Jeg var sliten og i dårlig form da jeg kom hjem fredag ettermiddag. Lunta var kanskje litt kort….jeg tenner rimelig fort ellers også men med disse hormonene innabords er jeg et fyrverkeri…..:(
Det begynte når vi flyttet hit for 2 år siden. Vi fikk høre av en nabo at naboen vi har over veien er så redd for lyd. Ungene blir redde og hun får ikke sove. Så vi tok hensyn så godt vi kunne. De har soverommet rett ut mot vår parkering og det er jo tett mellom husene. Så jeg var kjempenervøs hver gang jeg skulle ut å hente mine unger på fest ol litt sent på kvelden…de legger jeg jo kl 21 hver kveld (??) Så jeg maste veldig på ungene at de skulle være stille og ikke prate og slenge i dører osv. Så kom min sønns kamerater med motorsykler hvor de kan bråke en del, da kom hun ut og kjeftet på dem. Dette gjentok seg flere ganger. Jeg løp jo ut hver gang for å få dem til å stoppe motoren…herregud jeg var så stressa på det her….:(
Men så toppet det seg altså på fredag….min sønn skulle fikse noe på mopeden sin og hadde motoren i gang i ca 3 minutter og ruset litt kl 14 på dagen!!!!
Da kom hun bort å kjeftet på ham fordi han hadde vekket ungen hennes….hvem 16 åring tenker på at det ligger en unge i en vogn innenfor hagegjerde da…det er jo vogner i hele rekka her….og 3 minutter….herrejesus da tåler de ikke mye. Hadde jo skjønt det hvis det var kl 22 på kvelden…det hadde vært uakseptabelt…
Så jeg ble fly forbanna. For en gang skyld skulle ikke guttungen få kjeft. Så jeg skrev et håndsskrevet brev, altfor skarpt og la det på trappa til naboen og ventet på reaksjon. Og den lot ikke vente på seg…..
Hun kom med mannen sin og lurte på om jeg hadde skrevet dette. Det måtte jeg innrømme at jeg hadde. Og hun ble fryktelig opprørt over at jeg hadde skrevet at hun var “gatas skrekk” i forhold til lyd, noe jeg forstår. Jeg hadde ikke takla det så bra selv… Våre menn ble buffere og de roet gemyttene. Hvorav nabomannen sa at vi skulle leve livet vårt som vi ville og ikke ta hensyn til dem. Han synes det var et forferdelig brev men at jeg fanget hans oppmerksomhet, han ga tommel opp for det… Han hadde lagt merke til at guttungen hadde skrudd av motoren i svingen her og trillet inn så det var helt fantastisk bra…
Men nabofrua var jo i fistel når hun gikk og kastet seg over sin nabokone når hun kom hjem for å høre om hun var gatas skrekk… Hennes nabo sa da også at hun måtte tåle mer lyd når vi bor så tett..
Vi blir sikkert ikke kjempegode naboer etter dette men det var vi jo ikke fra før heller…
Men jeg har lært en viktig lærepenge….ikke gjør slikt i fullt sinne…vent litt…..jeg angerer jo på at jeg var så skarp…men gjort er gjort og spist er spist…..
Jeg legger meg langflat og har tenkt å be om unskyldning når det passer seg…..;-)
