Jeg har skrevet dette før men det bllir ingen mammablogg. Verden trenger ikke det. Jeg trenger det heller ikke. Jeg ønsker å bruke tid på mini etter fødsel og det å skrive blogg har åpnet øynene mine for hvor slitsomt det egentlig er. Man har det alltid hengende over seg om å skrive litt hver dag. Og det er ikke lett når man ikke vet hva man skal skrive om. Ikke lett å bare finne på noe. Det skal jo helst være noe interesant også…Det skulle bare være en minnebok over vår reise, men den ble mye større enn det. Jeg trodde aldri det skulle være mer en max 10 stk som hadde funnet veien hit men det tok jo helt av.
Vi kommer nok til å legge ut et fint bilde av mini og dere får sikkert vite navnet hans men det er det. Jeg kommer selvsagt fortelle om fødselen. 😉
Men som dere skjønner så har jeg ikke så mye å fortelle om akkurat nå. Det er ikke så mye som skjer her i sofaen. Men skal prøve å få til innlegg når det er noe viktig å fortelle i forhold til baby og fødsel 😉
Dere som har skrevet mail og ikke fått svar. Da har dere skrevet feil mailadresse slik at jeg ikke får svart dere. Men send meg en ny med riktig adresse så skal dere få svar 😉
Det har vært godt å følge dine oppturer og nedturer gjennom disse årene, samtidig som jeg har gått gjennom mine. Er så glad for at vi begge nå har lykkes. Takk for din åpenhet!
Anonym: Så koselig at du også har lykkes <3 Takk for at du har fulgt bloggen 😉
Hei! Skjønner den. Blir nok travelt fremover:-) Kommer til å savne den.
Veggie: Jeg er veldig glad for all støtte du har gitt hele veien <3
Jeg kommer til å savne stemmen din, men er så glad du har lykkes endelig 💕
Rubia: Takk og jeg kommer til å savne all støtte fra deg 😉 <3
Jeg er glad vi fortsetter å ha kontakt utenom her 🌝👍
Glad mamma: Ja jeg og 😉
Hei.
Jeg tror bare jeg har skrevet en kommentar her tidligere, men det betyr likevel ikke at jeg ikke har fulgt spent med, heiet, grått ledd og heiet enda litt mer. Det har vært så utrolig fint å få følge reisen deres. Du skal ha en stor takk, fra hjertet, for åpenheten din, og at du våger være så modig. Vi har selv så vidt begynt på reisen for å få barn, og å kunne lese deres historie har vist meg at det gjelder å være tålmodig.. Tusen takk for alt du har lært meg.
Isabel: Neimen guri for en fantastisk koselig kommentar. Tuuuuusen takk for gode ord. De traff rett i hjertet og jeg fellte en tåre nå <3 Masse lykke til på deres reise <3