Nå har vi vært i prosessen med prøverør og eggdonasjon i 2 år. Vi prøvde jo før det også men det gikk jo dårlig. Ble jo lett gravid men det kom aldri særlig langt.
Det har vært 2 lange år hvor dette har tatt all fokus, særlig for meg. Jeg har brukt all ledig tid på pc’n og googlet “alt”. Nå er jeg så lei google at jeg kan kaste opp. Men jeg føler at jeg fortsatt har mye å lære i denne prosessen. Man blir aldri utlært. Det er mye stress forbundet med en slik prosess. Man må alltid være i forkant, alltid være på, sende mailer, spørre spørsmål, dra til legen, passe på tider for å ta medisiner. For ikke å snakke om det psykiske presset. Mye opp og nedturer. Jeg har vært gravid 6 ganger. Det har vært mye håp, men det man gjerne blir mest opptatt av er nedturene. De er vanskelige. Det tar tid å komme over disse. Jeg har nok bygget opp mye sorg og frustrasjon over lang tid. Og etter den siste graviditeten kom nok det mye på en gang. Man sier at etter en slik opplevelse tar det 3-6 mnd å komme seg. Jeg har en sterk psyke. Hvis jeg ikke hadde hatt det, hadde vi ikke kommet langt. Når det har blitt konstatert fosterdød eller ingen hjerteslag, har jeg bare tenkt at nye muligheter vil komme. Men denne gangen satt det hardere fast. Vi fikk liksom så stort håp, og alle sa at nå kom det til å går bra.Vi hadde akkurat begynt og slappe av litt og glede oss litt. Men livet er ikke lett. Noen får en vanskeligere vei enn andre. Nå er dette selvvalgt, jeg gjør dette for sambo sin skyld (og min selvsagt). Jeg har jo 2 flotte voksne barn. Men jeg er vant til å lykkes med det jeg driver med og blir veldig oppslukt og innbitt på å klare dette.Og jeg vil så gjerne gjøre sambo til pappa, det hadde vært gøy. Men jeg har bestemt meg for å leve litt mer mellom slagene. Oppleve mer. Være mer aktiv blant venner….akkurat det er jeg ikke så god på. Men det har vel med at jeg orker ikke ha fokus på altfor mye på en gang.
Jeg måtte begynne hos kiropraktor under svangerskapet. Han har hjulpet meg mye de siste 3 mnd. Han har tatt tak i min medisin bruk, noe som er mye i perioder. Jeg har i tillegg til nakkeproblemene, slitt med hodepine hver dag i over 10 år. Det er sjelden jeg har en veldig god dag uten hodepine. Det sliter veldig på. Jeg tåler ikke stress av noe slag, da blir hodepinen uutholdelig. Men han har bestilt time for meg på Sandvika Nevrosenter. Første konsultasjon koster 3000,- Men jeg må bare nå. Høre hva de kan komme opp med av en plan. Nye medisiner, botox i nakken eller noe annet. Jeg har skrevet hodepinedagbok i 2 mnd nå. Så skal bli deilig å få hjelp.
I dag har jeg vært med naboen og bikkja og løpt i skogen. Det ble 7-8 km. Jeg hadde kledd meg altfor godt som vanlig og holdt på å dø av varme selv om det var kaldt. Det var deilig og nakken er jo helt fin mens jeg løper, det er så godt. Men får det litt igjen etterpå…
I morgen er det blodprøver på Ullevål. Det blir spennende å høre svar på de.
