkurat billig heller. Men dro kortet og kjøpte to stk, og noen billig varianter som var høy på livet. Håper de ikke ruller ned fordi magen blir jo ikke borte på et knips akkurat. 

I går kveld fikk jeg farget håret. Vi skal jo bort i selskap på lørdag og konfirmasjon på søndag. Det er jo en hel avhandling å farge dette håret nå. Først bleking, så blåbehandling. Mer farge i dag tidlig. Så ble det bra ;-)

Jeg fikk besøk av en god veninne i går kveld. Det var kjempehyggelig. Det ble skravlings og latter ;-)

I dag skal jeg bare være hjemme. Det blir deilig. I morgen skal jeg på kaffedate med en veninne som bor i Oslo. Nå har vi ikke treftes på en stund så det blir veldig koselig ;-)

Nå venter jeg på noen pakker fra H&M som skal i fødebagen. Det jeg hadde pakket blir for varmt. Så skal legge ved noen tynne/løse kjoler i bagen. 

Blir nok varmt i dag, så vi får se om det blir solig eller baking av rundstykker ;-)

 

 

Det ble Ahus en tur i går kveld...

Det blir nok en slik mage på meg etter fødsel ha ha  ha.....;-D  

Lørdag ettermiddag/kveld la jeg plutselig merke til at det hadde vært veldig stille i magen. Jeg hadde ikke kjent liv på mange timer. Plutselig fikk jeg panikk. Når jeg dytter litt på ham pleier han å begynne å turne med en gang. Men denne gangen skjedde det ikke. Jeg drakk cola, spiste godteri men ingenting hjalp. Jeg frika helt ut. Fant frem doppleren og fant hjertelyd men det roet meg ikke ned. Jordmor har jo sagt det er er falsk trygghet. Det er bevegelser som teller. 

Jeg ringte føden og vi fikk komme inn med en gang. Jeg ble lagt på benken og koblet opp til monitoren. Jeg skal trykke på en knapp hver gang jeg kjente spark. Forrige gang trykte jeg hele tiden. Men nå var det ganske så stille. Etter en halv time kom en ny jordmor med et glass med eplejuice og isbiter. Hun sa dette skulle hjelpe på sparkene og bevegelsene. Det hjalp noe men ikke mye. 

Så når legen skulle komme å undersøke med ultralyd, kom det akkurat inn et akkutt tilfelle som måtte gå foran oss. Så da satt vi på kjøkkenet igjen da. Til slutt sa legen at hun skulle ta oss med til en annen avdeling fordi det ville ta for lang tid og vente til akutttilfelle var ferdig. Så spenningen var stor da hun undersøkte. Jeg fikk ikke se på noen skjerm. Men hun så at han bevegde seg. Alt var fint. Men han  hadde snudd seg. Han har ligget med ryggen sin mot min høyre side hele veien. Nå lå han plutselig på venstre. Og jeg hadde ikke merket at han hadde snudd seg. Hun ville jeg skulle kjenne spark før jeg la meg og jeg begynte å kjenne det allerede når jeg satt der inne på kontoret hennes. 

Han veide nå 2800 gram. Og alt var som sagt bra. Vi ble igjen lettet over dette. Hun hadde stor forståelse for at vi var redde for at noe skulle skje på oppløpssiden. Hun så av journalen at det hadde vært en lang reise for oss. Hun var veldig forståelsesfull. Og ga beskjed om at det var bare å komme inn igjen hvis vi var redde for at noe hadde skjedd. 

Nå er det bare 14 dager igjen....gud vi gleder oss til å treffe ham nå <3<3<3

Baking og kynnere....

Fredag morgen våknet jeg tidlig tidlig på morgenen med smerter i magen og korsryggen. Det var såpass at jeg ikke fikk sove igjen. Jeg fikk bare slumret litt før jeg sto opp i halv 8 tiden. Jeg hadde egentlig en frokost date med ei veninne i Oslo men etter mye sitting på sengekanten pga smerter fant jeg til slutt ut at det var dumt å ta bilen til byen akkurat denne dagen. Ville ikke risikere å føde på et annet sykehus når jeg har fått innvilget ks på Ahus. Så jeg måtte dessverre takke nei til frokost i byen denne dagen. 

Jeg hadde ikke noe å spise hjemme så jeg måtte på butikken. Der var jeg veldig ukonsentrert da jeg hadde for mye smerter. Så glemte halvparten av hva jeg skulle ha. 

Men bestemte meg for å bake litt for å få dagen til å gå. Jeg hadde en del rester av spagetti og kjøttdeig fra dagen før så jeg bestemte meg for å lage pizza snurrer med kjøttsaus og en ladning med skinke. De ble veldig gode ;-) Jeg var ganske sliten når sambo kom hjem. Så vi droppet middag og spiste pizza snurrer istedet. 

Jeg sovnet på sofaen, som en stein. Det var så godt og jeg var helt i ørska når jeg våknet. Kynnerne ga seg på kveldingen. Resten av kvelden ble det nettshopping ;-P Jeg higer etter å komme inn i vanlige klær igjen. Men nå har jeg bare handlet på tilbud eller på HM. Det ble litt sommer kjoler, shortser, ny turbukse for litt kjøligere dager. Og nye Superga i rosa...

Det ble også nye slippers til fødebagen, da de jeg har er helt utslitt. 

I dag er formen bedre. Vi har vært nede på Fetsundagen. Det var veldig hyggelig, mange kjentfolk. Men før vi dro dit var sambo på den vanlige sykkelturen sin så da bakte jeg kanelsnurrer og vanilje snurrer. Mangler bare litt rundstykker så er fryseren full og jeg har litt og ta frem til de som kommer på barselvisitt. 

I dag har det vært veldig varmt her. 27 grader på kjøkkenet. Da var det godt med en kald dusj før vi reiste ned i butikken ;-)

Har ikke hatt noe særlig kynnere i dag, så det er nok bare kroppen som forbereder seg på fødsel ;-)

19 days to go...

Det telles ned....nesten i timer også nå...

Formen er ikke akkurat god om dagen. Jeg er stort sett helt ferdig. Sover på sofaen, tar en liten lur i senga mi...

I går var jeg på shopping med svigermor. Formen var fin på morgenen så jeg tenkte at dette gikk fint. Når jeg kom hjem datt jeg helt sammen. Sovnet på sofaen, skulle bare sove 30 min. Men sov i 1 time....

På kvelden i går fikk jeg vedlig vondt i magen. Ikke kramper, bare sammenhengende menssmerter. Det ble til slutt veldig slitsomt. Jeg skulle rydde bort litt klær fra snora men endte på senga mi da jeg fikk altfor vondt. 

Jeg har vel aldri vært så lei noe....bortsett fra ekteskapet mitt he he ;-P   Skulle han komme nå blir jeg ikke akkurat lei meg for å si det sånn. Jeg vil ha tilbake energien og muligheten for å bruke kroppen igjen. 

Det er som å ha tatt 1000 situps på engang i magen. Det er et veldig stramt belte rundt magen nederst. 

Det er ikke så mye å rapportere fra sofaen her akkurat nå så blir ikke så mye blogging dessverre. Mandag lagde jeg elgstek og kokte kraft på krakftben. Det ble middag i går. Sausen ble nydelig... Men noe som er litt merkelig er at når jeg skal spise middag er smakssansen min borte. Håper den snart kommer tilbake. 

Får håpe at en dag i solen fører til bedre form. I morgen skal jeg til kiropraktor da nakken er veldig vond. Nettene er forferdelig, sover nesten ingenting. Det er for varmt, halsbrann og finner ingen liggestilling som er god...

Fødebagen er pakket for 30 ish gang... Opp og ned med forskjellige greier. Har tatt ut alt som er mulighet for at er for trangt. Har kjøpt noen deilige kjoler på H&M som jeg skal legge nedi. Man tror jo at man kommer ut av sykehuset som sylfide he he... Med yngste min tok jeg med en trang olabukse. Stappa magan nedi den, det var jo selvsagt dritvondt men den skulle på (skrullehue) he he  Det orker jeg ikke denne gangen, og hvertfall ikke med keisersnitt sår som ikke er så godt å trykke på. 

Ønsker dere en fin dag i sola <3

Nå røyner det på her ;-)

I går måtte jeg gå til innkjøp av CROCS. Det var det siste jeg tenkte jeg skulle bruke penger på he he. Det er de styggeste skoa som finnes. Men på 17.mai kom jeg ikke oppi noen sko. Og jeg vil ikke vide ut mine vanlige sko heller. Så da jeg var innom Europris i går fikk jeg se noen i lyseblå og da var det greit. 

Nå begynner virkelig bena å kjenne det. Hele foten er hoven nå. Det sprenger litt og jeg har litt vanskelig for å bøye tærne. 

Jeg var også å handlet maling til tripp trapp stolen vi kjøpte for 70,- på loppemarked. Og den ble jammen blå den også. Det er vel ingen tvil om at jeg liker lyseblå he he...  Fargen på stolen heter Pilasterblå. 

I går kveld ble plutselig blodtrykket litt høyere enn vanlig. I natt var det litt protein i urinen. Men ikke mye. I dag var blodtrykket nede igjen. Det varierer veldig nå. Men mini er veldig aktiv. Kjenner godt med liv hele dagen. Jeg sover dårlig stort sett, men har netter som er veldig bra innimellom. Våknet med magekramper i dag tidlig men etter frokost ble det bedre. 

Russetiden er endelig ferdig. Han er sliten nå. Jeg bakte yndlingskaken hans på 17.mai. Og det var visst den beste han hadde smakt he he 

23 dager til keisersnitt nå....gleder meg så mye at det ubeskrivelig. Gleder meg ikke til å bli skjært i for det har jeg mareritt om men til å bli ferdig. 

For en lykke dag i går.....

I går kom brevet fra Ahus jeg har ventet på. Keisersnittet er blitt flyttet ennå nermere enn forventet. Ja gladere går det ikke an å bli akkurat nå, bortsett fra den dagen dette er ferdig da. 

Keiseren kommer 11.juni. Jeg ble så glad at jeg blåste i hele diabetes og tok en vaffel he he. Måtte jo feire litt da ;-D

Så da må jeg inn på fredagen før for å ta blodprøver. Jeg var på jordmortime i dag og hun sa jeg kom til å bli prioritert den dagen pga diabetesen. Man kan jo risikere å måtte vente til dagen etter pga hastekeisersnitt osv. Men nå blir det på samme dag som sistemann hos broderen. Lille Selma, men det får vi ikke gjort så  mye med. Litt dumt at de får bursdag på samme dag da men...

Fikk beskjed om at sambo måtte spise frokost før keisersnittet. Ikke noe sympati fasting den dagen. De er jo redd han skal gå i gulvet under operasjonen. Men han måtte sitte helt rolig og ikke reise seg opp, da kunne han se noe han ikke ville se og det var da de var redd han skulle gå i gulvet. Han får komme inn etter at spinalbedøvelsen er satt. 

Jordmor mente det ble spinalbedøvelse. Det var fordi det var lettere og finne "rommet" hvor spinalveksen ligger, det var større. Den virker bare i 2 timer. Epidural er visst en slange som ligger der som de kan fylle på med mer smertestillende etterhvert men den er vanskeligere å finne og de roter litt mer (??). Jeg har jo hatt postspinal hodepine før. Da de mistenkte hjernebetennelse. Det var noen "elever" som skulle ta ut spinalveske men bommet 4 ganger og da blir hullet så stort at det lekker ut veske og du får den værste hodepinen som finnes. Så håper jeg ikke får det igjen. Men jordmor sa det var lite trolig. Jeg fikk som regel en erfaren lege som satte denne sprøyten på slike opersajoner. 

Så nå er det bare 26 dager igjen ;-)

I dag måtte jeg ut...

Etter mange dager inne måtte jeg ut å gå en tur. Jeg skulle gå til toppen, der det gamle branntårnet har  stått. Halveis fikk jeg en ide om at sambo skulle ta et gravidbilde når vi var på tur. Men guuuud....når jeg fikk se bilde så fikk jeg sjokk. Jeg føler meg akkurat sånn som h*n på bilde ha ha   Makan altså, speilet i gangen juger så det suser. Det må jeg ha i minnet he he

Og dere som har fulgt bloggen vet hvilke problemer jeg har med tarmen....  Når jeg er på løpetur har jeg jo alltid med drikkebelte. Der har jeg alltid dopapir. I dag hadde jeg bare tlf i lomma. Jeg hadde vært på do 3 ganger før på morningen så jeg tenkte vel at det var nok......neida. Nesten på toppen måtte jeg plutselig igjen. Herregud er'e mulig lisssom... Men ut i lyngen måtte jeg. Og hva skulle jeg tørke meg med???? Ehhhh lyng uten blader??? Steike meg altså. Fant ut at jeg rett og slett bare måtte i dusjen når jeg kom hjem...ja ja sånn kan det gå når man ikke kan holde seg he he (denne bloggen er ikke for sarte sjeler)

Men turen gikk bedre enn forventet. Ble ikke altfor sliten. Var jo anpusten på vei oppover men det gikk bra ;-)

Nå må jeg stryke bunadskjorta til min datter som kommer på besøk på tirsdag. Og i morgen er det spådd knallvær. Da må jeg kanskje prøve å få litt roser i kinna. For denne gravidgløden ser fraværende ut he he

Nyrebekkenbetennelse eller nyresten....vondt var det hvertfall..

Det begynte sakte men sikkert. Og natt til fredag fikk jeg en viss anelse. Jeg testet hver gang jeg tisset om natten. Og det slo ut på 2+ på blod hver gang. Og i løpet av fredag ble jeg verre og verre. Det ble vondere og vondere ut over kvelden. Klokken 21 hadde jeg så vondt at jeg ikke orket mer. Jeg hadde igjen noen tabletter av Selexid og tok dem i desperasjon. Jeg tok også 1 1/2 paralgin forte (noe jeg ikke har tatt på flere måneder). Så bar det i seng. Jeg klarte ikke sitte rolig lenger. Jeg fløy oppe mange ganger i natt. Klokka 05 sto jeg opp og tok en ny Selexid. Og når jeg sto opp i dag tidlig var jeg mye bedre. Og jeg har ikke hatt smerter i løpet av dagen i dag. Så noe må Selexiden ha gjort. Men nå har jeg bare 1 tablett igjen. Jeg skulle hatt noen flere men orker ikke mase på Aage om mer. Og på legevakten orker jeg ikke sitte nå, så det får bære eller briste. 

Vi dro på Strømmen for å spise middag i dag. Deilig å slippe å lage selv. Vi kjøpte ny printer da den gamle var ødelagt. 

Vi måtte innom butikken for å kjøpe middag for i morgen. Der så jeg plutselig min lille nevø sammen med broren min. Og når han fikk se meg kom han løpende og kastet seg rundt halsen min og klamret seg fast. For en god følelse <3 Vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Og han venter veldig på at lillegutt skal komme ut. Og at det skal skje rett rundt bursdagen hans er ekstra spennende. 

Nå har sambo reist på puben, og jeg sier bare nyt de siste 4 ukene med lange sykkelturer og en øl på puben. Det blir en "liten" omveltning for ham  snart he he

Les mer i arkivet » Oktober 2018 » September 2018 » August 2018
Eggdonasjon i siste sving

Eggdonasjon i siste sving

48, Fet

Jeg er ei dame på 47 som fant drømmemannen litt sent. Jeg har 2 store barn fra et annet ekteskap men min nye samboer har ikke barn men har et stort ønske. Dette blir en blogg om veien mot vårt mål....ønskebabyen ;-) Vi har vært 4 ganger i Danmark for vanlig ivf uten lykke. Derretter gikk turen til Riga for eggdonasjon. Ble gravid på første forsøk men spontanaborterte i uke 7. Vi skulle ha eggdonasjon i Barcelona i juli men ble gravid med hjemmelaget spire i mai. Dette gikk galt og endte i abort. Ble gravid med ED i Barcelona. Men jenta vår døde i uke 16. Fødte henne på lillejulaften 2016. <3 Vi har prøvd et fryseforsøk og et ferskforsøk til i Barcelona uten hell. Så gikk turen til Ava Peter I Russland ;-) Da ble det baby på første forsøk. Emil ble født 11.06.2018

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker