Dette er sykkelen jeg fikk av min kjære bare måneder etter at vi ble sammen. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg trodde han tulla når han sa denne var min. Når jeg traff ham hadde han er flunka ny racer inne på soverommet. Han hadde aldri brukt den. Fordi han likte best offroaden. Men nå hadde han kjøpt en til meg også så da kunne vi sykle sammen.Den kostet 17000,- på salg…. Og det ble mange fine turer. Men etterhvert tok et annet prosjekt over. Prosjekt baby…og da ble det ikke prioritert tid til landveissykling mer. Så da har vi 2 fine dyre landeveissykler stående i garasjen. Disse må vi selge nå. 

Han har også en motorsykkel som han nå selger istedet for å ta opp mer lån.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den er ikke akkurat slik som på bildet, men ligner. Den har støvet ned i garasjen i 4 år. Så nå må den vike for nye viktige prosjekter. 

Volvoen ryker også nå. Den hærlige store volvoen. Men en slik kan vi kjøpe igjen senere. Vi må ha en billigere bil nå. 

Det er hva vi velger og ofre akkurat nå. Men det gjør ingenting. Det er bare ting…. Vi har fortsatt offroadsyklene våre, de selger vi ikke. 

Nå har jeg tid på meg til nok en gang prøve å komme tilbake på sykkelsete. Jeg gleder meg. Bare sola kommer nå… Jeg skal også ned på treningssenteret igjen. Må bare finne styrke og motivasjon til å starte igjen. Hente litt ekstra krefter. Jeg har ikke hatt krefter ennå. Men det kommer seg nok. Hodepinen er tilbake for fullt og det tapper meg for krefter. Sikkert fordi mensen kommer snart. Da blir jeg værre. Fikk kjeft av legen fordi jeg hadde vært for ivrig til å prøve å jobbe. Jeg er jo pliktoppfyllende og da gjør jeg som avtalt med NAV. Men hun sa tydelig i fra at vi må tenke langsiktig. Tenke at jeg må finne ut av dette med hodepinen først. Jeg skal jobbe i mange år etter dette. Og det var jeg glad for at hun sa. Du er 100% sykelmeldt og da skal du være hjemme i ro. Sjefen din kan ikke vite hvor vondt du har sa hun. Og det er jo riktig. Hvis jeg bare blir dårlig av å gå på jobb er jo hele opplegget bare bortkastet. Jeg har ikke trent på flere uker og det kjennes. Jeg må ut i skogen igjen. Det er der jeg henter krefter, gråter litt og får tenkt masse. Også er det smertelindrene og bli varm. Blir ikke akkurat varm nå for tiden for det er bikkjekaldt ute. Men dørstokkmila er laaaaang akkurat nå. Jeg har kjøpt mer treningsutsyr som kettlbell, sklimatter, manualer, og mye annet smått, slik at jeg kan trene litt hjemme når det blir hardt å komme ut i regnet. (X-Life hadde supertilbud serru).

Vi er snart 100 damer på FB-gruppa. Den vokser og vokser. Det er gøy 😉

Og bloggen vokser og vokser, det er kjempgøy 😉 Stor takk til alle som gidder å lese om denne vinglete dama som hopper fra det ene til det andre i lynets hastighet. Jeg kaller det bare løsningsorientert he he….

Vi blogges 😉