Hos jordmor på mandag hadde symfysemålet flatet ut, men hun var ikke bekymret. Men det blir jo derimot jeg. I natt fikk jeg fullstendig panikkanfall. Våknet kl 04 for å gå på do. Han pleier å røre litt på seg da. Men nå var det helt stille. Jeg lå lenge våken for å kjenne etter bevegelser. Men etter 30 minutter sto jeg opp og drakk 2 glass cola og spiste sjokolade. Men ingenting skjedde…og paranoian ble bare større. Jeg dyttet og dyttet på ham men han var som en ungdom som ikke ville stå opp…. Jeg hadde ikke lyst til å vekke sambo da han får ennå mer noia enn meg. Så jeg ventet til klokka hans ringte. Hadde ikke tenkt å si noe men klarte ikke holde meg. Rett før kl 06 hadde jeg kjent bittelitt, nok til å bil litt beroliget. Jeg la meg og satte klokka på 8.30. Skulle la meg selv sove litt lenger siden jeg hadde vært oppe i natt. Når jeg våknet av klokka, lå jeg å ventet på at han skulle våkne for alvor. Men for meg tok det for lang tid. Så i ren desperasjon tok jeg frem doppleren. Men fant jo ikke pulsen hans. Holdt på lenge. MEN så begynte han å sparke….gud så deilig.
Etter litt mat kom han skikkelig i gang. Og igjen var han treffsikker på blæra mi he he
Nå er jeg beroliget igjen….for en stund hvertfall. Men nå er det bare 5 dager igjen til vi får møte ham <3
I går var vi på Ahus for info om keisersnitt. Vi var blant mange andre par. De pleide visst å ha planlagte keisersnitt på mandager. Da hadde de 4 stk. Vi har fått tid kl 08, men det har nok alle. En av oss får en tlf i løpet av helgen for å møte kl 07 for å være klar på opersjonsalen kl 8. Håper det bllir meg. Jeg kan jo i utgangspunktet ikke faste så lenge pga diabetesen. Så jordmor sa det var en fordel for meg.
Det er veldig sprikende info fra flere kanter ang keisersnittet så vi får bare se hva som skjer egentlig.
Så ekkelt. Kjenner til det der. Men han har nok bare et godt sovehjerte<3
Veggie: Ja han har tatt igjen i kveld 😉
Åh, der kjente jeg pulsen steig – igjen. Er tydeligvis en liten lurifaks dere snart skal få møte <3
Isabel: Uff ja han er en luring altså 😉 Bra han snart kan komme ut 😉
Ikke noe rart du ble engstelig, godt at alt er fint.
Jeg har delt med deg min erfaring med ks som utelukkende er positiv 👍😊 Planlagte ks går ofte rolig for seg, og for de ansatte er dette ren rutine. 😊
Glad mamma: Ja har deg i tankene <3 Bare leser at mange sliter etterpå 🙂
Jeg tenker at man må være forberedt på at det kan gjøre litt vondt i såret et par dager, men ta i mot smertestillende og ta de, så vil du kjenne mindre. Et ks gir deg jo et sår som skal gro, og da er det naturlig at det kan gjøre litt vondt i etterkant. Når det er sagt så har jeg 3 vaginale fødsler også, og det var jsmmen i meg vondt etter et par av de også. 😲
Jeg tenker at så lenge man er forberedt, så vil man kunne takle hendelsen bedre 😊
Glad mamma: Ja jeg har jo også et par vaginale fødsler men det føltes ikke så vondt etterpå…ellers så husker jeg det ikke he he ;-D Men å være forberedt er jo best da 😉
Da jeg tok ks var de ansatte rolige, spilte musikk, pratet og smilte.Jeg forstod med en gang at dette var ren rutine for de, og det fikk meg til å slappe av.😊
Glad mamma: Oj såpass ja 😉 hørtes jo kjempebra ut 😉
Hei igjen!
Jeg heier på deg! Nå er det ikke lenge til dere får møte lilleprinsen. Tenker det blir godt.
Ønsker dere masse lykke til!
Klem
Mammatil3: Takk <3
Det der hørtes ut som psykisk terror – ikke rart man kan bli helt sprø! Ellers har jeg akkurat hatt to lange vaginalfødsler i omgangskretsen som begge endte med klipping og sugekopp. Den ene førte dessuten til innvendig rift og sying i narkose, samt masse vondt og langvarig blødning med ditto komplikasjoner i ettertid, og den andre til feber og infeksjon underveis. Tror de fleste komplikasjonene med ks oppstår når det ikke er planlagt.
Fertilitetsturisten: Ja det er nok noe med bakterie floraen ved hasteks. Da blir det lett noe tull… Men veldig glad jeg slipper vag fødsel 😉