(Bildet er lånt av bukplastikk.com)
Jeg klarer ikke la være å stresse over magen min. Klarer ikke kose meg for jeg er livredd for å aldri ha midje igjen. Jeg burde jo ikke tenke på dette nå. Såret har grodd kjempefint og har heller ingen smerter. Jeg har gått lange turer hver dag i hele sommer. Men når ikke vekten rikket seg, begynte jeg med styrketrening. Tar selvsagt ikke noen øvelser med økt bukpress, slik som markløft eller vanlig situps. Er jo redd for å få brokk. Det vil jeg jo ikke ha. Men tenker konstant på om “magehenget” kommer til å trekke seg inn igjen. Jeg vet det er tidlig, men synes det skulle vært litt bedre nå. Jeg har bare et par bukser som passer, og de må jeg stappe magen nedi, noe som gjør vondt etter noen timer. Magen er jo helt rød og krøllete når jeg tar den av…
Alle sier det er for tidlig med trening etter 9 uker men jeg klarer ikke å sitte å vente på at noe skal skje. Klart alder har sikkert noe å si her. Hjelper jo ikke akkurat på at jeg snart blir 48 år…
Dette er sååå irriterende…
MEN noe veldig positivt er at progynova virkelig har kicket inn. Nå er det minimalt med svette. Litt på formiddagen, men det er sikkert bare fordi det er et lite dropp før jeg tar ny tablett. I kveld ahr jeg ikke hatt en eneste svettetokt….gud så deilig.
Det sies at østrogen kan gi ekstra bukfett…ja ja kan ikke få i pose og sekk dessverre….
Hvorfor er du sint på deg selv?
Rubia: Fordi jeg ikke klarer å slappe av og innse at ting må ta tid. Det stresser meg så mye at jeg ikke klarer å kose meg her hjemme. Alt blir bare et jag mot gamlekroppen. Men hodet og kropp spiller ikke på lag 🙁
Forstår godt at det må væree frustrerende, men har lest i svangerskapsbøker at man må regne med 8-9 mndr. før man får kroppen tilbake, og flere venninner av meg som fødte i 20-årene, sa det tok minst ett år. Vær snill med magen i mellomtiden og gi den litt rom – ta på bukser og skjørt som går opptil under armene eller kjoler med empireliv eller A-form 😉
Fertilitetsturisten: ja jeg må nok bare slå på den evinnelige tålmodigheten. Men det er så frustrerende 🙁
Synes du er flott jeg <3 Kroppen din har utført noe fantastisk og du må la den få litt tid til å komme seg. Jeg kjenner jo følelsen. Har en liten mann på 8 mnd selv og kroppen er ikke helt tilbake til normalen. Det tar tid. Nyt heller dagene, kroppen kommer på plass med tid og stunder (ikke med stress 😉
Og for en nydelig liten gutt! <3
Gratulerer!
Det blir sikkert ikke lettere av at du allerede har gått gjennom flere år der kroppen ikke har vært seg selv, så tålmodigheten er brukt opp for lenge siden 🙁 Jeg har i lange perioder bare unngått å se meg selv i speilet på badet for å unngå frustrasjon. Ingen vits i å bruke tid på å bli lei seg over noe man ikke får gjort noe med uansett. Satser på en ny giv når jeg fyller 50 😉
Anonym: Takk men det bilde er ikke av meg da ;-P Jeg prøver å tenke at det må ta tid men blir så irritert når jeg ikke har noe å ga på meg. Kjedelig å kjøpe noe nå 🙁
Alle sier det må ta tid men vanskelig å akseptere 😉
Fertilitetsturisten: Ja det er akkurat det, tålmodigheten er brukt opp 🙁 Jeg skal i 40 årslag om 3 uker og blir frustrert når ingenting passer. Klær er ikke laget for min fasong nå 🙁 hvertfall ikke klær jeg liker 😛 ja etter 50 må det jo være håp 😉
Kjenner meg igjen. Liker heller ikke utviklingen kroppen går gjennom, og jeg har 7 mnd igjen hvis jeg er heldig. Og nå er jeg henvist til sofaen. Kommer til å bli helt pudding…
Hva med en ny kjole med A form? Eller noe tynt i lag på lag?
Enig i at du må være snill med magen. Vondt både fysisk og psykisk å gå å kjenne på for mye kropp. Vær snill med deg selv 💕
Jeg skjønner deg kjempegodt! Jeg har hele tiden hatt den tanken i bakhodet da vi besluttet å prøve å få et barn. Hva kommer til å skje med kroppen min?? Jeg er liten og nett og har bestandig vært glad for at magen min ble flat igjen etter de 2 første svangerskapene. Men det er 19 år siden sist! Og jeg tenker at det ikke nødvendigvis vil bli sånn etter dette svangerskapet….. Og det stresser meg…. Vi må få lov til å ønske å føle oss vel, selv om vi har vært så heldige og fått drømmen om et barn oppfylt. Så ikke vær sint på deg selv fordi du er frustrert, det må du ha lov til å være. Når det er sagt, så har jeg hørt, og erfart, at det tar like lang tid for kroppen å komme seg tilbake til normalen, som de 9 mnd det tok å bære frem mirakelet. Så vær litt snill mot deg selv og gi det litt tid 🙂 <3 .....og i mellomtiden bør mannen din fortelle deg hvor deilig du er minst en gang om dagen 😉
Rubia: Håper jo inderlig du går hele veien nå <3 Ja må nok ut og handle både nye bukser og en løs kjole eller A-form som du sier 🙂 Takk for herlig oppmuntring 😉 <3
Nyt sofaen mens du kan, det gjorde jeg he he 😉
Newbie: Ja nettopp man må få lov å føle seg vel selv om dette er selvvalgt 😉 Jeg sier jo ut at det må ta tid men inni hodet er det «a different story» ;-P Jeg vet jo høres tullete ut men det er reelt grusomt for meg. Og som du sier vi er vant til å være små og nette. Jeg har aldri trengt å tenke på en kalori for jeg har vært naturlig tynn så jeg suger på å slanke meg. Så må bare trene det bort og da tar det lenger tid 😉
Håper sambo leser denne kommentaren he he ;-D
Ikke glem hva kroppen din har vært gjennom de siste årene. En fysioterapeut sa til meg at alt tar litt lenger tid med å få kroppen tilbake etter mye hormoner og medisiner. Prøv å nyt den utrolig søte gutten du har strevd så lenge med å få, og la kroppen få slappe av litt nå. Den kommer etterhvert👍
Anonym: Takk <3 Godt med slike kommentarer 😉
Hei!
Støtter meg til “anonym” sin kommentar her på slutten. Virkelig flott skrevet, og en flott oppmuntring til deg.
Og til slutt vil jeg bare legge til: For en flott gutt du fikk! For en premie etter alle år med jobbing for å få ham. Nyt tiden framover. Kroppen din kommer på plass etterhvert.. Månedene går fort. Før du vet ordet av det, er permisjonen over og han skal på skolen 😜 Sitter her med den følelsen jeg serru!
Lykke til! Klem ❤️
Mammatil3: Takk for koselig melding 😉 Ja månedene går altfor fort ;-P
Håper alt er bra med deg <3
Joda. Alt er bra. Begynt å jobbe igjen. Minsten har fått begynne i bhg, og 6åringen er blitt skolegutt. 🤓 Litt logistikk som må fikses og mer som må planlegges i forhold til min jobb, skole, barnehage, og fritidsaktiviteter til han på 6, men det går seg vel til. Kjenner at ting er litt tyngre nå som “gammel” småbarnsmor, enn når jeg hadde han eldste liten assa.. han har forresten startet på BI og han har fått seg kjæreste, så ting ordner seg vel for han da.. 😂😂 Masse lykke til videre til deg! 💞
Mammatil3: Kan se for meg at det er tyngre ja 😉 men godt å være i gang igjen etter ferien tenker jeg…mest for unga kanskje 😉 Det er godt når det ordner seg for de eldste barna <3