hits

Der kom barsel tårene...

De ventet lenge men i kveld kom de med storm. Men jeg klarte å vente til sambo var ute av huset. Ja nå sliter jeg plutselig. Det er vel hele sulamitten som biter meg i rumpa akkurat nå. Hele den lange reisen, usikkerheten, redselen, alle vondtene...ja alt. Det har vært MYE besøk her og jeg har ikke fått ro til å finne min plass. Selv om jeg har gjort dette før ble det plutselig veldig tungt i dag, eller det har vel brygget opp i noen dager nå men jeg har ikke villet innrømme det for meg selv.

Sambo og jeg har også gått tett oppå hverandre i 5 uker nå og det er nok litt lenge i denne situasjonen. Vi trenger alle litt space innimellom.

Og inni hodet mitt i slike situasjonen blir det krise...tenker alle mulige situasjoner som kan skje. Plutselig fikk jeg panikk for å bli alene med lillegutt fordi sambo ikke ville mer...det har ikke vært noe som helst tema men inni hodet mitt krisemaksimerer jeg :(

Jeg er redd for å få fødselsdepresjon. Men nå handler vel alt bare om at jeg er på felgen. Jeg spør aldri om hjelp (klarer bare ikke). Det å fremstå som den perfekte mor, samboer og kjæreste tar på. Ingen klarer det i lengden. Men jeg prøvde lenge. Og ville gjerne at alt skulle se perfekt ut og det plagde meg virkelig mye at alle så hvor rotete vi hadde det hos oss.

Nå er det bare å håpe på at dette går fort over. Og at vi kommer ut av dette med kjærligheten i behold <3

9 kommentarer

Glad mamma

14.07.2018 kl.00:07

Kjære deg, barseltårer er vanlig, bare for å trøste deg litt 🙂 Det å ikke føle at man strekker til er vanskelig og vondt. Jeg er sikker på at du strekker til på alle måter, men at dine tanker nå er en reaksjon på alt dere har vært igjennom i lang tid - og det er ikke lite.

Jeg ville snakket om det som plager deg, gjerne med din samboer, men kanskje også med noen helsefaglige (feks helsesøster), for å unngå at det blir mer dyptgående.

Du har lov å si nei til mye besøk, for det tar mye energi. Det er så typisk at alle vil komme å se den nyfødte med en gang, for så å "bli borte". Faktisk så er det mye hyggeligere å se babyen når den er blitt større og mer våken 👍

Prat om det som plager deg, og forsøk å finne tid til litt alenetid, det er gull verdt ♥️

Eggdonasjon i siste sving

14.07.2018 kl.07:42

Glad mamma: Takk for at du alltid orker å komme med oppmuntrende ord...de betyr enormt <3

Synnøve

14.07.2018 kl.07:35

Sender deg en god klem. Kjenner de følelsene. Var der jeg og. Men d er som du sier, du er så utrolig sliten. Så mitt råd til deg. Om du klarer. Sett lista lavt. Gjør kun d du absolutt må, av andre ting enn å ta vare på deg selv og Emil. Sov når han sover. Tenk at dette er unntakstilstand ,det går over, d blir bedre. Dette er kjente råd, men noen ganger må man bare si d til seg selv likevel. Jeg er også slik at jeg får meg ikke til å be om hjelp. Jeg vil gjerne hjelpe andre,men vanskelig be om hjelp selv. Prøv tenk en dag i gangen. Og si til deg selv, dette skal gå fint. Selv om du ikke tror på ordene så si de om og om igjen til deg selv. For d er utrolig hvordan en kan snu tankegangen sin selv . Masse gode tanker og styrke klemmer fra meg til deg.

Eggdonasjon i siste sving

14.07.2018 kl.07:41

Synnøve: Takk <3 Tenk at tårene renner bare av en slik melding på morran ;-) Tusen takk for gode ord <3

Fertilitetsturisten

14.07.2018 kl.13:45

Gi deg selv tid og rom til å hente deg inn igjen, kjære deg <3 Når man er utkjørt, kommer katastrofetankene, og da er det bare søvn som hjelper. Husk at du ikke bare har vært gjennom et svangerskap, men årevis med prøving og spontanaborter i forkant, så du har lov å være enda mer sliten enn den jevne barselkvinne. Om det blir alvorlig, kan sambo i verste fall få sykemelding for å avlaste deg, men dette kan du helt sikkert få råd om av helsesøster. I barseltiden er det mer enn lov å være egoistisk.

Eggdonasjon i siste sving

14.07.2018 kl.17:34

Fertilitetsturisten: Du har rett i alt dette ;) Tenker mye på deg om dagen <3 Håper du har det greit etter forholdene ;) Håper vi sees snart ;)

Veggie

14.07.2018 kl.15:19

Hei! Huff da, sender deg trøstende tanker. ❤️

Ellen

16.07.2018 kl.22:44

Jeg har hørt at vi "slitere" oftere får fødselsdepresjon enn andre, pga den lange veien vi har måttet gå for å få barn. Man har strevd og kjempet i årevis kanskje, og når man da endelig sitter der med belønningen i armene og man kan senke skuldrene og skal slappe av og nyte babyen kan det fort bli en krasjlanding. Det er helt normalt å føle som du gjør. Snakk med noen hvis det blir for ille, er mitt råd. Klem ❤

Eggdonasjon i siste sving

17.07.2018 kl.08:07

Ellen: Er nok noe i det ja ;) Har kanskje klart meg over den værste bøygen nå...får vi håpe ;)

Skriv en ny kommentar

Eggdonasjon i siste sving

Eggdonasjon i siste sving

47, Fet

Jeg er ei dame på 47 som fant drømmemannen litt sent. Jeg har 2 store barn fra et annet ekteskap men min nye samboer har ikke barn men har et stort ønske. Dette blir en blogg om veien mot vårt mål....ønskebabyen ;-) Vi har vært 4 ganger i Danmark for vanlig ivf uten lykke. Derretter gikk turen til Riga for eggdonasjon. Ble gravid på første forsøk men spontanaborterte i uke 7. Vi skulle ha eggdonasjon i Barcelona i juli men ble gravid med hjemmelaget spire i mai. Dette gikk galt og endte i abort. Ble gravid med ED i Barcelona. Men jenta vår døde i uke 16. Fødte henne på lillejulaften 2016. <3 Vi har prøvd et fryseforsøk og et ferskforsøk til i Barcelona uten hell. Så gikk turen til Ava Peter I Russland ;-) Da ble det baby på første forsøk. Emil ble født 11.06.2018

Kategorier

Arkiv