Endelig ute i skogen. Dette har vært en forferdelig uke. Jeg har hatt sammenhengende migrene fra mandag. Har ikke orket noe som helst. Jeg er så sliten nå. Jeg vet ikke om det er ettervirkninger psykisk eller om det er nakken som er kilden. Jeg kan jo ikke lyve og si at dette ikke tar på selv om vi har vært lenge i gamet nå. Men det må man ha prøvd for å forstå. 

Jeg er smertefri når jeg blir varm av å løpe i skogen. Så i dag tvang jeg meg ut. Det var jo så deilig, i finværet. Jeg tok meg til og med 5 minutter på en krakk langt til skogs. Det var så deilig i total stillhet. 

Jeg savner å bruke kroppen som jeg vil. Savner sykkelturene med min kjære, savner løpeturene og orienteringsturene. Men jeg håper jo at vi får til dette senere når formen blir bedre. 

Jeg har et mål for neste uke: Jeg skal ut i skogen hver dag for å se om jeg blir bedre. Det er litt uvant for meg da jeg er vant til å trene mye. Og litt uvant for de jeg kjenner, for det synes jo ikke at jeg er syk. Jeg føler meg som en hypokonder, men jeg er jo ikke det. Jeg gleder meg til botox runde nr 2 da de sier at man må være tålmodig. Og det ikke virker skikkelig før 2. og 3. gang. Og det går jo 3 mnd mellom hver gang man tar injeksjoner. 

Da er det bare å håpe på finvær neste uke så det blir lettere å komme seg ut. Jeg må i møte med NAV på onsdag pga sykemelding over lang tid. Legen min skal være med så da går det nok fint 😉