På disse bildene skiller 26 kg. Det var før det værste hormonkjøret begynte. Til sommerferien på Kreta hadde jeg jobbet knallhardt med PT for å kunne gå i bikini. Jeg stiller litt høye krav til meg selv, men når jeg tittet rundt meg kunne jeg roet litt ned…de fleste damer var mer utrent enn meg. Men jeg skal innrømme at jeg alltid har vært i overkant oppatt av å se tynn ut. Og jobben har vært ganske lett da jeg ikke har hatt anlegg for å legge på meg, før hormonkurene.
Dette har satt seg litt i hodet nå da jeg vet hva for en møkkajobb jeg har foran meg fra juni av. Så slik kan kroppen se ut når man går på mye hormoner for å bli gravid. Jeg gjør overhodet ingenting for å slanke meg nå, det er ikke tiden for det når man går gravid. Det viktigste er at mini har det bra. Men skal innrømme at dette blir tungt fysisk. Det er veldig tungt å reise seg, bøye seg, drive husarbeid osv. Det er mest uvant da jeg har vært liten og nett og rask i vendingene
Jeg gruer meg for å legge ut magebilde. Det er skikkelig skummelt. Synes ikke det er gøy i det hele tatt. Trodde jeg kom til å bli pent gravid med en liten kul. Men føler meg som et monster som er i ferd med å explodere. Her er jeg allerede 22 kg over normalvekten min.
Man hører at gravide er så vakre…har så fin glød, så fin hud, så fin mage….nei nei nei…..det er ikke slik. Det føles helt grusomt akkurat nå. Har ikke lyst til å kle av meg for sambo engang. Men dette er den nakne sannhet. Jeg vet at det er dette jeg har ønsket meg hele tiden. Men nå er det nedtelling til juni. Jeg er drit lei av å ikke kunne få skikklig smertelindring for migrene/hodepine og nyrestein. Men det er jo ingen vei utenom nå. Det må bare gå sin gang.
I går gikk det i ett. Orket ikke blogge om det engang. Min datter kom på besøk på lørdag og lå over til søndag. Vi skulle bake boller. Jeg fikk kort der det sto at hun skulle spandere lunsj på meg i Oslo litt senere 😉 Vi er glade i å se på OL og skigutta og skijentene. Så da måtte jeg opp kl 07:30 for å sette bolledeig. Når fastelavensbollene var ferdige dro vi til mamma. Måtte feire henne også. Koselig med boller og krem sammen med datter og mor.
Så måtte snuppa mi på fotballtrening i oslo så vi måtte kjøre henne til leiligeten hennes i Vika. Vi tok med oss 12 stoler som de hadde lånt til inflyttningsfest. Så bar det i middag til svigers. Alle må få sitt. Hadde med boller dit også.
Så kom min svigerinne på besøk for å låne masse pynt til styling av leilighet, hun plukket ut det hun vil bruke så skal jeg inn i dag og style for henne. Hun skal slege leiligheten sin nå.
Jeg har kjent masse liv lørdag og søndag. Det er en helt ubeskrivelig følelse når han baser der inne.
I går ble jeg meget bekymret etter mange timer uten liv i magen. Selv ikke cola og søtsaker hjalp. I de siste ukene har jeg kjent så mye liv at jeg ikke har vært så bekymret. Og da ble jeg helt fra meg når jeg ikke kjente noe på 6-7 timer. Googlet og brukte doppler. Selv etter at jeg kjørte sønn min på fest i 12 i tiden kjente jeg ingenting. Etter at jeg la meg kjente jeg kanskje noe vagt der inne.
Men i dag har jeg kjent masse liv igjen. Jeg tror han har snudd seg litt. For nå er sparkene veldig anderledes. Før hadde jeg spark langt ned i magen og ganske rett ned men nå er det mer inn mot ryggen og kanskje litt oppover…
Har heavy smarter nå. Denne stenen blir hard å få ut…
Det blir ikke så mye blogging om dagen. Jeg har fått en ny nyresten. Jeg har til tider fryktelig vondt. Jeg går inn i min egen boble, da jeg ikke kan ta så mye smertestillende. Denne er vondere enn forige gang. Så håper det går fort over.
I dag har jeg vært hos kiropraktoren igjen. Jeg våkner midt på natten nesten hver natt og er stokk stiv i nakken og det er vanskelig å sove. Før kunne jeg jo medisinere meg men nå må jeg liksom bare holde ut. Jeg begynner å bli sliten av alle smertene.
I går kom min datter på besøk, da hun skulle i en begravelse. Hun reiste hjem i ettermiddag for å dra på Kygo konsert men kommer igjen i morgen. Da skal vi kose oss med pizza 😉
Til uken skal vi kjøpe maling til barnerommet. Jeg har flyttet om rommene. Flyttet sønnen min til et annet rom. Blir moro å male der. Det blir en fin grønnfarge på en vegg, og en litt lysere på en annen vegg.
Vi skal også inn til Lørenskog og bestille vogn, se på bilsete, seng og vippestol 😉 Det blir koselig. Mini sparker masse om dagen. Eller i dag har det vært litt stille men han begynner nok å “trene” igjen i morgen ;-D
Jeg har skrevet om dette før, men har fått et spørsmål om hva jeg tenker om det. Og jeg kan godt skrive om det igjen. Antagelig er det en journalist som spør. Da det skal legges frem et forslag om eggdoansjon skal bli lov i norge. De aller fleste partier på stortinget er jo imot. Dette mener jeg grunner kun i uvitenhet. De aner ikke hva det dreier seg om. Og da vil hylekoret starte med å si at “det er ingen menneskerett å få barn”. Nei det er ingen menneskerett, men det er det mye annet som ikke er også, men vi gjør alt for å få det til likevel.
Det startet med 4 forsøk i Danmark med egne egg. Legen på Ahus hadde nok skjønt lunta for lenge siden, mine egg kunne ikke brukes. De hadde gått ut på dato. Da jeg var på samtale med ham, ymtet han spakt frempå om vi hadde tenkt på eggdonasjon. Og jeg bare sa “nei nei det skal vi ikke ha”. Men allerede på vei ut i bilen grodde spiren i mitt hode. Jeg ga beskjed til Danmark om at vi hoppet av prosessen. Da spurte damen om vi kunne tenke oss en dansk donor. Hun hadde en vi kunne bruke og som passet til oss. Jeg brukte et døgn på å google meg opp. Leste om klinikker i utlandet, damer som hadde gjennomført, og amerikansk dokumentasjon om hvordan donorbarn hadde det etter slik behandling. Og når jeg leste om sukksesraten på donor egg, var jeg solgt. Vi gikk fra 1-2 % sjanse med mine egg til 75% med donor egg. Donoren i Danmark ble syk og kunne ikke gjennomføre. Så da gikk turen til Riga, Barcelona og til slutt Russland. Vi hadde ikke god tid. Tiden rant ut i sanden og vi måtte bare hoppe i det. Og jeg angrer ikke på det i dag.
Jeg tror at barn blir formet av sitt mijø. Ja dette barnet har gener fra en annen dame. Og selvsagt tenker jeg på hvordan hun er og hvordan hun ser ut. Nå har vi sett bilder av henne som barn men man forandres mye fra å være barn til voksen. Men nå føles dette som mitt eget. Og damene på FB gruppa som har barn med donor sier at det føles helt som deres barn. Og likheten er slående. Det er også lagt frem flere dokumentasjoner på at mye av mors arv går gjennom til til barnet og likheten blir stor likevel.
Tanken slår meg innimellom at dette er donorbarn. Jeg tror på åpenhet. Jeg tror at hvis barnet vet sin opprinnelse fra starten vil det ikke bli så mye problemer. Jeg tror det er mye værre hvis det i tenårene begynner å lure på hvorfor det føler seg anderledes (hvis det gjør det) og man begynner å søke. Hvis alle vet fra starten og vi snakker om dette som en helt vanlig ting blir det normalt for oss. Noen vil si at tenk om det blir mobbet på skolen. Ja da kommer ikke det bra barna. Da kommer det fra foreldrene. Hvis forelderene sitter rundt middagsbordet å snakker negativt om mitt barn fordi det er et donorbarn, vil barna sende disse signalene videre. Og når foreldre snakker om slikt bunner det igjen om uvitenhet.
Vi har allerede vært åpne om prosessen til mange. Både gjennom bloggen (som nå er kjent i bygda vår) og blant våre venner.
Dette er et ønsket barn! Jeg har jo to barn fra før med mine gener ( kan jo lure noen ganger der også om det er mine egne he he) så for meg var det ikke viktig at det var mine gener denne gangen. Det var viktigere at det var sambos gener, da de ikke har noen barn eller barnebarn i den familien. Så hvordan damer som ikke har barn fra før føler det, det må du spørre de om 😉
Dette barnet kommer til å bli elsket, er ikke det det viktigste?? Vi kommer til å ha TID, tid hadde jeg for lite av før med mine barn. Det gikk i ett hele tiden. Men det gikk bra det og, men var jo konstant sliten og hadde aldri overskudd. Satt i alle råd, klassekontakt, FAU, var fotballtrener osv. Jeg har gjort min plikt og mer enn det. Denne gangen skal jeg ikke heise armen hver gang alle andre ser i pulten og ikke vil bidra. Nei nå skal jeg være litt “gratispassasjer” som mange av de andre for 10 år siden. Ja ja tanken er god da…vet jo at jeg ALDRI sier nei til noe he he. Jeg vil jo bidra selvsagt.
Men det som opprører meg…eller gjør meg eitrande forbanna er Kristin Halvorsen og Bioteknologirådet som nå foreslår politiattest for assistert befruktning. De er så inni granskauen på jordet. Dette er for å hindre at overgripere skal få barn….what!!! De skjønner jo ingenting. Står det noe på politiattesten om dette må du faktisk være tatt for noe først da. Og for det andre, og viktigst!! Det er ingen som går igjennom en slik prosess for å får barn de kan ødelegge. En prosess der kvinnen er villig til å sette helsen på spill for å få barn. Man setter sprøyter hver dag, bruker medisiner som “ødelegger” kroppen i så måte at man legger masse på seg, blir fryktelig sliten, hissig og satt ut av spill. Ja man ofrer rett og slett alt for å få et ønskebarn. Hva med de barna som blir unnfanget på nachspillet etter julebordet….de damene blir ikke spurt om politiattest?? Det var flaks eller uflaks….??? Forskjellen på disse menneskene er at noen har et medisinsk problem. De trenger bare medisinsk hjelp for å nå målet sitt. Et ønske om egne barn.
Vi har brukt 600000,- på å få dette barnet, men det er ikke kjærnen. Fro meg er det værre at kroppen må bruke sikkert mange år på å komme seg igjen etter at jeg har født dette barnet. Alle medisiner har satt sine spor. Alle opp og nedturer psykisk har slitt fryktelig på hodet. Men det er verdt det!!! Jeg gleder meg sinnsykt til at denne gutten kommer. Og vi skal gjøre alt for at han skal få det godt.
Og mange tror sikkert at det er bare gamle damer som meg som trenger slik hjelp. Men det er feil. Veldig mange unge jenter kan ikke få barn. Og det blir kanskje ikke oppdaget før man har prøvd lenge. Og hvorfor skal de bli behandlet anderledes enn en mann som ikke produserer bra nok sæd???
Håper noen fikk svar på det de lurte på. Hvis ikke spør igjen 😉 Jeg er ikke så god på å skrive slike lange avhandlinger.
Tenk at jeg skal bli mamma i juni. Tenk at jeg skal bli mamma igjen. Jeg har savnet noen å pusle rundt. Mine barn klarer seg jo selv nå. Jeg har jo aldri kosa meg hjemme med barna mine. Aldri hatt svangerskapspermisjon. Jeg var selvstendig næringsdrivende og måtte tenke på min inntekt fremover. Det var ingen ordninger for selvstendige på den tiden. Så jeg var tilbake på jobb en uke etter fødsel hver gang. Jeg pakket opp vogna hver dag og dro av gårde. Jeg var aldri borte en dag. Når barna var syke var det mormor som passet de. Var jeg selv syk tok jeg smertestillende og gikk på jobb. Hadde jeg nyresten, gikk jeg opp til legen og fikk en morfinsprøyte og jobbet videre. Galskap vil noen kalle det. Men kanskje er det derfor jeg har gått på noen smeller nå i senere tid. Jeg har alltid bare kjørt på, aldri gitt meg.
Men nå skal jeg nyte hver eneste dag og kose meg med lillegutt. Gå turer og kose oss. Og jeg har jo bare vinterbarn. Så det blir uvant nå. Og sikkert mye lettere 😉
De ringte plutselig fra legekontoret. De hadde “skjønt” at jeg er gravid og lurte på hvorfor jeg ikke hadde kommet til legen på første oppfølgning. Men jeg har jo valgt å gå til jordmor. Og det bestemmer jeg jo helt selv. De lurte på når jeg hadde vært på ultralyd, og det hadde jeg jo vært på mandag. Og når jeg hadde vært hos jordmor og det hadde jeg jo vært på tirsdag. Så da ville hun at jeg skulle komme til fastlegen også. Ja ja jeg kan jo det og jeg. Så da skal jeg det om 14 dager.
Nyrestenen har sluppet taket. Om den har kommet ut eller tatt en pause vet jeg ikke men deilig er det uansett. Øyeinfeksjonen er ferdig og alt er vel.
Uke 21 har begynt og jeg gleder meg mer og mer. Dødfødselen lillejulaften 16 begynner å komme på avstand, selv om det er minner som aldri blir borte. Jeg er nok litt roligere nå. Jeg kjenner spark hver eneste dag, og det er så deilig. Matlysten er fortsatt ikke på topp men håper den stiger litt snart. Jeg blir liksom ikke sulten heller. Men jordmor sjekket ketoner i urinen min og det ga ikke utsalg på at jeg får for lite mat. Jeg står da “bare” tilbake med hodepinen/migeren. Den blir aldri borte, men må leve med den.
Jeg har vært plaget av veldig tørr hud siden jeg ble gravid. Ingenting har hjulpet. Men så dumpet jeg over et nytt merke for meg som heter Kiehls. Den var helt super for min hud. Deilig å føle at huden passer igjen 😉
Svigermor har bursdag i morgen. Så da skal vi dit på mat i morgen kveld. Jeg tenkte kanskje jeg skulle bake noen cupcakes. Da blir hun så glad vettu 😉
På FB gruppa vår er det spennende tider for tiden. Mange gravide, og 3 stykker som er tvillinggravide. (Og dere som gjerne vil inn og se på den, ikke bruk tid på det. Den er hemmelig ;-P )
Veldig stor økning av lesere på bloggen min, og det er jo koselig. Selv om jeg ser jo av trafikken at det er mange som bare er her for å snuse litt. Og jeg har kommet frem til at det får være greit. Nå er katta ute av sekken. Kan ikke lyve fra meg denne magen lenger.
