Dette er sykkelen jeg fikk av min kjære bare måneder etter at vi ble sammen. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg trodde han tulla når han sa denne var min. Når jeg traff ham hadde han er flunka ny racer inne på soverommet. Han hadde aldri brukt den. Fordi han likte best offroaden. Men nå hadde han kjøpt en til meg også så da kunne vi sykle sammen.Den kostet 17000,- på salg…. Og det ble mange fine turer. Men etterhvert tok et annet prosjekt over. Prosjekt baby…og da ble det ikke prioritert tid til landveissykling mer. Så da har vi 2 fine dyre landeveissykler stående i garasjen. Disse må vi selge nå.
Han har også en motorsykkel som han nå selger istedet for å ta opp mer lån.
Den er ikke akkurat slik som på bildet, men ligner. Den har støvet ned i garasjen i 4 år. Så nå må den vike for nye viktige prosjekter.
Volvoen ryker også nå. Den hærlige store volvoen. Men en slik kan vi kjøpe igjen senere. Vi må ha en billigere bil nå.
Det er hva vi velger og ofre akkurat nå. Men det gjør ingenting. Det er bare ting…. Vi har fortsatt offroadsyklene våre, de selger vi ikke.
Nå har jeg tid på meg til nok en gang prøve å komme tilbake på sykkelsete. Jeg gleder meg. Bare sola kommer nå… Jeg skal også ned på treningssenteret igjen. Må bare finne styrke og motivasjon til å starte igjen. Hente litt ekstra krefter. Jeg har ikke hatt krefter ennå. Men det kommer seg nok. Hodepinen er tilbake for fullt og det tapper meg for krefter. Sikkert fordi mensen kommer snart. Da blir jeg værre. Fikk kjeft av legen fordi jeg hadde vært for ivrig til å prøve å jobbe. Jeg er jo pliktoppfyllende og da gjør jeg som avtalt med NAV. Men hun sa tydelig i fra at vi må tenke langsiktig. Tenke at jeg må finne ut av dette med hodepinen først. Jeg skal jobbe i mange år etter dette. Og det var jeg glad for at hun sa. Du er 100% sykelmeldt og da skal du være hjemme i ro. Sjefen din kan ikke vite hvor vondt du har sa hun. Og det er jo riktig. Hvis jeg bare blir dårlig av å gå på jobb er jo hele opplegget bare bortkastet. Jeg har ikke trent på flere uker og det kjennes. Jeg må ut i skogen igjen. Det er der jeg henter krefter, gråter litt og får tenkt masse. Også er det smertelindrene og bli varm. Blir ikke akkurat varm nå for tiden for det er bikkjekaldt ute. Men dørstokkmila er laaaaang akkurat nå. Jeg har kjøpt mer treningsutsyr som kettlbell, sklimatter, manualer, og mye annet smått, slik at jeg kan trene litt hjemme når det blir hardt å komme ut i regnet. (X-Life hadde supertilbud serru).
Vi er snart 100 damer på FB-gruppa. Den vokser og vokser. Det er gøy 😉
Og bloggen vokser og vokser, det er kjempgøy 😉 Stor takk til alle som gidder å lese om denne vinglete dama som hopper fra det ene til det andre i lynets hastighet. Jeg kaller det bare løsningsorientert he he….
Ja du leste riktig. Vi har valgt oss Ava Peter i St.Petersburg, Russland. Det er fryktelig skummelt. Det er liksom så langt unna. Et litt skremmende land. Men nå har vi fått sterke anbefalinger om å reise akkurat dit. Vi satser nå alt vi har på dette.
Jeg har lett i hele dag etter alle test resultat som vi kan sende dit. De gjør visst ting på et helt annet nivå enn andre kinikker i Europa. Jeg har lagt inn alt som kan være relevant for nytt behandlingsopplegg. De har også en egen donor bank med informasjon og bilder av donorene helt frem til 12 års alder. Og vi har funnet den donoren som vi ønsker oss mest.
Samtalen gikk kjempefint, damen er engelsk så det lettet en god del på språkfronten. Men når jeg skal fortelle om den vonde aborten før jul har jeg store problemer og gråter mye. Dette er jo ikke noe jeg snakker med noen om. Jeg bare skriver om det, og det blir helt anderledes å snakke med noen direkte. Hun anbefalte at jeg tok en prat med en terapeut som er spesialist på eggdonasjon. Og det kommer jeg til å gjøre. Hun mente at det ville hjelpe meg psykisk til å være bedre forberedt til neste forsøk.
Dette blir spennede og jeg føler meg mer optimistisk enn på lenge 😉 Mer om oss i neste innlegg 😉
Jeg skjønte det var noe i gjære når jeg måtte fly på do 3 ganger på kort tid. Så dårlig blære har jeg tross alt ikke. Men har hatt mistanke helt siden vi var i Barcelona. Så jeg spurte legen der om å få antibiotika for dette. Greit å ha på lur. Jeg har også kjøpt multistix siden jeg er veldig ofte plaget med urinveisinfeksjon. Så da kan jeg teste og behandle med en gang før det virkelig blir vondt. Det ble utslag leukocytter og blod. Så var ikke i tvil om å bruke medisinen.
Godt jeg skrev oppskrift på pakken. Fort gjort å glemme når man ikke forstår pakningsvedlegget ;-P Den smakte ikke vondt engang, smakte sitrus ;-D
Testet også for hcg på samme prøve og den var like hvit. Jeg sluttet med medisiner i går. Så venter på mensen. Jeg tar jo østrogen, og når østrogen nivået i kroppen min dropper, blir jeg kjempedårlig (migrene). Så det har allerede startet. Første migrenetablett på 3 uker. Jeg har jo renset kroppen for all medisin, noe som gikk kjempebra 😉 Så nå virker medisinen igjen. Men gleder meg allerede til disse anfallene blir mindre om en ukes tid. På mandag skal jeg ta botox for migrenen igjen. Da bir jeg nok kjempedårlig i en uke. Forrige gang var jeg så dårlig at jeg trodde jeg var blitt forgiftet av botox men det var visst vanlig.
Om en times tid får jeg en veldig viktig telefon, fra et fremmed land…. Spent på om vi forstår hverandre godt nok. Jeg skal ikke skryte på meg god engelsk, men jeg kan gjøre meg forstått. Det er bare litt mer vanskelig med så mange uvanlige ord. Men tror det kommer til å gå greit. Må gjemme meg på soverommet da min datter er hjemme i dag. Og da begynner hun bare å le av meg he he
Jeg er fryktelig spent. Jeg har sendt forespørsel til 4 forskjellige klinikker i 4 forskjellige land. I morgen skal jeg ha en samtale med en av dem. Det er skrekkblandet fryd. Jeg driver å forbereder meg nå. Skriver ned stikkord på engelsk. Det er utfordrende å skal snakke om disse tingene på et annet språk da det blir mye faguttrykk som du ikke akkurat snakker om til gud og hvermann (eller på sydenferie he he)
Jeg har bedt Barcelona om dokumentasjon på alle tester vi har utført der. Dette tar visst litt tid. Må mase litt. De er nok ikke fornøyd med at jeg maser om det før testdato. Jeg fikk en streng mail om å ikke teste mer før testdato fordi det ville gi stress. Men jeg bestemmer over mitt liv. Jeg gjør som det passer meg. Jeg har lang erfaring nå, på hvordan min kropp reagerer på graviditet. Og testen i dag var fortsatt like hvit…
Jeg avslutter herved medisinen. Ingen vits i å putte i seg masse hormoner uten grunn. Regner med at mensen kommer om noen dager. Så da vil dette ferskforsøket også bli negativt. Det er veldig skuffende. Men vi vil nå ha personlig tilpasning. Og vil teste ut mer før vi går videre. Og det er jo ikke noe god kombo fordi jeg er så utålmodig og vil i gang. Men vi har spurt om å teste embryoene for genfeil hele veien, men har ikke blitt hørt. Så blir spennende å høre hvordan denne klinikken tenker å gjøre det. Det kommer til å bli rådyrt, men dette er vår sjanse (kanskje).
Dette er spennende tider.
Ja jeg er trist over at dette forsøket også ble negativt. Men jeg gidder ikke dvele ved det. Gjort er gjort. Nå må vi haste videre. Premien venter der fremme <3
Testene i dag var like hvite som i går. Og jeg kjenner på kroppen at jeg ikke er gravid. Jada det kan fortsatt dukke opp streker, men da blir jeg veldig overrasket.
Men vi har nye planer. De er ikke spikret ennå. Så vi sier ikke noe ennå. Men nå blir det nok drastiske endringer og kanskje et bedre resultat;-)
Kanskje derfor det ikke har festet seg også, at de ikke var av beste kvalitet, selv om det var AA kvalitet.
Kanskje jeg ikke lenger klarer å feste disse embryoene?
Kanskje vi må se på embryoadopsjon??
Hodet mitt svinger nå fra å gi opp til å finne løsninger.
Har blitt anbefalt å bruke sæddonor siden det ikke fungerer. Hørt mange som har hatt mange forsøk, men når de bytter ut sæden går det bra…sambo er ikke helt der da…
Nå har jeg ikke lenger troen på dette forsøket. Jeg er så skuffet og så sliten psykisk og fysisk. Vi må nok en gang til Barcelona…jeg som er så lei av å ha livet på vent. Jeg har jo ikke gode erfaringer med fryseforsøk heller.
Jeg har kjempevondt i magen. Men det tror jeg er mensen som er på vei.
Jeg må nok innfinne meg med at prosjekt "baby" ikke kommer i havn.
Det er nytteløst å skrive til Barcelona at det er negativt forsøk da testdato er neste mandag om en uke. Men jeg har ingen tro på at det vil komme noe positiv test etter dette 🙁
Jeg er bare så lei meg på sambos vegne. Dette er tøft også for ham <3
Hva gjør det med oss til slutt? Det kan bli vanskelig å forholde seg til hverandre etter slike nedturer som har vart i snart 4 år.
Holdt meg i 6 timer. Men blendahvitt på 3 tester 🙁 Kjenner panikken komme litt smygende nå. Hvorfor vil det seg ikke.? Hvorfor vil det plutselig ikke feste seg nå?
Mange vil sikkert si det er altfor tidlig å teste men begynner å kjenne kroppen min nå. Har ikke et snev av symptomer engang 🙁
Vi hadde 30% sjanse for å ikke lykkes…går det an lissom 🙁
Det er rugedag 4 og jeg kjenner ingenting. Ikke et lite tegn på gravidiet. Ikke vondt i magen, ingen tøyinger i livmor, ikke vonde pupper, ikke trøtt…. Jeg har testet 3 ganger i dag, men får bare blendahvite tester. Vet jo det er veldig tidlig, og før har jeg testet sent på rugedag 5. Så i morgen kveld blir det spennende. Må prøve å holde meg lenge utover dagen. Det er ikke sikkert det blir positivt i morgen heller. Men jeg er jo bekymret for jeg kjenner like lite nå som fryseforsøket i mars.
Jeg er DPO 9 i dag, DPO 10 i morgen. Velig mange tester positivt på DPO 10 men mange må også vente til DPO 11 og 12.
Så nå trenger jeg all babystøv som kan blåses min vei <3
Fikk tidenes sjokk i kveld. Min bror og fru venter baby 10.juni. Og min mor fortalte meg at de ventet gutt nr 3 for en tid tilbake. Og i kveld sa han plutselig et jentenavn…Her har vi trodd gutt hele tiden også blir det jente. Det er jo kjempegøy fordi de har 2 gutter fra før. ;-D Dette er stas <3<3<3
Det blir noen lange dager og vente på å teste for hcg og positiv test. Legen sa 70% sjanse for positiv test, da er det bare 30% sjanse for negativ test. I dag har jeg vært en tur på jobb for å få tiden til å gå. Jeg ble ganske forkjøla når jeg kom hjem fra Barcelona. Det blåste surt og jeg hadde ikke tatt med meg noe skjerf. Så har hatt veldig vondt i halsen et par dager. Men det er bedre nå.
Det som er veldig trist er at hodepinen og migrenen har kommet tilbake. Jeg kunne bruke Sarotex i liten dose i svangerskapet og jeg går bare på 10 mg. Det ga meg 12 dager med fri fra smerter. Aner ikke hva som har trigget det nå. Kan jo være at det gjerne blir litt stress i hodet når det er mye som står på spill. Men håper det går over snart.
Jeg kjenner lite i magen denne gangen. Kan hende jeg kjenner litt murring når jeg har gått mye. Men fortvilende lite vondt i forhold til september forsøket. Da var jeg veldig oppblåst og hadde mye “menssmerter”. Men det behøver ikke bety noe.
Jeg er på rugedag 4 dag hvis vi teller med innsettdagen. Så begynner nok å teste i slutten av helgen. Klarer nok ikke vente lenger.
På innsett dagen tok jeg det helt rolig. Men jeg kjedet meg grusomt etter mange timer i senga. Særlig med en stor pulserende shoppingby rett utenfor vinduet. Men jeg gjorde meg hard og gikk bare over gaten for å spise pizza og rett tilbake i senga.
Nå er det helg, sambo skal på lang sykkeltur i morgen. Jeg er litt sur for at jeg ikke kan hverken sykle eller løpe akkurat nå. Men det kommer muligheter senere.
Så fort jeg vet noe mer får dere lese om det 😉 Vi hørs 😉
