Turen hjem var veldig slitsom. Vi kjørte båt til Gøteborg og var fremme der kl 24, derretter var det å kjøre hjem i ca 4 timer. Stakkars sambo var sliten som kjørte hele veien. Vi var ikke hjemme før 04:00. Bilen var full av ting vi hadde kjøpt, noe tålte ikke frost så vi måtte pakke ut med en gang.
Skuffelsen var stor over å ikke lykkes. Jeg ryddet, ryddet og ryddet…i skap og skuffer. Jeg orket ikke engang å være med på treningstur, noe jeg elsker til vanlig. Men nå har tankene begynt rundt neste prøverunde. Jeg trodde først det ble helt oppi jul, men jeg tror det blir rundt 14-15 desember. Vi bør får gjort det mens sønnen min er hos far fordi han vet ikke noe. Men å få fri fra jobb så nærme jul er ikke lett for noen av oss, familien lurer vel også. Jeg skal jo ha hele flokken julaften…;-D
Men vi har ikke lyst til vente…vi har lyst på ønskebabyen nå…..!!!
Det blir slitsomt midt i julestria, men vi får se hvilken plan Maigaard kommer opp med når mensen kommer.
Jeg er spent på hva John Kirk (legen) kommer opp med, skal sende en mail og stille et par spørsmål om hvorfor han trodde det ikke ble noe befruknting og hvorfor det ikke ble gitt Gonal F som avtalt. Det hadde vi jo god success med første gang, da ble jo begge egg befruktet uten hjelp.
Hei! Jeg vil bare si at jeg vet hva du går gjennom. Jeg selv har vært prøver i 7 år og ufrivillig barnløs. Det tok oss 5 uttak og 4 innsett før spiren satt. Ikke gi opp, det blir deres tur! 🙂
Hei Nina 😉 Det er jo helt utrolig og holde på så lenge uten å miste motet. Vi har bare prøvd i litt over 2 år…men jeg har to voksne barn men min samboer har ingen. Nå har jeg bikka 45 så sjansene blir mindre og mindre for hver måned. Men dette er så utrolig slitsomt at hadde jeg visst hvordan dette hadde blitt vet jeg ikke om jeg hadde blitt med på det.
Veldig hyggelig å få høre slike historier om at noen har fått det til. Tusen takk, det hjelper meg videre til å holde ut 😉