Vi fant klinikken søndag kveld bare for vite hvor den lå. Da vi ankom i dag, møtte vi et system som var vanntett. Vi ble tatt inn presis på klokka. Her går det BAM BAM BAM. Bare å følge med i svinga. Språket er et lite problem innimellom. Men noen av dem kan noe engelsk.
Først var det blodprøver. Hele 11 glass tok hun av meg… Sambo måtte ta 1… så gikk det til neste rom. Alt gikk helt på skinner, men ingen humor eller varme. Men det behøver vi heller ikke. Vi visste det var slik. Bortsett fra vår sjafør Leon som hentet oss på flyplassen. Han var kjempekoselig 😉
Sambo fikk beskjed om å vente på ute og jeg måtte bli med inn. Trodde jeg bare skulle snakke med noen. Men det bar rett i gyn stolen…det var jeg ikke forberedt på gitt. Prøvde å si fra men ingen reaksjon. Opp i stolen og ut med beina ja ;-D
Så på venterommet satt det mange damer, noe jeg skjønte var donorer. Så ble jeg oppmerksom på en jente, hun liknet veldig på vår donor, jeg er faktisk veldig sikker på at det var det. Fikk ikke smugtatt bilde da en ny koordinator kom og viste oss kartet til sykehuset som vi skulle til på ettermiddagen.
Etter litt mat og litt hvile gikk vi et godt stykke til sykehuset. Og jeg må si at mer effektive går der neppe an å bli. Først inn til lungerøntgen. Så inn til legen. Han hadde allerede fått svar på lungerøntgen (tok 5 min!!). Hjemme i Norge måtte vi ha ventet en uke på svar. Alle prøver var fine. Full helsesjekk med EKG og alle greier. Men en ting har de ikke ennå. Trøyer å ha på under undersøkelser…jeg måtte stå naken (bare i trusa) under både røntgen og EKG. Med alle til stede… jeg måtte bare tenke at jeg aldri skal se disse folka igjen…
Så spurte legen om jeg følte meg bra… og jeg hadde oppdaget at hodepinen kom fra bihulene.. så jeg lurte på om jeg kunne få noe for det? Men da måtte jeg til spesialist. Hun var rett over gangen, først ned å ta røntgen av bihuler, fikk svar på 3 min. Også opp til spesialist som plutselig sa at det var akkutt trangt i bihulene. Det var infeksjon. Så da smalt det fra legen at: nei da kan vi ikke operere i morgen!!!! What??? Det var jo derfor jeg kom hit!! Hadde ikke jeg sagt noe hadde det ikke blitt oppdaget da det ikke syntes på blodprøvene?? Herregud vi fikk jo drit panikk. Men vi depper ikke på forskudd, tror og håper at det ordner seg. Har fått tatt 2 doser medisin og er helt fin i hodet igjen…thank god!!
Når vi skulle betale fikk vi plutselig en diger regning. Først på lappen fra legen sto det 2700 rubler noe som litt over 300,- nkr. Men i luka sa damen 35000,- rubler. Men vi prøvde å si at det var feil. Hun forsvant…kom tilbake og kastet et kort til oss og sa bare "Get out" og viste heller ikke at dette kortet skulle brukes for å komme ut av bygningen…
Så nå er vi usikker på om de har lagt det til regninga til Ava Peter eller hva som har skjedd. Det får vi løse i morgen.
Etter dette var jeg bare så sliten og sulten.
Men nå er vi i seng, spent på morgendagen, jeg skal faste i dag igjen.
Dette ble et rotete innlegg men tok ikke med pc'n så litt lite oversikt på mobilen ;-D
Hotellet var kjempefint og rent og pent 🙂
