Jammen klarte jeg å holde tale gitt…;-P

Jeg har ikke arvet talegavene av min far, dessverre. Det har i stedet min bror gjort. Pappa kunne bare skrable ned et par stikkord på en serviett så holdt han den talen. Men jeg har så store nerver for å si noe hvis det er fler enn 2 til stede at jeg begynner å grine….ikke fordi jeg blir lei meg men fordi nervene setter seg på stemmebåndene…vet ikke om det er mulig men det føles slik hvertfall. Jeg har hatt lyst mang en gang å si noe men har måttet avstå gang på gang pga nerver. I konfirmasjonen til de store barna mine måtte jeg gi manus til bror eller sambo da jeg ikke klarte å gjennomføre. Så når jeg slår i glasset nå blir stemningen nermest begravelsesaktig ha ha…for da tenker folk at nå går det til helv…  he he ;-D

Men på lørdag da broren min fylte 40 hadde jeg bestemt meg. Da skulle jeg klare det. Holdt på å knekke men klarte utrolig nok å fomle meg gjennom. Han fikk jo bare småstikk da, for å være litt atal hi hi. Kunne ikke gå stien med godord for da hadde jeg knekt…;-P Men jeg er uendelig stolt over å endelig ha klart å holde en tale. 

Jeg har fått bil av sambo. Og jeg er så fornøyd…en Golf stasjonsvogn 2015 modell. Han ville jeg skulle ha en sikrere bil når jeg kjørte rundt med verdifull last <3 Det er til og med massasje i ryggen på sjaførsetet…utrolig digg. 

Nå er det full planlegging til dåp om 2 uker. Klær, mat, pynt, duker, sy navn på dåpskjolen…og mye mer. Det går i ett smell hele tiden. I dag var vi strømmen for å se om vi fant helium ballonger…og det gjorde vi he he ;-P

Også har jeg en plan…men noen som kommer leser bloggen så det kan jeg ikke røpe ennå. Det skal jeg skrive om etter dåpen hvis jeg får det til. Det begynner å haste med å få laget alt. Wæææ tiden strekker ikke til…

Også har jeg lovet å skrive om fødselen, det skal jeg. Hadde helt glemt det. Det kommer hver dag som helst, før jeg glemmer alt som skjedde. 

På onsdag var vi på 3 mnd kontroll. Nå veier han 6525 gram og er 64 lang. Han fikk 3 vaksiner. 2 sprøyter i låret og en i munnen. Han hadde skreket hele dagen og var veldig utilpass. Når vi ankom helsestasjonen ble det ennå værre. Jeg blir jo helt svett. Men inne hos helsesøster sjarmerte han henne i senk…vi sto som spørsmålstegn og skjønte ingenting… Alt var fint med lille Emil vår <3

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg