Når vi skrev på Facebook i desember at vi skulle ha baby, var det nok et aldri så lite sjokk for de fleste. Noen trodde det var en spøk. Men det var jo ikke så mange som fikk med seg at det ikke gikk så bra en uke etterpå. Og det er jo ikke noe vi skriver på facebook akkurat. Men det har jo blitt mange som har fått med seg at vi fortsatt prøver, og de har blitt en solid heiagjeng. Jeg har spesielt ei venninne som er veldig støttende. Hun følger alltid med, husker når jeg har time, sender alltid melding og spør hvordan det går. Det er veldig deilig å ha ei slik veninne i ryggen som alltid støtter meg. Hun kommer med blomster og sjokolade på døra når det har vært ekstra tungt. Setter utrolig pris på henne <3
Men familien forteller vi lite til. De vet vi prøver men vi forteller aldri noe. Mamma liker det ikke, hun er redd for meg og min helse. Det er et ømt tema og det blir ikke tatt opp i familietreff eller grillings. Jeg skulle ønske at mamma var glad for å bli bestemor en gang til, for det hadde vært deilig å kunne snakke med henne om det. Men jeg vet hun er negativ så da deler jeg ikke noe med henne. Jeg trenger ikke negative kommentarer oppi dette her.
I går fikk jeg en fin sykkeltur rundt i Fetsund, jeg fikk også heia på Edwald Boasson Hagen som føyk forbi. Artig å se et så stort sykkelritt på nært hold. I dag fikk jeg den vanlige søndagsrunden på 8 km. Det var herlig temperatur selv om det så kaldt ut.
Vi blogges 😉
Herlig å ha heiagjeng – det gjør nok godt når man innimellom møter veggen. 😊 Så flink du er til å sykle – det gjør godt for kropp og sjel. Håper tiden går fort til dere drar i juli. Vet du hvor lang tid det tar å få svar på biopsien?
Glad mamma: Ja det er deilig å trene 😉 blogger om trening litt senere:)
Vet ikke helt men de sier at det er operasjon på mandag og møte med lege for svar på onsdag før hjemreise 🙂