Knekken kom ikke før på lørdag….


Jeg lovde meg selv å ikke gå i kjelleren når vi fikk høre at det ikke ble noen befruktning. Jeg hadde det så på følelsen. Så jeg gjorde meg hard….i 4 dager, da sa det pang. Jeg gråt mens jeg løp i skogen. Synes alt hadde gått på tverke i 2015, at jeg ikke var god nok til noen ting. Jeg er tappet for krefter. Jeg har gått fra å være en godt trent dame til et vrak som knapt klarer å løpe noen kilometer….dette tar alle mine krefter…og ingen å snakke med, ingen skal jo vite det…og ingen forstår.

Men så sendte jeg en mail til legen på Maigaard og stilte noen spørsmål. Han mente kanskje vi skulle endre hormonprotokoll. Fra lang til kort. Det blir jo spennende.

Da skal jeg ikke bruke spray til nedregulering, men vente til mens nr 2 fra nå, og begynne med Pergotime i fem dager, derretter Gonal F og litt ny spray for å hindre akkutt eggløsning. Så da gjelder det å dra seg opp etter nakken og gyve på igjen. 

Så da blir det kanskje litt før enn vi hadde regnet med. Etter vanlig plan skulle vi reist ned 14-15 desember men nå blir det kanske en uke før. Og det er jo greit. Men synes det er litt leit i forhold til arbeidsgiver, men hun er svært tålmodig og gjør alt for å hjelpe meg. Det blir leit å si jeg skal være borte en uke rett før jul….

2 kommentarer
    1. Det er interessant å følge deg, og jeg krysser fingrene. Håper det går bra neste gang, og det er fint det ikke er så lenge å vente. Både for dere og for oss som følger med på “neste episode”. Her teller vi fortsatt på knappene mht hva vi skal gjøre – men vi må telle raskt! Uansett er det litt godt å vite at det er andre i samme situasjon – mennesker som vil ha barn med egne egg, og som vil prøve å gjøre det lille ekstra for å få det til! Vet forresten arbeidsgiver om prosjektet? Du har sikkert sagt noe om det før, men jeg husker ikke. Lykke til!!!

    2. Hei Astrid 😉 Så moro at du følger med og kommer med oppløftende ord 😉
      Jeg skulle gjort ALT for å få til dette her 🙂
      Jeg måtte fortelle arbeidsgiver om det, hadde vært umulig å gjennomføre uten, både pga medisinering og hvorfor jeg er sykemeldt en uke hver 8. uke
      Hun har lagt alt til rette, jeg har verdens beste sjef. Alle på jobben vet….skrev en kjærlighets historie på intranettet….alle gråt for meg 🙂
      Hvis ønske deres er stort (det har jeg jo skjønt at det er) må dere gå for det før det er for sent. For min del har kroppen allerede begynt å bli altfor gammel med hensyn til eggene…de er skikkelig på hell 🙁
      Fort dere og komme i gang 😉 jeg skal heie på dere 😉
      Der er vanskelig når ingen vet hva du tenker på og ingen vil forstå hva vi ønsker 😉
      Go for it 😉 Lykke til til dere også 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg