Snart ett år har gått siden vi begynte prøverørsprosessen. Jeg tror ikke jeg forsto hvor stressa jeg ble av at det ikke ble noe resultat. Jeg ble nok mer og mer stresset for hver gang. Vi var i Danmark annenhver måned. Alt skulle passe med barna mine, at de var hos far. Jeg fikk sykemelding på jobb, men hadde dårlig samvittighet for det. Og den psykiske reisen var veldig tøff. Komme tilbake på jobb og være like blid, skulle prøve å oppmuntre mine medarbeidere til å selge mer, utstråle positivitet, det var veldig slitsomt.
Denne reisen, samtidig som jeg slet veldig med smerter i nakken gjorde meg fryktelig sliten. Men jeg skulle jo være flink pike på alle områder, så jeg sto på…til det smalt…
Jeg ble sykemeldt rett etter nyttår, jeg måtte bli bra slik at vi skulle få gjennomført det siste forsøket vårt som skulle være eggdonasjon. Jeg var syk en måned. Når jeg kom tilbake på jobb var jeg gravid. Nå når ting har roet seg ned, testene har vist graviditet føler jeg meg mer rolig enn på lenge. Jeg klarer å slappe av. Jeg tar hensyn til meg selv på jobb. Løfter ikke tungt, løper ikke så fort, tar litt pauser i smug 
Best av alt, jeg klarer meg uten smertestillende…hærlig
Når jeg kommer hjem ligger jeg på sofaen. Jeg sover mye og det er helt greit Nå er vi veldig spent på ultralyden på torsdag kveld. Er det 1 eller 2 der inne??
Tenk om vi får 2…;-P
Jeg føler meg rolig nå….det er en herlig følelse…;-)
Så fint at du er rolig – ikke noe er bedre enn det. Jeg er spent på deres vegne mtp ultralyden på torsdag
Glad mamma: Ja det er ikke noe tvil om at jeg er gravid i alle fall ;-D Vi er kjempespent, blir det en er det greit, blir det to er det også helt greit ;-D
Super spennende! Er spent på ultralyden også! Og så deilig at du har falt litt til ro!
45+: Ja deilig og ikke kjenne på stresset hele tiden…;-)
Spennende blogger du har
Helene: Tusen takk Helene
Skriver ikke så ofte som jeg burde, men føler jeg må ha noe å komme med når jeg først skriver 