Når man har en blogg burde man skrive ofte, sikkert hver dag. Men denne reisen er så slitsom av opp og nedturer at det er vanskelig å ha noe å skrive om hver dag. For vår del er det jo litt for å ha en minnebok, om hvordan veien til ønskebarnet var. Det er så fort gjort å glemme hvordan det var, hvordan vi gjorde det og hvordan reisen var. Hvis vi klarer det er det jo gøy for barnet og få lese om dette når det blir voksen.
Jeg har blødd nå konstant i 4 uker. 2 kurer med cytotec. I går startet en ny stor blødning. Det er jo bekymringsfullt i og med at vi allerede står på innsett av egg om 1 1/2 uke. Jeg skal på ultralyd i dag og da får jeg vel beskjed om at det ikke kan gjenomføres, er vi heldige kan det forskyves. Kan jo hende at denne blødningen beregnes som en ny menstruasjon. Jeg har jo brukt Progynova i over en uke nå. Kan jo hende denne blødningen ikke har noe å si. Jeg er veldig spent på hva legen sier. Men er forberedt på å avbryte.
Det er dette som er så slitsomt. I tillegg til det fysiske, hormoner osv. Kroppen blir så fort sliten (i tillegg har jeg mistet mye blod nå). Kroppen eser som en bolle med for mye gjær. Og det tærer på. Jeg er vant itl å være naturlig slank men nå må jeg ut å kjøpe nye klær igjen da ingenting passer. Jeg er vant til å trene, men orker ikke nå. Psykisk er jeg langt nede. Nedturene har vært mange. Jeg har det vanskeligere enn jeg gir uttrykk for. Prøver å skjule det. Er ikke lett å være sambo heller når humøret mitt varierer noe så til de grader fra time til time. Jeg begynner å bli desperat etter å få gjennomført dette snart. Håper på noe positivt snart.
Da har det kommet svar…og dette går raskt 😉 Fikk mail med behandlingsplan for nytt forsøk med eggdonasjon.
Begynner på Progynova i dag.
Donoruttak ca rundt 28. mars
Insett av blastoer ca rundt 2.april.
Jeg er jo litt nervøs for om hvordan utfallet blir når det er så kort tid siden “tømming” av livmor nå i helgen. Men Huseby (legen på AHUS) sier det er helt greit.
Så nå blir det litt å ordne fordi påsken står for tur. Men nå er det bare å glede seg. <3
Blir nok til at sambo reiser ned alene først også reiser vi sammen tilbake etter 5 dager 😉 Jeg orker ikke 5 dager der igjen 😉
Jeg hadde på følelsen at det var noe galt her….Så jeg fikk ny time for ul på fredag. Der kom det frem at det var en stor fosterhule ennå, selv om jeg hadde blødd i over 2 uker, og formen har vært veldig laber. Og det er jo ikke så rart da kroppen har vært gravid gankse lenge nå. Legen likte ikke et han så. Så da ble det Cytotec på fredag ettermiddag og abort i løpet av natten. Det tok 12 timer før det virket og det var kjempevondt hele kvelden. Men nå er jeg ferdig…endelig. Legen mente at denne litt harde menstuasjonen var å regne som en vanlig mens så da var det bare å kjøre på og prøve på nytt i Riga.
Blir veldig spennende å høre fra dem når vi kan regne med å reise ned. Tror jo det blir ca midten av april. Og jeg kjenner at forventningene som vanlig øker ;-P
Lurer også på hvilke medisiner jeg skal gå på nå 😉 Spennende tid nå 😉
Aborten startet av seg selv for en og en halv uke siden. Jeg har blødd kontniuerlig i over en uke. Jeg er slapp og veldig sliten. Både av det psykiske og av at jeg mister mye blod. Det er tøft å være på jobb om dagen når en er så sliten. Når jeg kommer hjem orker jeg ikke annet enn å sitte/ligge/sove på sofaen. I dag hadde jeg gledet meg til en fridag helt alene. Men det hadde visst min datter og hennes kjæreste tenkt andeledes….begge er hjemme 🙁 De skulle jo på skolen men så viser det seg at begge plutselig ble hjemme. Jeg blir jo helt låst…skulle trene inne med musikk, stryke tøy med musikk og mange andre ting. Men nå vet jeg at det blir bare mas. Og jeg må gå stillt på tå til de har stått opp 🙁
Jeg har med vilje gitt meg litt tid og ikke kontaktet klinikken i Riga med tanke på nytt forsøk. Men tror jeg må sende en mail i dag og spørre litt. Lurer jo på hvor lenge må man vente på neste forsøk osv…
Håper energien snart kommer tilbake og treningsgleden jeg en gang hadde kommer tilbake 😉
Når livet går opp og ned som en berg og dalbane…det sliter på alt. Jeg var på Ahus i dag, skulle egentlig forberede medisinsk abort. Men når vi hadde tatt ultralyd, uten funn av noe fosteranlegg, måtte legen konsultere en overlege (han var spesialist inne ivf) om funnet. Han mente at vi måtte vente for å være sikre på at det ikke var noe der. Men alle symptomer er borte og jeg føler meg ikke gravid. Jeg vet vel med meg selv (og av erfaring) at det ikke er noe der. Slik var det forrige gang også. Da ventet vi en uke ekstra men det var ikke noe der. Så nå må vi vente til søndag før ny ultralyd og derretter abort. Jeg hadde liksom forberedt meg på å få det bort og starte på nytt. Det tærer på å gå med det slik. Det blir en lang uke før det blir en avklaring.
Skal på sykehuset i morgen for å få modningstabletter for abort. Men kroppen er helt uttafor idag. Veldig vondt i magen (kraftige menssmerter) og er kjempesliten. Kanksje kroppen er i ferd med å ordne opp selv??? Det er nok mer slitsomt psykisk enn man skulle tro. Og det gir faktisk utslag på kroppen. Ønsker bare å sove. I dag skulle jeg ut å trene. Men jeg sitter her fortsatt. Men har lovet meg selv å komme meg ut snart. Tok meg nå en smertestillende så da hjelper det vel litt.
Men vil så gjerne bare ha det ut nå….starte på nytt…. Har ikke hørt noe fra klinikken ennå. Hører vel ikke noe før i morgen nå vil jeg tro. Spent på å høre når jeg kan starte opp igjen. Er jeg heldig så kanskje vi kan reise ned sent i april…kanskje…
Gruer meg til onsdag. Da blir jeg hele dagen i sengen. Får bunkre opp med smertestillende, drikke og litt godis. Blir nok å sove mye. Har ikke så mye å komme med på bloggen akkurat for tiden. Finner liksom ikke på noe fornuftig å skrive akkurat nå. Men hvis noen der ute er i samme situsajson. Driver med ivf, eggdoansjon eller på naturmedtoden….feel free to ask…kanskje noen har et emne de vil jeg skal skrive litt om, noe de luerer på…skriv til meg da vel 😉
Symptomene hadde forsvunnet nesten helt. Fra å være skikkelig kvalm og sliten til å være i kjempeform på bare noen dager. Så jeg bestilte en ekstra ultralyd hos en gynekolog rett ved jobben. Han sa med en gang at her er det ingenting. Jeg skulle være akkurat i uke 7. Men han sa at vi skulle sett foster og hjertelslag nå. Så da blir det medisinsk abort på onsdag. Håper kroppen kommer seg fort etter dette. Jeg har jo gjort dette 3 ganger før og gruer meg veldig til smertene dette medfører. Men den psykiske delen tok meg ikke før etter en times tid etter at vi kom hjem. Da kom skuffelsen…veldig…
Vi vet ikke veien fra nå…hva gjør vi??? Orker vi en runde til?? Skal vi skifte klinikk eller hva gjør vi…jeg vet ikke ennå
Vi har nettopp vært på ultralyd på Ahus etter eggdonasjon 20 januar. Det var for tidig å se hjerteslag men legen sa at alt var bra og alt var slik det skulle være. Jeg har vært så bekymret for hcg nivået. Har tatt noen Clearblue digital tester og de har ennå ikke slått ut på 3+. Men når legen ikke kan se hjerteslag er det vel for tidlig med 3+ også 😉
Jeg hadde håpet på 2 babyer i magen, men vi gleder oss over at en er bedre enn ingen. 😉 Det hadde jo vært mer risiko for meg også, i min alder. Vi skal på ny ultralyd søndag 28.2 kl 9 😉 Gleder meg vilt til å se hjerteslag nå <3 Jeg hadde ikke trodd for 3 år siden at jeg skulle gå gravid igjen. Men å være 45 år og gravid….kunne ikke gledet meg mer til å møte dette nurket <3
Dere som vil være med i Facebook gruppen og har sendt meg navn, dere må sjekke FB for innboksmeldinger. Jeg spør der først for å være sikker på om det er riktig person.
Snart ett år har gått siden vi begynte prøverørsprosessen. Jeg tror ikke jeg forsto hvor stressa jeg ble av at det ikke ble noe resultat. Jeg ble nok mer og mer stresset for hver gang. Vi var i Danmark annenhver måned. Alt skulle passe med barna mine, at de var hos far. Jeg fikk sykemelding på jobb, men hadde dårlig samvittighet for det. Og den psykiske reisen var veldig tøff. Komme tilbake på jobb og være like blid, skulle prøve å oppmuntre mine medarbeidere til å selge mer, utstråle positivitet, det var veldig slitsomt.
Denne reisen, samtidig som jeg slet veldig med smerter i nakken gjorde meg fryktelig sliten. Men jeg skulle jo være flink pike på alle områder, så jeg sto på…til det smalt…
Jeg ble sykemeldt rett etter nyttår, jeg måtte bli bra slik at vi skulle få gjennomført det siste forsøket vårt som skulle være eggdonasjon. Jeg var syk en måned. Når jeg kom tilbake på jobb var jeg gravid. Nå når ting har roet seg ned, testene har vist graviditet føler jeg meg mer rolig enn på lenge. Jeg klarer å slappe av. Jeg tar hensyn til meg selv på jobb. Løfter ikke tungt, løper ikke så fort, tar litt pauser i smug 😉 Best av alt, jeg klarer meg uten smertestillende…hærlig 😉
Når jeg kommer hjem ligger jeg på sofaen. Jeg sover mye og det er helt greit 😉 Nå er vi veldig spent på ultralyden på torsdag kveld. Er det 1 eller 2 der inne??
Tenk om vi får 2…;-P
Jeg føler meg rolig nå….det er en herlig følelse…;-)
Nå er FB gruppa klar. Dette er en (hemmelig) gruppe på facebook for oss som er over 40 år som ønsker oss barn. Den er for de som prøver å bli gravide, enten ved naturmetoden eller ved assistert befruktning og eggdonasjon.
Der vil vi enkelt kunne utveksle erfaringer, heie hverandre frem eller løfte hverandre opp.
Send meg navn og bosted på en melding. (Den blir selvsagt ikke publisert). Jeg sjekker selvsagt litt bakgrunn først før jeg adder.
