Man blir sliten og deprimert av denne lange reisen…

Når man har en blogg burde man skrive ofte, sikkert hver dag. Men denne reisen er så slitsom av opp og nedturer at det er vanskelig å ha noe å skrive om hver dag. For vår del er det jo litt for å ha en minnebok, om hvordan veien til ønskebarnet var. Det er så fort gjort å glemme hvordan det var, hvordan vi gjorde det og hvordan reisen var. Hvis vi klarer det er det jo gøy for barnet og få lese om dette når det blir voksen.

Jeg har blødd nå konstant i 4 uker. 2 kurer med cytotec. I går startet en ny stor blødning. Det er jo bekymringsfullt i og med at vi allerede står på innsett av egg om 1 1/2 uke. Jeg skal på ultralyd i dag og da får jeg vel beskjed om at det ikke kan gjenomføres, er vi heldige kan det forskyves. Kan jo hende at denne blødningen beregnes som en ny menstruasjon. Jeg har jo brukt Progynova i over en uke nå. Kan jo hende denne blødningen ikke har noe å si. Jeg er veldig spent på hva legen sier. Men er forberedt på å avbryte. 

Det er dette som er så slitsomt. I tillegg til det fysiske, hormoner osv. Kroppen blir så fort sliten (i tillegg har jeg mistet mye blod nå). Kroppen eser som en bolle med for  mye gjær. Og det tærer på. Jeg er vant itl å være naturlig slank men nå må jeg ut å kjøpe nye klær igjen da ingenting passer. Jeg er vant til å trene, men orker ikke nå. Psykisk er jeg langt nede. Nedturene har vært mange. Jeg har det vanskeligere enn jeg gir uttrykk for. Prøver å skjule det. Er ikke lett å være sambo heller når humøret mitt varierer noe så til de grader fra time til time. Jeg begynner å bli desperat etter å få gjennomført dette snart. Håper på noe positivt snart.

4 kommentarer
    1. Kjenner meg igjen i det du skriver. Det tar mye mer på psykisk enn jeg hadde trodd på forhånd. Og så lenge man fortsetter å blø, blir man jo ikke ferdig med forrige forsøk. Jeg prøver å holde motet oppe ved å tenke på hvor utrolig glad jeg blir om vi lykkes, da vil det vi strir med nå, forsvinne helt. Ønsker deg lykke til med neste forsøk. Håper det blir sittende fast. Klem 🙂

    2. Rubia: Ja jeg tenker ofte på deg Rubia, og gleder meg enormt til å kunne si til hele verden at vi har klart det.
      Jeg var hos gyn i dag og nå var alt i orden. Så han trodde nytt forsøk ble i begynnelsen av mai 😉
      Det er fryktelig tungt å gå slik å vente, på mens og på tablettstart osv. Og det å blø hele tiden…blir jo så sliten også. Ønsker at du også får ønsket ditt oppfyllt snart <3 stor klem

    3. Du må ikke gi opp. Jeg var gjennom 5 forsøk med egg- og sæddonasjon før det lyktes for meg. Ble gravid første gangen slik som deg, men mistet etter 6-7 uker. Deretter fulgte 3 forsøk som ikke ledet til noe, før det lyktes på 5. forsøket. Nå er jeg gravid i uke 16+5 dager og det ser ut til at det skal lykkes denne gangen. Jeg håper i det lengste :-). Jeg er for øvrig 47 år og blir 48 før barnet er født…

    4. Linda: Å min gode Gud… Det er virkelig beundringsverdig altså. Jeg vet ikke om jeg orker det… Men så gøy at det kommer slike historier 😉 ønsker virkelig at dette går veien. Jeg har begynt å tro at dette ikke vil gå 🙁
      Har lagt deg til på FB 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg