Da var vi i august og vi må begynne å tenke fremover….

Da er ferien over. 4 uker med mange opplevelser. Ikke bare gode. Det begynte bra med tur til oslo og ultralyd, vi fikk se hjertet slå. En uke senere var vi i København for å ta Harmony test. Der fant de ikke liv. Nedturen var enorm. Skulle det her aldri gå…… 

Min terapi ble trening, hard trening. Jeg hadde ikke rørt kroppen på over 2 mnd da jeg startet. Kroppen var vond og tung. Jeg løp og syklet langt. Jeg hadde lagt på meg mange kilo allerede og det blir like tungt både fysisk og psykisk hver gang. Jeg rekker aldri å komme helt ned før det er nye medisiner og hormoner. Det er tøft, mye tøffere enn jeg er villig til å innrømme. For man er ikke lenger gravid….bare tjukk…..hvertfall for tjukk til å komme inn i mine vanlige klær…

Jeg må innrømme at jeg er veldig lei denne prosessen nå. Lei av å ha vondt. Lei av aborter. Lei alt egentlig. Men det var godt å få en lang ferie sammen. Oppleve noe annet enn jeg vanlig vis gjør. Forrige uke dro vi til Sälen i Sverige på orienteringsløp. 5 dager med løp som kalles O-ringen. Kjempegøy…det var min første gang med kart, kompass, lyng, myr, høyfjell, opp og ned slalombakker, 20000 deltakere, kaos…men også masse latter og moro. Vi lå i et hus med 10 andre venner. Og venner er gode å ha. Et par av de visste hva vi drev med og det var godt 😉

Klinikken i Barcelona ville at jeg skulle begynne på medisiner på andre syklus så livmor får helet godt igjen før innsett. Så da blir det vel å dra ned i begynnelsen av oktober. Det er fryktelig lenge til og jeg blir ikke yngre akkurat. Er litt stressa på at nå må det liksom gå. Vi orker ikke snakke om hvor lenge vi tror vi orker dette. Og selv om jeg er lei, gjør dette fordi jeg elsker min samboer høyere enn noen gang <3  Jeg ønsker så hardt at han skal få oppleve å bli far. For han kommer til å bli en fantastisk pappa <3

Nå er det sykkelritt hver eneste helg i august, så denne måneden går hvertfall fort 😉

I dag er det jobb igjen. Full tid…det blir spennende med min nakke…men må bare prøve. Starter straks opp med kveldsvakt.

Lag dere en fin uke der ute <3 

Oppdateringer kommer ikke så ofte nå da jeg ikke har så mye å skrive om før neste forsøk.  Men lurer du på noe, skriv gjerne inn 😉

15 kommentarer
    1. Hei!
      Spennende å lese om deg, og trist med aborten. Masse lykke til i Barcelona neste gang. Jeg er 44år (blir 45 i desember..) og gravid.. Uke 10+0 i morra trur jeg (litt uventet gravid for å si det sånn..). Skal til lege i morgen så får jeg se da.. Lurer litt på denne duotesten jeg leser om.. Tenkte å be om dette før jeg bestemmer meg hva jeg gjør.. Vet du om de tar den på Ahus? Det er jo også et universitetssykehus.. Eller må jeg til Oslo?

    2. Mammatilsnart3?: Hei og takk 😉
      Så moro at du er gravid da 😉
      Duotest tas bare på Rikshospitalet. Den må du ta svært rask skal du rekke det, siste frist er 11+6 tror jeg…
      Masse lykke til 😉

    3. Takk… Tror jeg.. Det er litt komplisert mellom meg og mannen min om dagen da.. Så er virkelig i tvil.. Leter litt etter grunn for å beholde.. Mulig jeg blir alenemor, og tanken på det er litt vanskelig/skummel. Når det er sagt: å ta abort hvis alt ser ut til å være “bra”, er enda vanskeligere.. Derfor jeg vil ta duotest, Fant ut ved et “uhell” for 3-4 dager siden at jeg hadde positiv test da.. Og frykter jo min alder oppi dette. Har en på 17 og en på 4 fra før… Rikshospitalet ja.. Hmm.. Må vel gå det.. Tar de ultralyden på Ahus da?
      Håper virkelig at “det sitter” for deg neste gang! Det må ta på med all denne reisingen. Blir spennende å følge deg framover. Tenker at vi er like gamle vettu 👍😊

    4. Mammatilsnart3?: Uff det hørtes ikke så greit ut 🙁
      Jeg sa fra til min Sambo når vi traff hverandre for snart 4 år siden at jeg var ferdig med barn….veldig ferdig…jeg har ei på 18 og en på 16.
      Men han har ikke barn. Jeg ble raskt gravid og tok det bort, fikk helt panikk. Men så jo hvor skuffet han ble…hans eneste sjanse for å bli pappa bare tok jeg bort. Men han klandret meg ikke. Jeg hadde jo sagt fra. Men etter en stund så fikk jeg fryktelig dårlig samvittighet og sa at jeg var villig til å prøve å gjøre oss til mamma og pappa sent i livet. Så startet vår reise og nå er den altoppslukende. Men jeg skal være ærlig å si at jeg hadde aldri gjort det alene….
      Du må ha det fryktelig nå…veldig vanskelig avgjørelse å ta…ingen fasit:(
      Nei alt foregår på Riksen, først time til samtale og blodprøve, så ultralyd.
      Ja jeg er sliten nå, ikke av reisingen for vi koser oss veldig på tur. Men det er jo ventingen og nedturene som tar knekken på meg…
      Send meg en melding hvordan det går da 😉
      Og masse lykke til og sender en stor klem herfra <3

    5. Time på RH i morra for gensamtale og blodprøve. Kjenner at jeg gruer meg.. Syns alt er litt mer skummelt nå.. Og ja, det er tungt å gjøre dette alene. Klarer ikke å involvere far enda heller pga det helvetet jeg lever i, sånn mellom meg og han.. Jeg tenker mye.. Gråter litt.. Men er mest lei meg for at jeg sitter alene i denne situasjonen nå.. Takk og lov at jeg har min 4 åring her! Han er nok i bunn og grunn årsaken til at jeg orker å stå opp av senga om dagen nå.. (Var ikke meninga å klage..)
      Uansett: oppi alt dette så tenker jeg faktisk og på deg/dere. Håper virkelig ting skjer i september! Krysser fingrene for det iallefall!

    6. Mammatilsnart3?: Uff så leit 🙁 utrolig vondt at du har det slik nå, du skulle jo ha gledet deg over dette underet <3
      Men må jo være fryktelig vondt for deg å stå alene i dette. Blir kanskje godt å få snakke med noen i morgen 🙂
      Men det er lov å klage over din situasjon nå, tror alle hadde gjort det.
      Kanskje det vil gå bedre en du forventer ? Skjønner at du gråter litt og jeg, det hadde sikkert jeg også gjort <3
      Men håper at alt står bra til med babyen i hvertfall 😉
      Håper mannen din snart snur og at dere kan gjøre dette sammen 😉 <3
      Masse lykke til i morgen og hold meg oppdatert. Fint å høre hvordan det gikk 😉
      Stor klem

    7. ❤️💜❤️💜
      Tusen takk for varme ord! Ja, jeg skal holde deg oppdatert vettu.. Er nok fortsatt litt ambivalent ifht graviditeten da m tanke på det jeg opplever m han jeg er gift med.. Men jeg vil kjempe.. Og kanskje det beste iallefall pr.i dag, hadde vært å være alene om det, selv om det er tøft..

    8. Anonym: Synes det er utrolig at han ikke stiller opp på den samtalen i morgen da 🙁 kan jo hende han hadde snudd da 🙂
      Ja når han er slik nå så er det kanskje lettere alene men det er jo så tøft at jeg vet ikke om jeg hadde gjort det, da er du kjempetøff <3
      Men vi er ofte tøffere enn vi tror da. Jeg trodde aldri jeg skulle holde på med denne prosessen i over 2 år....så vi kvinner er tøffere enn menn 😉
      Stå på i den utrolig vanskelig situasjonen <3
      Jeg støtter deg uansett hva du kommer frem til 😉 <3

    9. Huff.. Glemte visst å identifisere meg i sta jeg..
      Han er ikke invitert i morra.. Han vet ikke noe enda. Vi kommuniserer jo nærmest ikke.. Derfor føler jeg ikke at jeg skylder han å informere ham.. Ennå.. Men det kommer.. Skulle bare ønske jeg visste om han blir eller drar.. Og dette svangerskapet skal ikke være grunnen til at han blir.. Evt at HAN bestemmer at jeg skal ta abort.. Derfor venter jeg. Mulig det er dumt, men det er nå sånn jeg har valgt å gjøre det denne gangen..

    10. Mammatilsnart3?: Dette støtter jeg fullt ut. Jeg hadde nok også tenkt slik. Han kan jo ikke bestemme hva du gjør med ditt liv og kropp!!!
      Han fortjener ikke å vite noe…så enig med deg <3
      Tenker masse på deg og sender masse lykke klemmer og gleder meg til å høre hvordan det gikk i morgen 😉

    11. Igjen: tusen takk! 💕
      Jeg sliter voldsomt om dagen, det skal jeg ikke legge skjul på.. Og hadde dette vært barn nummer 4 el 5, så hadde ting vært annerledes.. Men hele mitt liv har jeg tenkt…følt…og trodd at jeg skulle ha 3 barn.. Dette er derfor liksom den som mangler..hvis alt er bra med den da.. Det er synd jeg befinner meg i denne livssituasjonen, men man må vel bære den børa man blir utdelt.. Og mannen min? Jeg elsker ham mer enn det som er smart, tror jeg! Jeg vet ikke hva som skjer med oss, men ønsker snart en avklaring, uansett hva som skjer.. Men han har en masse krav til meg nå som jeg vet jeg ikke klarer å innfri.. Så sånn sett er det kanskje best for meg om han går, uansett hvor høyt jeg elsker ham, uansett om vi har ett..kanskje snart 2 barn sammen.. Huff igjen! Ikke meninga og klage! Ta vare på kjærligheten sier jeg bare! Den er savnet her… 😥

    12. Mammatilsnart3?: Uff ikke godt for deg å ha det sånn 🙁
      Vanskelig å gi råd også. Jeg har jo aldri fått så mye kjærlighet som nå…
      Men du kan jo ikke innfri alle krav fra ham, det blir jo helt feil…kjenner jeg blir en tanke provosert, det er for egoistisk…
      Men hvordan gikk det i dag? Venter spent…
      Klem <3

    13. Hei igjen
      Nettopp hjemme nå.. Har tatt blodprøve og hatt denne samtalen. UL ila 1-2 uker ca. Vet vel mer da…men er kanskje med på fostervannsprøve dersom prøvene tilsier at mer bør sjekkes.. Du sier det jeg tenker om forholdet, og jeg er så enig! Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt ham på en måte som gagner meg..og lillegull.. 😔 Han kan nemlig lage mye faenskap om jeg bare hiver ham ut..
      Savner veldig en arm som holder rundt meg nå ja..for dette er tungt på mange måter.. Du er heldig sånn sett! Masse lykke til i Barcelona! Jeg skal prøve å oppdatere deg når jeg vet mer assa.. Men nå er det enda litt i det blå, for å si det sånn.. 😱😱😱

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg