Det ble Ahus en tur i går kveld…

Det blir nok en slik mage på meg etter fødsel ha ha  ha…..;-D  

Lørdag ettermiddag/kveld la jeg plutselig merke til at det hadde vært veldig stille i magen. Jeg hadde ikke kjent liv på mange timer. Plutselig fikk jeg panikk. Når jeg dytter litt på ham pleier han å begynne å turne med en gang. Men denne gangen skjedde det ikke. Jeg drakk cola, spiste godteri men ingenting hjalp. Jeg frika helt ut. Fant frem doppleren og fant hjertelyd men det roet meg ikke ned. Jordmor har jo sagt det er er falsk trygghet. Det er bevegelser som teller. 

Jeg ringte føden og vi fikk komme inn med en gang. Jeg ble lagt på benken og koblet opp til monitoren. Jeg skal trykke på en knapp hver gang jeg kjente spark. Forrige gang trykte jeg hele tiden. Men nå var det ganske så stille. Etter en halv time kom en ny jordmor med et glass med eplejuice og isbiter. Hun sa dette skulle hjelpe på sparkene og bevegelsene. Det hjalp noe men ikke mye. 

Så når legen skulle komme å undersøke med ultralyd, kom det akkurat inn et akkutt tilfelle som måtte gå foran oss. Så da satt vi på kjøkkenet igjen da. Til slutt sa legen at hun skulle ta oss med til en annen avdeling fordi det ville ta for lang tid og vente til akutttilfelle var ferdig. Så spenningen var stor da hun undersøkte. Jeg fikk ikke se på noen skjerm. Men hun så at han bevegde seg. Alt var fint. Men han  hadde snudd seg. Han har ligget med ryggen sin mot min høyre side hele veien. Nå lå han plutselig på venstre. Og jeg hadde ikke merket at han hadde snudd seg. Hun ville jeg skulle kjenne spark før jeg la meg og jeg begynte å kjenne det allerede når jeg satt der inne på kontoret hennes. 

Han veide nå 2800 gram. Og alt var som sagt bra. Vi ble igjen lettet over dette. Hun hadde stor forståelse for at vi var redde for at noe skulle skje på oppløpssiden. Hun så av journalen at det hadde vært en lang reise for oss. Hun var veldig forståelsesfull. Og ga beskjed om at det var bare å komme inn igjen hvis vi var redde for at noe hadde skjedd. 

Nå er det bare 14 dager igjen….gud vi gleder oss til å treffe ham nå <3<3<3

3 kommentarer
    1. Huff da, ikke kjekt å bli skremt sånn, men godt dere ble beroliget da!

    2. Godt at alt er fint, og bra du har lavterskel i forhold til å oppsøke lege 👍 Tenk bare 2 uker til dere får møte gullet deres 💙

    3. Glad mamma: Det sitter litt inne for min del. Vil ikke være sånn masekjærring men nå kan jeg ikke tenke på meg men på han og da tar jeg ingen sjanser nå 😉 nå gleder vi oss sånn 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg