Etter turen til Gøteborg forsvant kvalmen helt. Jeg hadde lyst til å kjøpe doppler, slik at jeg kunne høre hjerteslag når jeg var bekymret. Den kom på torsdag, og jeg var kjapt ute for å prøve den. Men uerfaren som jeg er, førte jeg proben på helt feil sted. Altfor langt opp. Etter litt råd fra FB gruppa lette jeg mye lenger ned men fant ingenting bortsett fra min egen puls. Jeg ble selvsagt veldig bekymret.  Sambo ble også veldig bekymret, han mente jeg burde dra på ultralyd igjen. Men jeg tenkte jeg skulle ha litt is i magen. Jeg fikk nye tips igjen fra de som hadde lang erfaring med doppler. På fredag prøvde jeg igjen, men fant bare puls fra morkaken. Den har litt mer svosj, svosj lyd enn pulsen min og babyen. Så det kan bli vanskelig å finne hjertelyden til babyen ennå. Morkaken min ligger mest sannsynelig på fremre vegg og da er det vanskelig å finne lyden. Jeg må gi det noen dager før jeg prøver igjen. Hvis jeg blir altfor bekymret reiser jeg å tar en ultralyd. Sambo banna denne lille maskinen opp og ned, dyr var den og. Han mente den bare gjorde meg mer bekymret. 

På turen til Gøteborg var jeg kjempekvalm. Så bråstoppet det. Så jeg var mer bekymret for det at symptomene ble borte. På fredag kveld kom den tilbake med et brak. Måtte på butikken for å bunkre opp med frukt og grønt, det er det eneste jeg får i meg. Gikk forbi slike fylte juleegg med hvit sjokolade krem….holdt på å fylle smørdisken med en skikkelig ladning. Måtte bare komme meg hjem. 

Håper formen er bedre på lørdag, da er det julebord med jobben. Som jeg er så heldig å få komme på selv om jeg har vært sykemeldt i hele år <3

Nå er jeg inne i uke 12. Fredag er 11+1 fullgått. Så det nermer seg første milepel. Det medfører også pillestopp. På torsdag 7. des, er det siste dagen med masse medisiner. Da er det bare en gang om dagen med progestron Crinone. Ingen sprøyter og tabletter. Det blir utrolig deilig, selv om jeg er jo litt bekymret for å slutte. Men de har vel greie på dette på klinikken.