Jeg fikk melding kl 10 i dag av Dr. Huseby. Hcg hadde steget fra 410 til 630. Jeg ble jo litt redd da jeg leser på netttet hele tiden at hcg skal doble seg på 48 timer. Men han mente at det kunne man ikke forvente. Så da må jeg slå meg til ro med det. Han skrev han var fornøyd så da er jeg fornøyd.
Ellers kan jeg sovne i stående stilling. I dag måtte jeg lure meg til en liten 5 minuttters pause på jobb. Jeg går og løper hele dagen i apoteket så jeg blir litt sliten akkurat nå. Jeg er jo vant til å trene litt så er jo uvant dette her. Jeg satte meg foran pc’n min (sitter med ryggen til de andre) så da måtte jeg bare lukke øynene litte granne….he he kunne faktisk sittet der å sovet…,-D
Disse utrogest tablettene er jo rene “narkoen” jeg blir jo helt stein av dem. Helt susete i hodet og vannvittig trøtt. Sovner alltid 1 1/2 time på sofaen etter middag. Tør ikke ta hvis jeg skal kjøre sent altså, skal ta 3 stk kl 22 på kvelden og sovner som en stein igjen.
Fikk beskjed fra klinikken å bare fortsette med medisinene, de var også veldig fornøyde med svarene i dag 😉
Gleder meg til helg nå…sove..sove…sove….zzzzz hi hi
Så fin stigning, og så herlig med å ha sms utveksling med legen 🙂
Slitsomt å være så trøtt hele tiden. Har du fortalt noe til barna dine ennå? De lurer vel kanskje på hvorfor mamma er så trøtt, zzznork 😉
Glad mamma: Ja føler meg griseheldig som bare kan sende melding så får jeg prøver og ul og alt mulig 😉
Nei har ikke fortalt noe ennå. Hun største vet jo hva vi har gjort men hun vet ikke at vi har lykkes. han minste venter jeg så lenge som mulig, da jeg ikke vil at faren dems skal vite det før jeg må.
Hun største har jo sett alle tabletteskene mine og lurte på her om dagen hvorfor jeg var så sur, om det var di tablettene…knis…mor har vel vært litt sliten da. Men hormonene hennes er jo ikke lette di heller da….hun fyrer rimelig kjapt når det ikke går hennes vei he he…;-D
Åh… så bra med stigning, så utrolig spennende dette, men slitsomt å være så trøtt. Trøtt pga svangerskap og i tillegg trøtt av medisiner.
Tenåringer i hus: åh ja, kjenner igjen det. Jeg har liksom tre, selvom minste bare er 11 så er hun jammen ganske tenåring hun også. Hørte en undersøkelse på radio her om dagen, avstemming blant familier om hva som var verst, å ha småbarn inkl. nattevåk eller tenåringer. Sistnevnte kom på topp… Jeg vet ikke, det er jo slitsomt på veldig forskjellige måter, men at det er utfordrende på en helt annen måte med tenåringer – ja det er sikkert 😉
Ellers er jeg virkelig gått litt i tenkeboksen. Var nok kanskje litt mer skuffelse å ikke være gravid enn jeg først trodde – man skrur seg jo litt opp (kjenner det sitter i litt), men samtidig så var det også en god realitetsorientering. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er SÅ frustrerende når “kroppen” ikke lenger er som den alltid har vært, og man ikke kan forutse hva som skjer. Man har jo vært vandt med en kropp og system som i over 30 år har fungert på samme måte. Nå oppdager jeg mer og mer at slik er det ikke lenger. Før har jeg alltid blitt gravid på første forsøk, mensen har kommet og gått på samme måte, etc. Nå, ja nå lever “vi” (kroppen min og meg) visst litt forskjellige prosesser. Mens menn, ikke nok med at de slipper mens etc., men jammen slipper de også unna dette 😛 Det forstår jeg jo fra naturen side (noen må jo leve lenge nok til å ta seg av en evt. unge), men samtidig føles det urettferdig. Det er jo nå jeg virkelig føler meg 100% klar for å få barn! Vel, vel… bare noen frustrasjonstanker fra meg.
Vi er jo ikke helt i samme situasjon som deg og så vidt jeg har forstått Astrid eller B2B også (?), da både jeg og sambo har barn fra før. Vi ville jo bare så gjerne ha et barn sammen. Sambo mener vi kan adoptere, og da har jeg måttet forklare ham at det er vi alt for gamle til 😀 Så nå forsøker jeg å fortelle ham at da kan vi vel like gjerne “adoptere” ett egg f.eks. 🙂
45+: Hver sin alder sin “sjarm” sier jeg….de er så forskjellige bekymringer og dilemmaer og gleder for hver alder. Jeg synes det var mest slitsomt med en på 1 år og en på 3 år…da var jeg på mitt tyngste. Alle var slitne og sultne etter barnehage og jobb. Men tenåra er jo slitsomme på andre måter kanskje ;-D
En kropp som ikke fungerer som før, ja slik er det dessverre. Men like frustrerende…og man blir så lei seg over det. Jeg skjønner din frustrasjon. Jeg var også veldig lei meg da jeg forstod at min kropp ikke ville som jeg ville, uansett hva jeg gjorde. Jeg er en person som ikke ligger nede mer enn par dager av gangen. Da tar jeg meg en løpetur…gråter litt og velger å kjempe videre. Jeg er veldig løsningsorientert og har sterk vilje, så jeg VIL alltid finne en løsning. Og jeg dveler aldri ved magefølelsen, er den god går jeg for den med en gang. Venter ikke….
Jeg fortsår ikke helt tanken ved adopsjon(istedet for ED), da blir det jo ingen av deres gener da, ved eggdonasjon blir det hverftall hans gener da…det må han vel like?
Nei det er vanskelig dette her, ikke alle føler det samme. Og ikke alle er like utålmodig som meg he he…jeg blir jo helt gal når jeg ikke lykkes med ting….fort….;-D ;-D
Uansett ønsker jeg dere masse lykke til på veien til deres drømmer. Jeg tror vi er bedre rustet nå faktisk til å få barn, vi er rolige, stabile og har alle muligheter. Gjelder bare på å passe på helsen, trene, spise sunt og hvile mellom slaga 😉
45+ – det blir spennende å se hva dere bestemmer dere for. Skal du uansett nå i februar ta blodprøver for å se hvilke verdier du ligger på mtp fertilitet?
Her har verken jeg eller mannen barn fra før, men nå vil vi gjerne prøve. Var hos gynekolog torsdag, og alt så helt supert ut (ingen cyster e.l.). Trodde mandag ville bli syklusdag tre, og har ny time hos gynekolog da. Men så er det i morgen som blir syklusdag tre. Ringte klinikken i morges, og de sa at jeg kan starte på Menopur i morgen og ha scan på mandag. Så blir det ny scan fredag for å se hvordan ting utvikler seg (eller hvordan de ikke utvikler seg…). Gruer meg veldig til å sette sprøyter på meg selv, men har jo sett at “Ønsker oss barn…” sier det ikke var noe å grue til. Men første blir uansett litt skummel!
“Ønsker oss barn…”: Hvordan føler du deg? Fortsatt veldig trøtt og sliten? Vet du hvor lenge du skal fortsette på Utrogest?
Astrid: Så spennende Astrid <3 Så bra alt så bra ut da 😉 De sprøytene ser værre ut enn de er. Gå på youtube og se hvordan de gjør det. Easypeasy skal du se. Værre med symptomene. Nå reagerte nok jeg mest på den sprayen så kanskje går det kjempefint for deg 😉 Blir moro å følge deg 😉 Jeg var veldig sliten etter uka i går, sovnet på sofaen et par timer. Men i dag er jeg bedre 😉 Jeg fikk beskjed fra klinikken å bare fortsette med alle medisiner som før til etter ultralyd 😉
Send meg navn og bosted så kan jeg adde deg på den hemmelige FB gruppa 😉
Astrid: Først og fremst, så bra at alt så supert ut! Håper inderlig dere får det til!
Når det gjelder hva vi gjør videre, så er det det som er det store spørsmålet da… Jeg har alltid tenkt at jeg vil forsøke først med egne egg, men etter nedturen nå er jeg virkelig kommet i tvil. Tiden løper jo veldig fra meg da… Jeg har gynekolog time den 17/2 for å få tatt AMH, sjekke at alt ser greit ut “inni der”, etc. Tenker at jeg får vurdere veien videre litt etter dette. Tror nok jeg er ved å ha det ok med ED, men sambo er nok ikke der (enda i det minste)…